ENORMT KVANTUM, MEN IKKE NOK: Sjømat smaker godt og en viktig del av kostholdet vårt. Men om vi konsumerte de 2,7 millioner tonn sjømat som ble eksportert i fjor, ville vi fremdeles ikke være selvforsynt med mat - målt i energibehov.Illfoto: Alex Holm
ENORMT KVANTUM, MEN IKKE NOK: Sjømat smaker godt og en viktig del av kostholdet vårt. Men om vi konsumerte de 2,7 millioner tonn sjømat som ble eksportert i fjor, ville vi fremdeles ikke være selvforsynt med mat - målt i energibehov.Illfoto: Alex Holm

Hav- og landsiden i krangel om selvforsyningsgraden av mat i Norge

Norge var 45 prosent selvforsynt med mat i 2019. Men om vi i tillegg spiste de 36 millioner daglige sjømatmåltidene vi eksporterte i fjor, ville vi fremdeles ikke være selvforsynt.

Politikk
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
14. september 2020 13:48Oppdatert:
15. september 2020 14:29

Selvforsyningsgraden måles i kaloriinnhold i maten. Det er også mulig å bruke proteininnhold. Da ville selvforsyningen vært høgere.

Tallet «skal» være lavt

- Selvforsyningsgraden er knyttet til landbruksoppgjøret. Den er politisk og det er i «noens» interesse at den skal være lav, sier stortingsrepresentant Tom- Christer Nilsen (H).

Nilsen sitter i næringskomiteen og er Høyres fiskeripolitiske talsperson.

zoomStortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen er fiskeripolitisk talsperson i Høyre.
Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen er fiskeripolitisk talsperson i Høyre.

Det er Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, som hvert år beregner selvforsyningsgraden. I fjor ble altså 45 prosent av vårt kaloribehov dekt av mat produsert i Norge. Nibio kom fram til at om vi spiste all norskprodusert mat i fjor, ville selvforsyningsgraden blitt 86 prosent. Dette tallet kalles ofte for dekningsgraden.

Tall for landbruksforhandlingene

Avdelingsleder Lars Johan Rustad i Divisjon for kart og statistikk i Nibio, bekrefter at resultatet av det arbeidet Nibio gjør for å beregne selvforsyningsgraden blir brukt som grunnlagsmateriell i landbruksforhandlingene mellom staten og landbruksorganisasjonene.

Differansen mellom 45 og 86 prosent er i all hovedsak sjømateksport.

Ifølge Sjømatrådet ble det i fjor eksportert 2,7 millioner tonn sjømat fra Norge.

Det tilsvarer, ifølge Sjømatrådet, 36 millioner sjømatmåltider, à 200 gram, i døgnet hele året.

zoomLars Johan Rustad er avdelingsleder i Divisjon for kart og statistikk i Nobio. 
Lars Johan Rustad er avdelingsleder i Divisjon for kart og statistikk i Nobio. 

Når kaloriinnhold i maten brukes for å «finne» selvforsorsyningsgraden, blir det vi spiser av sjømat ubetydelig i forhold til det vi spiser av landbruksprodukter.

Nibio har regnet ut at selvforsyningsgraden hadde gått ned ett prosentpoeng om vi hadde trukket fra sjømatkonsumet, altså fra 45 til 44 prosent.

70 prosent selvforsynt med protein

Når energiinnhold er grunnlaget for selvforsyningsgraden, blir altså sjømaten nærmest ubetydelig.

- Ja tallene hadde blitt annerledes om vi hadde beregnet selvforsyningsgrad basert på proteininnhold fordi både kjøtt, melk og fisk er gode proteinkilder, sier Rustad.

Fiskeribladet tar i en epost til landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) opp dette med å ha en lav selvforsyningsgrad på papiret ved å bruke kalorimengde i formelen.

zoomREKORDÅR: Administrerende direktør Renate Larsen i Sjømatrådet i desember i fjor da det ble klart at 2019 ville bli et rekordår for norsk sjømateksport i verdi. 
REKORDÅR: Administrerende direktør Renate Larsen i Sjømatrådet i desember i fjor da det ble klart at 2019 ville bli et rekordår for norsk sjømateksport i verdi. 

Nibio har regnet på selvforsyningsgraden med protein for Bollestad som hun blant annet brukte i et innlegg i Stortinget like før jul i fjor.

Bollestad svarer Fiskeribladet i en epost:

«Både jordbruket med mye husdyrhold, og sjømatproduksjonen, i Norge produserer mye protein. Regner vi den løpende selvforsyningsgraden/hjemmemarkedsandelen på proteinbasis er den i underkant av 70.»

Dette er formelen

Utregningen av selvforsyningsgraden er en brøk der en tar all norsk matvareproduksjon og trekker fra eksport av norskprodusert mat. Så deler en tallet en får på det totale matforbruket i Norge.

Selvforsyningsgraden på 45 basert på kaloriinnhold er et bruttotall. Hvis en trekker fra import av kraftfôr til landbruket, er selvforsyningsgraden 36, ifølge Nibio.

Bollestad skriver videre i eposten til Fiskeribladet at hun mener selvforsyningsgraden bare er et mål på matsektorens hjemmemarkedsandel.

zoomLandbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Hun skriver: «Den sier veldig lite om forsyningsevnen i en gitt krisesituasjon, selv om den av og til brukes slik politisk.»

Videre skriver hun: «Selvforsyningsgraden beskriver bare en liten del av virkeligheten; markedsandelen for energi på hjemmemarkedet. Den viser ikke - og bør ikke brukes til - noe mer enn det.»

Kaloriinnhold i mat

Rustad sier at grunnen til å bruke kaloriinnhold er at for mange år tilbake siden da en begynte å beregne selvforsyningsgraden, så var kaloriinnhold minimumsfaktoren i kostholdet her til lands.

- I tillegg er det vanlig at også andre land bruker energiinnhold, og så ville det ikke være bra for tidsrekken i årsstatistikkene om vi plutselig begynte å bruke et annet grunnlag for å regne ut selvforsyningsgraden, sier Rustad.

zoomLANDBRUK OG HAVBRUK: Parti fra Nord-Norge, havbruk og jordbruk i skjønn forening. Gullesfjord i Kvæfjord kommune i Troms.
LANDBRUK OG HAVBRUK: Parti fra Nord-Norge, havbruk og jordbruk i skjønn forening. Gullesfjord i Kvæfjord kommune i Troms.

Nilsen sier at han ikke kjøper den forklaringen fra Nibio. Det er fullt mulig å legge inn protein og for så vidt også karbohydrater i modellen. Det ville gitt et helt annet bilde av situasjonen, sier han.

Selvforsyningsgraden er en referanseverdi som blir kommunisert til det norske folk og som av mange oppfattes som reell.

Annen verdenskrig

Nilsen mener den kunstig lave selvforsyningsgraden ikke sier noe om konsekvensene av en krise.

- Enkelte har nok interesse av å snakke ned sjømatnæringens betydning for vår matberedskap. Å ha en lav selvforsyningsgrad er en del av storytellingen for å posisjonere seg til statlige støtteordninger, sier Nilsen.

Nilsen sier at egentlig er Norge veldig robust når det gjelder selvforsyning. Annen verdenskrig var et eksempel på at vi la om både matvareproduksjonen og matvanene med stort hell.

- Det kan vi gjøre i en krisesituasjon i dag også. Vi har for eksempel rundt 400 millioner laks stående i merdene på kysten. Det er en svært viktig ressurs. I tillegg har vi muligheter til økt samhandel med land i Europa. De har et overskudd på karbohydrater i form av korn. Vi har et overskudd av protein i form av sjømat, sier Nilsen.

Henger sammen

Rådgiver Josefine Voraa i avdeling for markedsadgang og markedsinnsikt i Sjømatrådet sier at når hun sammenligner de siste tilgjengelige tallene fra FNs matvareorganisasjon FAO i 2017 med det Nibio har lagt inn i beregningene for å finne selvforsyningsgraden, så ser tallene til Nibio ut til å være riktige.

- Målt i kaloriinnhold av det vi spiser av sjømat her i landet i dag og om vi hadde spist all sjømaten som ble eksportert, så henger det sammen, sier hun.

zoomJosefine Voraa er rådgiver i avdeling for markedsadgang og markedsinnsikt i sjømatrådet.
Josefine Voraa er rådgiver i avdeling for markedsadgang og markedsinnsikt i sjømatrådet.

Hun legger til at Sjømatrådet har gjort øvelsen med å regne om sjømateksporten på 2,7 millioner tonn til 36 millioner måltider à 200 gram daglig. Men at når en trekker fra skinn og bein, så er det altså ikke 200 gram netto spiselig sjømat.

Ifølge Sjømatrådet var det totale norske estimerte sjømatkonsumet i 2019 87.624 tonn.

Regnet på energibasis utgjør sjømat i underkant av to prosent av vårt matinntak.

Sild og poteter

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge, sier at selvforsyningsgrad bare er et teoretisk tall som ikke sier noe om hvordan matsituasjonen blir i en krisetid.

- Skulle det bli krise er det i ytterste konsekvens mulig å gå tilbake til slik vi gjorde det i første og annen verdenskrig. Da overlevde vi på sild og poteter.

zoomGeir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge.
Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i Sjømat Norge.

Ystmark sier at det er politisk motivert av dem som mener at vi må reversere globaliseringen av varehandelen å holde selvforsyningsgraden lav på papiret.

- Realiteten er at vi er 100 prosent selvforsynt her i landet med mat. Men jeg ser at noen prøver å konstruere en debatt rundt dette.

Endre dietten

Ystmak sier at det store kvantumet sjømat som produseres i Norge må ha en større vekting enn det som går fram av Nibios beregninger.

- Vi har også muligheter til å produsere mer av kraftfôret og råstoffet som inngår i laksefôret her til lands, sier han.

Han sier videre at det også er mulig for folk flest å endre dietten i en krisesituasjon

- Koronakrisen med nedstengingen av landet dokumenterte at vi har en velfungerende matberedskap.

Bollestad tar i eposten til Fiskeribladet opp selvforsyning i tider med korona: « I koronaperioden har for eksempel beredskapsarbeidet bestått i å bidra til mest mulig normal flyt i produksjon, foredling og transport, import og eksport, for å sikre en mest mulig normal forsyningssituasjon.»

Må gjenspeile virkeligheten

Stortingsrepresentant og Frps fiskeripolitiske talsperson, Bengt Rune Strifeldt, sier at Norge er selvforsynt med mat.

- Vi greier ikke å spise opp all sjømaten som vi eksporterer. Det blir jo rundt syv måltider om dagen på hver nordmann i tillegg til det vi får i oss fra landbruket, sier han.

zoomBengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant for Frp og partiets fiskeripolitiske talsperson.
Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant for Frp og partiets fiskeripolitiske talsperson.

Strifeldt sier en nå burde satt en fot i bakken og jobbet for å få til en ny beregningsmetode for selvforsyningsgraden som gjenspeiler virkeligheten.

- Når vi diskuterer landbruksoppgjøret, trekkes selvforsyningsgraden fram for at vi skal øke subsidieringen av landbruket for å bli mer selvforsynt. Vi er nødt til å diskutere om vi har en riktig framstilling av dette med selvforsyning for at innbyggerne skal forstå hvor vi står i en krisesituasjon, sier Strifeldt.

Avviser krisemaksimering

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, sier debatten om selvforsyningsgraden må sees i sammenheng med hvilket kosthold vi har i Norge og hvilke valg forbrukerne gjør.

- Det blir vel temmelig ensformig kosthold om vi daglig skulle spise 36 millioner måltid med sjømat.

zoomLars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Bartnes sier at en løser ikke selvforsyningsproblemet med å gå over fra kalorier til protein for å regne ut selvforsyningsgraden.

- Men kalorier gir en veldig lav selvforsyningsgrad?

- En må se nyansert på dette. Kalorier gir et rimelig godt bilde av situasjonen. For på den andre siden importerer vi sukker og bananer som er veldig høge på kalorier, men som ikke er mulig å dyrke her i Norge, sier han.

Bartnes avviser at det er et poeng for Bondelaget i forhold til opinionen å ha en lav selvforsyningsgrad på papiret.

Ja takk, begge deler

Stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp), sier at Senterpartiet ikke ønsker å sette landbruk opp mot sjømatnæringen i et selvforsyningsperspektiv.

- Men vi ønsker å være selvforsynt på blant annet storfekjøtt og melk og så får fisken være en viktig del av forsyningen. Skal vi ha selvforsyning av mat, må vi se både på det landbruket produserer og på sjømat. Jeg vil slå et slag for sild og potet, sier han.

zoomStortingsrepresentant og leder i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp).
Stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp).

- Selvforsyningsgraden er jo kunstig lav fordi man regner på kaloriinnholdet i maten?

- Det har jeg et avslappet forhold til. Men jeg ønsker en bedre selvforsyningsgrad enn vi har i dag. Nå er det heller ikke slik at vi kan sitte her på berget å spise 36 millioner sjømatmåltider om dagen, sier Pollestad.

Netto er viktigst

Pollestad sier at han velger å se bort fra beregningsmodeller for selvforsyningsgrad og heller ha søkelys på brutto og netto matproduksjon.

- Det som er viktigst er hva vi sitter igjen med av «norsk» matproduksjon når vi har trukket fra importert kraftfôr til landbruket og importert råstoff til lakefôret. Målet må være å få ned importandelen slik av vi kan få en høg netto selvforsyningsgrad, sier Pollestad.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.