KVOTEBYTTE: Norske fiskere fanger mer enn 67.000 tonn makrell, og rundt 50.000 tonn av både sild og kolmule i britisk sone. Fisk som britene nå kan kreve tilsvarende kvoter på i norsk farvann, eller som vil falle bort som kvoter for norske fiskere etter brexit.Ill. Foto: «Odd Lundberg» / Facebook
KVOTEBYTTE: Norske fiskere fanger mer enn 67.000 tonn makrell, og rundt 50.000 tonn av både sild og kolmule i britisk sone. Fisk som britene nå kan kreve tilsvarende kvoter på i norsk farvann, eller som vil falle bort som kvoter for norske fiskere etter brexit.Ill. Foto: «Odd Lundberg» / Facebook

Norge må svare for en ubalanse på 1,2 milliarder kroner i kvotebytte med Storbritannia

Britene bytter fra seg fisk til Norge for 1,6 milliarder kroner, men får bare fisk for 0,4 milliarder tilbake. - En veldig ensidig form for bytte, mener den britiske analytikeren Neil Stratton.

Utenriks
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
14. september 2020 05:00Oppdatert:
14. september 2020 08:25

Når Storbritannia trer ut av EU, og med det ut av den felles fiskeripolitikken ved nyttår, ser britene mulighet for å skape en ny, mer balansert avtale med Norge. En avtale som er mer i Storbritannias interesser, snarere enn EUs, mener Neil Stratton i tenketanken EH99. 

190.000 tonn fisk

Våren 2018 utarbeidet Stratton en analyse av fiskelandingene norske fiskere tar i EU-farvann. En analyse han nylig har publisert resultatene fra i en rapport fra Fair Shares for All. Den viser at det er 217.287 tonn fisk verdt minst 137 millioner britiske pund som tas i britisk sone i bytteforholdet mellom Norge og EU. Det tilsvarer en verdi på 1,6 milliarder i norske kroner, dersom britene får hånd om fisken tatt i deres sone i bytte av fiskekvoter mellom Norge og EU.

Analysen er basert på norsk fiskeristatistikk over landinger fra den britiske fiskerisonen utarbeidet av Fiskeridirektoratet. Stratton viser også til at han har hentet tall fra en nylig artikkel om brexit og konsekvensene for fiskeriforvaltning i Nordsjøen, skrevet av Trond Bjørndal og Gordon Munro ved Norges Handelshøyskoles senter for samfunns- og næringslivsforskning - en artikkel Fiskeribladet har omtalt tidligere.

zoomÅRLIGE FANGSTER: Norske fiskeres årlige gjennomsnittlige fangster i EU-sonen og i britisk sone fra 2010 - 2016.
ÅRLIGE FANGSTER: Norske fiskeres årlige gjennomsnittlige fangster i EU-sonen og i britisk sone fra 2010 - 2016.

Tar fisk for 1,6 milliard

I sin analyse har Stratton beregnet hvor mye av fisken EU bytter til seg og gir fra seg, som tas i britisk sone. Samlet årlig fangst av norske fiskere tatt i britisk sone var i perioden 2010 til 2016 i gjennomsnitt verdt 1,6 milliarder kroner. Av dette utgjorde makrell rundt 900 millioner kroner, sild rundt 200 millioner og sei 170 millioner kroner.

Av i alt 217.287 tonn fisk tatt av norske fiskere i britisk sone, utgjorde de pelagiske artene, makrell, sild og kolmule i snitt 166.920 tonn. Samlet årlig fangst tatt av norske fiskere i alle EU-farvann i disse årene var 315.175 tonn, der kolmule alene sto for 128.491 tonn og de pelagiske artene samlet sto for 281.894 tonn, viser Strattons tall.

Et bytteforhold

Den britiske analytikeren viser til at mange av artene som inngår i bytteforholdet mellom Norge og britiske fiskere er de samme, og at de to landenes flåter tar betydelige mengder i hverandres økonomiske soner.

- Norge lander 9,2 prosent av silda, 31,2 prosent av makrellen, 20,4 prosent av kolmulen, 10,4 prosent av nordsjøseien og 30,2 prosent av øyepålen fra den britiske økonomiske sonen, skriver Stratton. 

Storbritannia på sin side henter mer enn 5 prosent av landingen på åtte arter fra den norske økonomiske sonen, viser han til. 

- Dette kan være et bevis på fleksibilitet og effektivitet som følger av slike avtaler, hvis det ikke var for det faktum at mengdene fanget i hverandres soner er veldig forskjellige, sier han.

Ensidig bytte

Som eksempel viser han til at Storbritannia landet i underkant av 10.000 tonn sild fra norsk sone, mens Norge landet i nær 50.000 tonn fra britisk sone. Storbritannia landet 2000 tonn makrell fra norsk sone, mens Norge landet over 67.000 tonn fra den britiske sonen.

- Hvis dette er fleksibilitet i samhandling, er det en veldig ensidig form for fleksibilitet, påpeker Stratton.

På den andre siden viser han til at for andre arter er det motsatt. Norge lander 1700 tonn torsk fra britisk sone, mens britene tar litt over 4000 tonn i norsk sone. Storbritannia lander over 4600 tonn hyse fra norsk sone, mens Norge kun lander 700 tonn fra den britiske. 

- Så det som driver avtalen, er kanskje fleksibilitet pluss byttehandel. Begge sider drar nytte av et bytte der den ene har overskudd og den andre mangel, sier han. 

Ubalansert

Stratton stiller imidlertid spørsmål ved om bytteforholdet er ubalansert, der britisk sild og makrell byttes mot norsk torsk og hyse.

- Hvis vi gjør det, er mengdene i avtalen forskjellige. 105.000 tonn sild og makrell byttes mot 6200 tonn hyse og torsk, sier han, men erkjenner samtidig at hyse og torsk er dyrere fisk enn sild og makrell.

- Men la oss hoppe over detaljene og se på bunnlinjen. Basert på de artene og gruppene som er analysert, lander Norge 190.398,5 tonn mer fra den britiske sonen enn Storbritannia lander fra den norske sonen, og disse overskytende landinger var verdt £ 104.314.173,4 (1,2 milliarder kroner - red.anm.) mer enn de britiske landinger fra den norske sonen. 

- Handler EU-Norge-avtalensom leverte denne situasjonen egentlig om fleksibilitet og effektivitet, eller handler det om ressursoverføring, spør Stratton.

Skal drøftes med britene

Fiskeribladet har spurt fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsens om hvordan Norge vil møte et krav fra britene om et mer balansert bytteforhold av kvoter mellom Norge og Storbritannia. Dette svarer ministeren;

- Det er sannsynlig at Norge og UK vil drøfte et bilateralt kvotebytte i løpet av høsten, for å se om begge parter ser seg tjent med et slikt kvotebytte. Tallene som er presentert fra denne tenketanken baserer seg blant annet på det tradisjonelle kvotebyttet mellom EU og Norge, og er ikke nødvendigvis relevant for høstens forhandlinger med UK.

På spørsmål om britene har tatt dette bytteforholdet opp med Norge, sier Ingebrigtsen at han ikke vil kommentere hva de foreløpig har drøftet og hva de ikke har drøftet.

Fiskeribladet har også spurt ham om tallene som den britiske analytikeren presenterer stemmer med tilsvarende tall som norske myndigheter har. Dette svarer Ingebrigtsen;

- Tallene må stå for analytikerens egen regning. I analysen legges det stor vekt på landinger og i hvilken økonomiske sone fisken er fanget. Vi har selvsagt gjort våre egne analyser av fiske i ulike soner, som forberedelse til den nye situasjonen som oppstår når Storbritannia er ute av EUs felles fiskeripolitikk.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.