MAKRELL: Einar Helge Meløysund på «Einar Erlend» mener det norske eierskapet til makrellen settes på spill med at det meste av makrellen fiskes utenfor norsk sone.Foto: Einar Lindbæk
MAKRELL: Einar Helge Meløysund på «Einar Erlend» mener det norske eierskapet til makrellen settes på spill med at det meste av makrellen fiskes utenfor norsk sone.Foto: Einar Lindbæk

Norsk eierskap til makrellen satt på spill

Gambler Norge med sine nasjonale rettigheter til makrellfisket med å ikke fiske makrellen mens den er i norsk sone?

Fiskeri
Einar Lindbæk
Telefon 70 15 57 69
Mobil 932 56 323
4. september 2020 05:00

- Ja, mener fisker Einar Helge Meløysund på kystfiskebåten «Einar Erlend», som er en av båtene som skal fiske storparten av den gjenstående norske makrellkvoten i september og oktober. 

 - I flere år har norske fiskere benytte seg av avtalen om å fiske makrellen i EU-sonen etter at de ikke kom i gang med makrellfisket før i midten av september. Jeg frykter for at det samme kan skje i år og da begynner det å bli et mønster at vi ikke fisker særlig mye av vår makrellkvote i egen sone, vurderer Meløysund.

Han er svært bekymret for denne utviklingen og savner et samarbeidsforum mellom fiskere, kjøpere og myndigheter som kan være med på å styre utviklingen i rett spor.

Sonetilhørigheten svekkes

- Hvorfor er det så farlig at vi ikke fisker makrellen i vår egen sone og venter til den er kommet tilbake i EU-sonen siden vi har avtale med EU om gjensidig å kunne fiske kvotene i hverandres soner? 

 - Vi kan komme til å havne i en situasjon hvor vi har en svakere dokumentert sonetilhørighet til makrellen enn det vi kunne ha hatt om vi hadde fisket makrellen i vår egen sone. Jeg tviler på at det er særlig gunstig å komme til forhandlinger om fordeling med andre land om vi har fisket makrellen i andre lands soner og ikke vår egen. Det gjør neppe inntrykk på noen at makrellen har vært i vår sone. Vi kan lett bli satt ut av spill med et spørsmål om hvorfor vi ikke har fisket den i vår sone, når vi mener å ha så god sonetilhørighet for makrellen hos oss, sier Meløysund.

Han tror dette kan li et ekstra problem for Norge og andre land når UK går ut av EU og blir en ny forhandlingspartner om fordeling av makrellressursen og viser til at UK har et spesielt sterkt forhandlingskort med makrellen takket være sin sonetilhørighet til den.

Det gjør neppe inntrykk på noen at makrellen har vært i vår sone.

Einar Magne Meløysund, «Einar Erlend»

Start to uker tidligere

Meløysund mener at det ikke er noe i veien for at den store makrellsesongen i norsk økonomisk sone kunne ha startet i månedsskiftet august/september når makrellen er kommet inn i norsk sone på vandring sørover.

- Det var vanlig å starte makrellfisket i august etter fiskerimessen i Trondheim for noen år siden. Nå virker det som om at kjøperne holder igjen under påskudd av at makrellen blir bedre om man venter med å fiske den. Slik er det neppe, vurderer Meløysund.

Åtefri makrell i Smutthavet

Det er muligheter for innhold av åte og manglende fasthet i fisken som gjør at kjøperne vil vente med å kjøpe makrellen til de forventer at kvaliteten er på sitt beste. 

Det har de siste ukene pågått et betydelig makrellfiske med trål i Smutthavet, særlig med islandske og russiske fartøy. Det meldes om fangster på makrell på over 500 gram i gjennomsnittsstørrelse. Makrellen beskrives å være lengre og magrere enn det som er vanlig når det er nok mat i havet.

- Det har vært fisket godt og kvaliteten er god. Det er veldig lite åte i makrellen nå, sier skipper Tomas Karason på den islandske tråleren «Beitir».

Mye tyder på at makrellen er kommet inn i norsk sone og har vært her en tid uten at noen har fisket på den.

Blir ikke bedre av å vente

- Det er denne makrellen vi skal fiske på i norsk sone på en skånsom måte med not for å tilfredsstille det best betalende markedet for makrell i Asia. Det blir i alle fall ikke bedre av å vente til denne makrellen har passert norsk sone og gjør at vi må fiske den i for eksempel EU-sonen, sier Meløysund.

«Einar Erlend» var onsdag innom Ålesund på vei til å ta nordsjøsildkvoten som de med gode forhold og tilgang på sild tar på et sjøvær. De satser på å få rognsild som gir best pris.

- Det er meningen av vi skal ta løs på makrellen så snart vi har gjort unna nordsjøsilda. Det trenger ikke å ta mange dagene. Vi bruker samme nota på begge fiskeri, sier Meløysund.

Ny trålfangst til Norge

Onsdag var den islandske tråleren «Margret» på vei til Prima Seafood i Egersund med høstens andre store makrellfangst. 600 tonn makrell ble fisket i Smutthavet nær den norske fiskerisesongen i Sildelagets kartrute 3013. Makrellen er innmeldt med ubetydelig åte.

- Vi er spent på kvaliteten, men har som utgangspunkt at dette er makrell vi kan selge til det østeuropeiske markedet og ikke til det best betalende markedet i Asia. Vi vil ikke røpe prisen, men den er høyere enn den første fangsten som ble kjøpt fra en islandsk tråler, sier daglig leder Einar Johan Berge i Prima Seafood.

Etter det Fiskeribladet kjenner til, hadde noen norske båter planer å dra på makrellfeltet i norsk sone de kommende dager, men dårlig værutsikter har satt planene på vent.

Tror på 13 kroner kiloet

Det er knyttet stor spenning og usikkerhet til prisnivået på makrellen i hovedsesongen som nå kommer. Den eneste store landingen i Norge til nå er kommet fra «Bökur» fra Island som leverte 900 tonn til Global Florø med trålfaget makrell for en uke siden.

Det ble betalt 9,08 kroner for makrellen i den fangsten.

- Vi har tro på et prisnivå på mellom 12 og 14 kroner kiloet for notfanget makrell fra norske båter, sier Meløysund.

En kjøper i Egersund har allerede varslet en mulig makrellpris på rundt 13 kroner i sesongen som kommer. I fjor ble det betalt priser på over 17 kroner kiloet. 

Ingen har snakket om slike toppriser i år, men mange kjøpere har hevdet at fjorårets toppriser vil være en helt uforsvarlig prising av makrellen i år med om lag 30 prosent økning i kvoten og en god del usikkerhet i markedet.

Makrellkvoten verd tre-fire milliarder

Fra september ut året i fjor, fikk fiskerne i gjennomsnitt 14,90 kroner kiloet for makrellen. Kjøperne satt i fjor igjen med en bruttomargin på 2,60 kroner kiloet for makrellen målt i forskjellen mellom innkjøpspriser fra fiskerne og eksportpriser.

Arne Harald Stensland ved Skude Fryseri sa til Fiskeribladet nylig at han tror makrellprisene i høst vil havne på rundt 13 kroner kiloet i gjennomsnitt.

Det ligger store verdier i den norske makrellkvoten på 231000 tonn inklusiv flekskvote. Bare drøyt 23000 tonn er fisket. 90 prosent gjenstår. Med en anslått gjennomsnittspris på 13 kroner kiloet, vil førstehåndsverdien av makrellkvoten i år havne på tre milliarder kroner.

Om man legger er påslag på 20 prosent for landbedriftene, forventes det at årets makrellkvote har en eksportverdi på mellom 3,5 og fire milliarder kroner. Det er denne verdien Meløysund mener settes i spill hvis vi ikke er litt smartere og taktisk i valg av fiskefelt.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.