NY REKORD?_ Forutsetningen for at 2020 skal bli et nytt rekordår er at hele kvoten fiskes og at prisen til fisker passerer 12 kroner per kilo. Hittil i år er prisen i Sildelaget 12,62 kroner per kilo. Bildet er fra ringnotbåten «Elisabeth».Illustrasjonsfoto: Rune Kvamme
NY REKORD?_ Forutsetningen for at 2020 skal bli et nytt rekordår er at hele kvoten fiskes og at prisen til fisker passerer 12 kroner per kilo. Hittil i år er prisen i Sildelaget 12,62 kroner per kilo. Bildet er fra ringnotbåten «Elisabeth».Illustrasjonsfoto: Rune Kvamme

Nok en spennende makrellsesong

Til tross for pandemien kan fangstinntektene fra årets makrellfiske bli rekordhøye. Pandemi, kvoteråd og valuta skaper imidlertid noe usikkerhet rundt prisutviklingen.

Kommentar

Fra 2014 til 2019 var det en nedgang i fangsten av makrell på 42 prosent, samtidig som førstehåndsprisen økte med 126 prosent. Prisøkningen kan forklares med nettopp kvotenedgang, økt etterspørsel og en svakere krone. 

Kronen har imidlertid styrket seg rundt 20 prosent siden bunnen i mars. Målt i en handelsvektet valuta er vi på nivå med kursene før makrellsesongen i fjor.

Etterspørsel og vareflyt

I lys av pandemien og årets kvoteøkning er det ekstra spennende å se nærmere på prisutviklingen i høst. 

De største usikkerhetsmomentene er relatert til hvordan pandemien påvirker etterspørselen og vareflyten og hva som skjer med prisen når kvoten øker og en større andel av makrellen må eksporteres til andre markeder enn de best betalende markedene i Asia. Forutsetningen for at 2020 skal bli et nytt rekordår er at hele kvoten fiskes og at prisen til fisker passerer 12 kroner per kilo. Hittil i år er prisen i Sildelaget 12,62 kroner per kilo.

Pandemi

Pelagisk fisk har klart seg bedre enn mange andre arter under pandemien, fordi det er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde for forbrukere i mange markeder, samtidig som dagligvarehandelen er den viktigste salgs- og distribusjonskanalen, hvor omsetningen har økt som følge av en nedgang i hotell, restaurant og cateringsegmentet. 

Norske myndigheter har likeledes prioritert sjømatnæringen, slik at både fangst, foredling og eksport av pelagisk fisk har gått tilnærmet som normalt. Med unntak av fisket etter Nordsjøsild, har det imidlertid vært et begrenset fiske etter pelagisk fisk til konsum etter pandemiutbruddet. Silda har også blitt eksportert til europeiske markeder med få logistikkutfordringer.

Volumvekst

Første august var det eksportert makrell for 2,2 milliarder norske kroner, en økning på 45 prosent fra samme periode i fjor. Aldri før har det vært eksportert makrell for like store verdier i årets syv første måneder. 

Eksportprisen på fryst makrell var 16,40 kroner per kilo i juli. De siste ukene har eksportprisen stabilisert seg på mellom 15 og 16 kroner. Eksportveksten må sees i sammenheng med kvoteøkningen på 40 prosent, som også forklarer hvorfor det er landet 56 prosent mer makrell i Norge enn på samme tid i fjor. Det er særlig britiske, men også irske og svenske fartøy som har landet mer makrell i år enn fjor.

2014: Beste år

Høyere kvoter er positivt for pelagisk konsumindustri. Tall fra Nofima viser at 2014 var ett av de beste årene for industrien, ett år med rekordhøye kvoter. Når industrien får mer fisk gjennom produksjonen, kan en dele de faste kostnadene på flere kilo, slik at man tåler lavere marginer og allikevel tjener penger. Kvoteøkningen reduserer også konkurransen på auksjonene i Norges Sildesalgslag.

Japan og Sør-Korea er de viktigste konsummarkedene for norsk makrell. Eksportvolumet hit, enten direkte eller via foredlingsmarked, har vært relativt stabilt siden 2014, til tross for kvotenedgangen. Makrellprisen øker typisk når andelen makrell til de best betalende markedene øker. Fordi årets kvote er høyere enn fjorårets, må mer makrell selges utenom asiatiske markeder. Det vil redusere prisene fordi det er nok makrell tilgjengelig for de asiatiske markedene som skal ha makrell og ikke bare en økonomisk tilgjengelig proteinkilde.

Utfordringer

Møreforsking har vist at kvalitet er det viktigste kjøpskriteriet for japanske importører, etterfulgt av pris og størrelse. Viktigheten av kvalitet medfører at pelagisk sektor er avhengig av at japanske inspektører er til stede og kontrollerer kvaliteten. 

Frykten var at pandemien skulle stanse inspeksjonene, men Sjømat Norge har fått bekreftet at utenlandske inspektører kan reise til og arbeide i Norge. Like viktig er det at vareflyten og logistikken fungerer, slik at makrellen kan gå problemfritt inn og ut av Kina. Landet er det viktigste foredlingsmarkedet for norsk makrell og foredlingskapasiteten på kort sikt blir en utfordring uten et velfungerende Kina. De siste dagene har det vært økt bekymring rundt kontrollaktiviteten for fryst fisk inn til Kina.

Større logistikkrav

Med økte kvoter stilles det enda større krav til logistikk. Den er essensielt når flåten skal fiske 150 000 tonn makrell i løpet av noen hektiske høstmåneder. Bare i oktober og november i fjor ble det eksportert over 100.000 tonn makrell fra Norge, tilsvarende 5000 containere. Høyere fraktpriser må kompenseres av redusert lønnsomhet eller lavere priser i verdikjeden.

Det internasjonale havforskningsinstituttet vil sannsynligvis offentliggjøre kvoterådene for makrell den 30. september. Foreløpige toktresultater fra Havforskningsinstituttet antyder økt tilstedeværelse av makrell langs norskekysten og at det aldri før har vært målt mer makrell. Dersom kvotene øker ytterligere neste år, vil det legge press på prisene. Den japanske statsministeren Shinzo Abe meddelte før helgen at han går av. Det hadde en negativ effekt både på børsindeksen og yenkursen.

Kan bli rekordhøy

Til tross for pandemien, kan fangstverdien fra årets makrellfiske bli rekordhøy. Hvis vi legger til grunn snittprisen hittil i år, vil vi få førstehåndsverdi på 2,7 milliarder kroner, det er 7 prosent høyere enn i 2011. 

Det forteller at verden behøver mat til tross for pandemien og at norske myndigheter har lyktes med å prioritere fiskerinæringen som en samfunnskritisk funksjon. Jokerne er først og fremst logistikken inn og ut av Kina, kvoterådene som kommer i slutten av september og valutakursutviklingen. Topp og bunnlinjen fra makrellfisket vil uansett bli bra for fiskeflåten. Kvoteøkningen gir også muligheter for at konsumindustrien kan få et bra år, gitt at det ikke kommer en prisjustering under sesongen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.