AVFALL: Vindturbinblader består i all hovedsak av glassfiberarmerte plastkompositter, som ikke er lett å håndtere som avfall.Foto: Recharge
AVFALL: Vindturbinblader består i all hovedsak av glassfiberarmerte plastkompositter, som ikke er lett å håndtere som avfall.Foto: Recharge

- Avfall fra vindturbinblader er et stort problem

Norges internasjonale forpliktelser om mer fornybar energiproduksjon skal ikke gå på bekostning av natur og miljø.

Leserinnlegg
Skrevet av13. september 2020 13:14

Forpliktelsen følger EU og EØS-avtalens retningsvalg om å beskytte, bevare og forbedre naturen. 

Sirkulærøkonomien må virke funksjonelt, noe som betyr at forbruket av jomfruelig materialer og råvarer må reduseres og at avfallsmengden og antall deponier må minkes. 

Bærekraftig og grønn?

Grønn teknologi er ofte mer avhengig av mineralråstoffer enn de konvensjonelle teknologiene de erstatter. 

For å kunne produsere en elektrisk bil kreves tre ganger så mye kobber som produksjon av en tilsvarende konvensjonell bil, mens det kreves 3600 tonn kobber til bygging av en vindpark på 1000 MW. Hver kilowatt vindkraft trenger ti kilo vindturbinblad materialer (10 kg/kW eller 10 t/MW). 

 Resirkulering av metaller og mineralråstoffer bidrar til å redusere behovet for primærutvinning og utgjør således et viktig supplement. I tillegg gir resirkulering en betydelig energibesparelse.

Er vindturbinparkene 100 % bærekraftig? Det er kjent at veibygging, transport og bygg i fjellandskapet påvirker naturen, men noe ukjent er miljøregnskapet knyttet til råvareuttak, produksjon av vindturbinblader, transport, installasjon, drift og vedlikehold, oppgradering av vindturbinblader og avhending med avfallshåndtering. 

Et nøkternt estimat viser at det samlede, globale vindturbinblad-avfallet frem til 2050 passerer 43 millioner tonn, og den årlige avfallsmengden når 2 millioner tonn i 2050.

Avfallsmengden øker

Vindturbinblader består i all hovedsak av glassfiberarmerte plastkompositter med mer innslag av karbonfiberarmerte plastkompositter. Plastkomposittene er ikke lett å håndtere som avfall. Det er urovekkende at det ikke finnes metoder for sortering, resirkulering og gjenvinning av vindturbinblader i Norge, og i store deler av verden. 

Vindkraften er startfasen i Norge, men avfallsmengden øker merkbart, og om 20 år øker avfallsmengden og blir en utfordring også av plass hensyn. Hvordan håndteres vindturbinbladene som avfall i dag? 

Av økonomiske årsaker havner vindturbinbladene i deponier og kommer som tillegg til annet avfall. 

Miljø- og gassproblem

Det tar flere hundre år å bryte ned vindturbinbladet i et deponi, med andre ord vil deponier øke i omfang og skaper et voksende miljø og plassproblem. 

Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge, dette blir en utfordring i og med at vindturbinbladene av plastkompositter inneholder balsatre, annet organisk bindingsmateriale og metaller.

Co-prosessering er en metode for å håndtere glassfiberarmerte plastkompositter. Sementproduktet som fremstilles gjennom prosessen kan benyttes som gjenbruk til ulike formål. Stadig mer hybride kompositter med innslag av både karbonfiber og glassfiber kan medføre at heller ikke denne avhendingsløsningen vil være aktuell i framtiden.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.