KYSTOPPRØR: Det er lite trolig at fiskeripolitiske opprør som ikke evner å mobilisere store deler av fiskerne i hele landet, vil føre til dyptgripende endringer.Foto: Dan-Tore Jørgensen
KYSTOPPRØR: Det er lite trolig at fiskeripolitiske opprør som ikke evner å mobilisere store deler av fiskerne i hele landet, vil føre til dyptgripende endringer.Foto: Dan-Tore Jørgensen

Et ran av kysten?

De siste årene har det vært en kystopprør som hevder at det har foregått et ran av kystens ressurser.

En rekke av de fiskeripolitiske ordningene i Norge er resultat av opprør og aksjoner blant fiskerne. Felles for slike opprør er at de har skapt nye institusjoner, slik som notforbudet i Lofoten, råfiskloven og trålerloven. 

 Røkke ble beskyldt for å ha ranet fisken fra folket i Finnmark. Kystopprørerne ønsker en omfordeling av ressursene og en omlegging av fiskeripolitikken.

Historisk og dristig

Kystopprøret av 2017 er det nyeste opprøret, etablert fordi daværende statsråd Per Sandberg fra Fremskrittspartiet foreslo å avvikle leveringspliktsystemet for industrieide torsketrålere mot at eierne godtok avkorting av pliktkvotene. 

For å slippe aktivitetsplikten måtte selskapene avgi en femtedel av kvotene på plikttrålerne, som deretter skulle tildeles kystfartøyer i Finnmark og Troms. Forslaget var historisk og dristig. For første gang foreslo en fiskeriminister en reell overføring av kvoteandeler fra trålere til kystfartøyer. Men til tross for at han møtte kravene om omfordeling, fikk ikke Sandberg oppslutning i Stortinget for forslaget. Resultatet ble dermed status quo i kvotefordelingsspørsmålet for alle parter. Så hva skal til for at kystopprør lykkes? 

Trollfjordslaget

Det mest berømte kystopprøret er Trollfjordslaget i mars 1890, da flere hundre lofotfiskere protesterte mot å ha blitt utestengt fra fiske. Myndighetene var lydhøre overfor fiskernes krav, og Stortinget vedtok forbud mot bruk av not under lofotfisket året etter. 

Trollfjordslaget manifesterte at den viktigste økonomiske motsetningen i fiskeriene gikk mellom fiskekjøpere og dampskipsredere på den ene sida og små kystfiskere på den andre. I mellomkrigstida ble det gjennomslag for en samvirkeorganisering av fiskeripolitikken der samarbeidet mellom staten og Norges Fiskarlag har stått sentralt. Råfiskloven og deltakerloven har sikret fiskernes interesser når det gjelder omsetning og eierskap.

For første gang foreslo en fiskeriminister en reell overføring av kvoteandeler fra trålere til kystfartøyer

Varierende markedsforhold

Men på 1990-tallet ble de fiskeripolitiske rammene endret. Fiskeriallmenningen ble erstattet av et regulert kvotesystem, og overgangen til et markedsliberalt fiskeripolitisk regime medførte at fiskeflåten måtte ta ansvar både for lønnsom drift og for kapasitetstilpasning. Fiskarlaget påtok seg en viktig rolle i utformingen av kvotefordelingssystemet, hvis grunnprinsipper fikk bred politisk oppslutning. 

På grunn av svingende ressurser og varierende markedsforhold, er det viktig med stabile politiske og institusjonelle forhold. At kvotefordelingen er framforhandlet mellom fiskerne, gjør stabilitet i kvotefordeling til et sentralt element i fiskeripolitikken. En omlegging som rokker ved dette, vil derfor møte motstand hos fiskerne og blant de politiske partiene som har stått bak de brede fiskeripolitiske kompromissene.

zoomJahn Petter Johnsen, professor i fiskeriforvaltning, Norges fiskerihøgskole/ Norges arktiske universitet i Tromsø,.
Jahn Petter Johnsen, professor i fiskeriforvaltning, Norges fiskerihøgskole/ Norges arktiske universitet i Tromsø,.

Stort opprørspotensialet 

De tidlige kystopprørene foregikk i økonomiske kriseperioder da fiskerne var fattige og opprørspotensialet stort. Slik er det ikke i dag. De fiskeripolitiske institusjonene som beskytter fiskernes interesser, har nettopp bidratt til at fiskerne er blant de mest velstående borgerne på kysten. 

Og så lenge det er bred oppslutning om institusjonene og kompromissene som følger av dem, er det lite trolig at fiskeripolitiske opprør som ikke evner å mobilisere store deler av fiskerne i hele landet, vil føre til dyptgripende endringer. 

Hvis kystopprørerne ønsker å forkaste løsninger som bygger på brede kompromisser, må de foreslå klare og reelle alternativer. Hvis ikke, er alternativet å arbeide innenfor systemet og heller foreslå små steg for å endre kursen i ønsket retning.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.