MATSVINN: I bransjeavtalen er matsvinn definert som alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde.Foto: Frank Kristiansen, Båtsfjordbruket
MATSVINN: I bransjeavtalen er matsvinn definert som alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde.Foto: Frank Kristiansen, Båtsfjordbruket

Sjømatsvinnet skal halveres, trengs flere bedrifter med på laget

Å kaste mat er både ulønnsomt og et miljøproblem.

Kommentar
Skrevet av13. september 2020 10:00

Ved å slutte seg til matsvinnsavtalen kan sjømatbedrifter på en enkel måte få oversikt over mengde og årsaker til matsvinn i egen bedrift, og finne ut hvor det kan settes inn tiltak som kan øke utnyttelsen av et verdifullt og sunt råstoff.

Matsvinn må ned

Nye tall fra Sintef viser at sjømatsvinnet under produksjonen er på tre prosent per tonn mat. Det tilsvarer 30.000 tonn spiselig sjømat. Østfoldforskning rapporter at det i 2018 ble kastet minst 390.000 tonn spiselig mat i Norge. Legger man til sjømatsvinnet, blir det mer enn 420.000 tonn matsvinn årlig.

zoomGunn Harriet Knutsen, rådgiver i Sjømat Norge
Gunn Harriet Knutsen, rådgiver i Sjømat Norge

FN har i sine bærekraftsmål satt reduksjon av matsvinn på dagsorden. Norske myndigheter og en samlet matbransje, inkludert sjømatnæringen, signerte derfor juni 2017 matsvinnsavtalen, som forplikter partene til å bidra til å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. I tillegg rapporteres det på mengde matsvinn slik at alle kan følge utviklingen.

Sirkulær økonomi

Sjømatindustrien har i flere tiår vært opptatt av best mulig verdiskapning og totalutnyttelse av alt tilgjengelig råstoff fra sjømatproduksjonen til enten mat, fôr eller tekniske produkter. Denne bærekraftige utnyttelsen av våre verdifulle fiskeressurser, helt i tråd med satsingen på sirkulær økonomi, er godt dokumentert i SINTEFs årlige rapport «Tilgang og anvendelse av marint restråstoff i Norge», også kalt restråstoffanalysen. 

Ved sløying og bearbeiding av fisk oppsto det 954.000 tonn restråstoff i 2018. Av det ble 685.000 tonn anvendt til produksjon av tran, fiskeolje eller marine proteiner til humant konsum, (10 prosent) eller til produksjon av fôr til fisk eller andre matproduserende dyr (72 prosent). Det er en veldig høy utnyttelsesgrad, og viser vei for blant annet landbruksnæringen.

Kartlegge årsaker til svinn

Imidlertid mangler sjømatindustrien oversikt over andelen av restråstoffet som er spiselig, og som ville være matsvinn dersom det ikke anvendes til mat. I hovedsak er det filet, farseprodukter og foredlede produkter, men også tunge, lever og rogn i sesong. Det er matsvinn når spiselige deler brukes til dyrefôr eller kastes, istedenfor å bli en velsmakende middagsrett eller er sunt pålegg til brødskiva.

Pilotprosjektet «Kartlegging av mengder og årsaker til matsvinn i sjømatnæringen» hadde som formål å definere hvilke deler av fisken som anses som spiselig, etablere et rapporteringsverktøy, og å få frem de første reelle tall på matsvinn i sjømatsektoren samt årsaker til svinnet. Det er variasjoner på både årsaker og mengde matsvinn mellom de ulike typer sjømatbedrifter.

Det ser ut til å være mindre matsvinn i lakseslakterier og ved mottak for sild og makrell, enn i hvitfiskmottak og hos fiskematprodusenter. Tallene indikerer at lakseslakteriene og pelagisk industri reduserte matsvinnet fra 2018 til 2019, men ikke hvitfiskanlegg eller fiskematprodusenter. Imidlertid var dette et pilotprosjekt der kun 12 produksjonsanlegg deltok, og det en viss usikkerhet knyttet til tallene. Forskerne valgte derfor en forsiktig tilnærming, og kom frem til 3 prosent matsvinn for den delen av sjømatnæringen som var representert i pilotprosjektet.

Det ser ut til å være mindre matsvinn i lakseslakterier og ved mottak for sild og makrell, enn i hvitfiskmottak og hos fiskematprodusenter

Tekniske løsninger

Østfoldforskning rapporterer at matsvinnet i matindustrien utenom sjømatindustri ble redusert med ni prosent fra 2015 til 2018. Den største reduksjonen var i dagligvarehandelen med 16 prosent. Det viser at tiltak som bidrar til mindre svinn i butikk og hjemme hos forbruker kan ha stor effekt.

Sjømatbransjen rapporterer at matsvinnet for det meste består av fisk eller filet som faller på gulvet eller nedgradert kvalitet. På mottak for villfisk fører også bifangst, småfisk og utkast ofte til matsvinn. 

Matsvinnet skyldes ofte tekniske løsninger som fører til at produktene faller på gulvet. Opplæring av personell og planlegging av arbeidsoperasjonene kunne også vært bedre. Det er få reklamasjoner eller retur fra dagligvare eller forbruker.

Flere av pilotbedriftene har innført tiltak for å redusere matsvinnet. For eksempel nye interne rutiner, investeringer i ny teknologi som forlenger holdbarheten på produktene, og i nytt utstyr og produksjonslinjer som reduserer mengde gulvfisk.

Kastes mindre hjemme

Økt bruk av best før istedenfor siste forbruksdag som holdbarhetsmerking, utvikling av nye produkter og emballasjeløsninger er tiltak som bidrar til at det kastes mindre mat i butikk eller hjemme. Sjømat som en ikke får solgt i vanlige salgskanaler, er blitt donert til Matsentralen. De legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner, som hjelper vanskeligstilte.

Å redusere matsvinn er et viktig tiltak for å bedre fotavtrykket til produktene og vise frem bedrifters arbeid med bærekraft. Kunder blir stadig mer opptatt av miljø, og å kunne vise til lite matsvinn er et fortrinn.

Planen er å videreføre og utvide matsvinnsprosjektet, for å nå målet om halvering innen 2030 og få et enda bedre tallgrunnlag for 2020. Til det trengs det flere bedrifter som bidrar til rapporteringen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.