MYE MER VINDKRAFT TIL HAVS: Havvindmølleparken Hywind Tampen til Equinor. DNV tror at det innen 2050 globalt vil ha skjedd en voldsom utbygging av både flytende og bunnfaste vindturbiner. Selskapet tror det bare i europeiske farvann blir produsert strøm fra flytende vindmøller som tilsvarer 500 Hyvind Tampen-parker.Foto: Equinor
MYE MER VINDKRAFT TIL HAVS: Havvindmølleparken Hywind Tampen til Equinor. DNV tror at det innen 2050 globalt vil ha skjedd en voldsom utbygging av både flytende og bunnfaste vindturbiner. Selskapet tror det bare i europeiske farvann blir produsert strøm fra flytende vindmøller som tilsvarer 500 Hyvind Tampen-parker.Foto: Equinor

Det kan bli tett mellom havvindmølleparkene om kloden skal berges

Klassifiseringsselskapet DNV GL ser for seg en gigantisk utbygging av havvindmølleparker i sin ferske klimanalyse, der de tar for seg verdens energiframtid fram til 2050. Fiskarlaget liker ikke det de hører.

Miljø
Agnar Berg
Telefon 75 54 49 21
Mobil 932 56 324
10. september 2020 09:48Oppdatert:
10. september 2020 11:27

DNV GL ser for seg at i 2050 kan det bare fra flytende havvindmøller bli produsert 250 gigawatt strøm. Det tilsvarer kapasiteten til 3000 Hywind Tampen-parker. I europeiske havområder tror DNV at det om 30 år vil bli produsert strøm fra flytende vindmøller som tilsvarer 500 Hywind Tampen-parker.

Hywind Tampen er referansen

DNV GL Group AS er et risiko- og klassifikasjonsselskap. Selskapet har røtter tilbake til 1800-tallet, mens Det Norske Veritas ble etablert i 1864. Dagens DNV GL er en fusjon mellom Det Norske Veritas og Germanischer Lloyd i 2013.

Selskapet har hovedkontor i Norge og er representert med ansatte i 100 land.

DNV GL bruker Equinor sin havvindmøllepark Hywind Tampen som en referanse på sine beregninger. Den flytende havvindmølleparken ligger 140 kilometer vest av Norskekysten, mellom Gullfaks og Snorrefeltet. Om to år skal vindmølleparken Hywind Tampen etter planen forsyne plattformene på disse feltene med strøm. 

Fire ganger så mye

Havvindmølleparken består av 11 vindturbiner.

Flytende vindmøller er brukt i dype områder. I grunne områder er det bunnfaste installasjoner som er vanlig.

Det er forskningsleder Sverre Alvik i DNV GL som har ledet arbeidet med klimaanalysen. Alvik sier at DNV GL ser for seg at globalt vil det komme fire ganger så mye strøm fra bunnfaste vindmøller som fra flytende.

zoomForskningsleder Sverre Alvik har ledet DNV GL sitt arbeid med klimaanalysen. 
Forskningsleder Sverre Alvik har ledet DNV GL sitt arbeid med klimaanalysen. 

DNV tror at om lag én tredel av verdens energibehov i 2050 vil komme fra vindkraft. Størstedelen vil komme fra landbaserte anlegg. Når det gjelder den enorme «mulige» utbyggingen av flytende anlegg i Europa, sier Alvik at DNV GL ikke har plassert dem geografisk. Men han nevner blant annet både norske og britiske havområder.

Kontroversielt

I Norge har det over tid vokst fram stor motstand mot vindmølleparker.

På Haramfjellet i Møre og Romsdal er anleggsarbeidet med en vindmøllepark kommet i gang, men møter fortsatt sterkt motstand.

Når det gjeldet vindmølleparker til havs foreslo regjeringen i fjor sommer å avsette tre havområder til vindmølleparker. Men på grunn av sterk motstand fra blant annet fiskeriinteressene, ble området Sandskallen - Sørøya Nord trukket tilbake.

Alvik mener at generelt sett er motstanden mot vindkraftutbygging et ilandsfenomen. I andre deler av verden akseptere folk å se en vindmølle for at de skal få strøm. DNV har bakt inn i sin analyse at det vil være motstand mot blant annet vindkraftutbygging.

Sameksistens?

- Vindmøller er jo ikke bare et «visuelt problem». Det handler jo også om en arealkamp mellom næringer?

- Ja vi er fullt klar over det. Derfor tror vi at vi på mer samlokalisering. Vi ser at det fungerer godt for landbruket å ha vindmøller på jordene deres.

Alvik sier at de ikke har ikke har vært i dialog med fiskerinæringen i forbindelse med sitt arbeid med analysen.

- Men fiskerinæringen har ingen enerett på havområdene. Det må være mulig å finne konstruktive løsninger mellom vindkraftutbyggerne og fiskerne. Fiskerne har jo erfaring med å forholde seg til olje- og gassnæringen. Så da skal det også være mulig å forholde seg til havvind.

Liker det ikke

Leder i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, sier at havvindmølleparken Hywind Tampen ikke får fram noen gode vibrasjoner hos fiskerne.

Han mener fiskeriinteressene ikke er blitt tatt hensyn til, og han stiller spørsmål med hvilken klimaeffekt havvind egentlig vil få.

- Vindmøllene skal erstatte gassturbinene for å produsere strøm. Den «frigjorte» gassen som i dag brukes til strømproduksjon kan da selges og brennes et annet sted. I tillegg er Hywind Tampen sterkt statssubsidiert, sier han.

zoomKjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag.
Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag.

Fiskarlaget sier ikke bastant nei til havvindmølleparker, men er opptatt av at fiskerne må få langt større innflytelse enn de har i dag.

Redd for å bli overkjørt

Før det bygges ut havvindmølleparker, så må det dokumenteres at de har en reell klimaeffekt, mener Ingebrigtsen.

- Disse havvindmølleparkene kan ha store negative konsekvenser for oss med beslaglegging av areal samt at ressursene kan bli gjort utilgjengelig for oss.

Fiskarlagslederen sier at det er et enormt omfang på vindkraftutbygging til havs DNV GL har i sin klimaanalyse. Han ser for seg mange konfliktsituasjoner om det skulle bli slik DNV beskriver det i sin analyse.

500 tilsvarende havvindmølleparker som Hywind Tampen i europeiske farvann og fire ganger så mye strøm fra bunnfaste installasjoner globalt tegner ikke noe bra bilde av framtiden, mener han.

Han peker på at de bunnfaste vindmølle ofte vil komme i konflikt med fiskeriinteressene fordi det er de grunne områdene fisken holder seg.

Ingebrigtsen sier at det er vanskelig for fiskerne å se for seg noen sameksistens med havvindparker.

- Vi er redd for at vi blir overkjørt - nok en gang.

Forskningsrapport

DNV GLs forskningsrapport «Energy Transition Outlook 2020», ble presentert på en virtuell konferanse i Oslo i går. De ser det som mest sannsynlig at vi vil få en 1.5 graders temperaturøkning allerede i 2028.

Innen 2050, tror DNV GL at temperaturen har steget med 2 grader, og i år 2100 til 2,3 grader. Målsetningen i Parisavtalen er at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader ved utgangen av dette århundret.

Fornybar energi, som vindkraft, er en del av løsningen for å begrense den globale oppvarmingen. DNV GL tror at i 2050 vil elektrisitet fra fornybare kilder utgjøre nærmere 50 prosent av verdens energiforbruk.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.