KOMMUNALE PENGER: Omleggingen av lakseskatten kan bety mindre til kommunene enkelte år, men kystkommunene får mer stabile inntekter fra laksenæringen. Det vil gjøre det enklere å budsjettere i årene som kommer, skriver Fiskeribladet.Foto: Kristine Nyborg
KOMMUNALE PENGER: Omleggingen av lakseskatten kan bety mindre til kommunene enkelte år, men kystkommunene får mer stabile inntekter fra laksenæringen. Det vil gjøre det enklere å budsjettere i årene som kommer, skriver Fiskeribladet.Foto: Kristine Nyborg

Fiskeribladet mener: Mindre, men mer stabile kommuneinntekter

Leder
2. september 2020 19:01

Den nye lakseskatt-ordningen fører til lavere inntekter til kommunene enn de ville fått med Havbruksfondet, men samtidig blir inntektene mer stabile og forutsigbare. Derfor blir det litt hult når landets ordførere klager over at de ikke får så store inntekter fra laksenæringen som de kunne ønsket seg. Det er tross alt den nye ordningen landets kystordførere lenge har ønsket seg.

Debatten rundt skattleggingen av oppdrettsnæringen har pågått i årevis, og kravet fra Kommune-Norge har vært stabile skatteinntekter fra næringen. Selv om den gamle ordningen med Havbruksfond har gitt høye inntekter, har de nemlig vært ustabile på grunn av at pengene har vært knyttet til vekst.

De siste ukene er det solgt laksevekst for 6,8 milliarder kroner, og med den nye skatteordningen vil kommunene og fylkene få bare 40 prosent av dette beløpet. Det gamle systemet med Havbruksfond ville gitt kommunene 80 prosent av beløpet. I praksis utgjør dette to milliarder kroner i forskjell.

Nå når veksten er fordelt og oppdretterne har betalt milliarder for vekst, går det opp for kommunene at de kunne fått mer penger med det gamle systemet. Dermed klages det, men denne kritikken blir litt underlig å registrere. Selvsagt ønsker alle seg mer av kaken, men kanskje bør det litt mer realisme inn i debatten?

Den ny lakseskatten bør være spiselig for alle parter.

Skatteordningen blir nemlig også endret til at kommunene og fylkeskommunene får 40 øre per produsert kilo laks. Dette er en skattlegging Kommune-Norge lenge har ønsket seg, og sikrer kysten stabile inntekter uavhengig om det blir vekst eller ei. I praksis får kanskje kommunene totalt sett mindre, men samtidig er de sikret mer stabile inntekter uavhengig av hvordan næringen utvikler seg.

Den nye skatteformen sikrer også staten høyere faste inntekter fra næringen, og vi tror det er ganske naivt av Kommune-Norge å tro at ikke Finansdepartementet vil ha mer av laksepengene enn de hittil har fått. Økonomene i Oslo ønsket tross alt en grunnrenteskatt, som kunne gitt staten syv milliarder i året. Og staten trenger penger til å finansiere fremtidens velferdsordninger vi alle nyter godt av.

Vi forstår at kystordførerne gjerne vil ha mest mulig av laksepengene, men omleggingen gir de trolig også muligheter til å bruke pengene på en annen måte enn tidligere. Den gamle ordningen kunne ikke brukes til drift, kun til investeringer og til fondsparing. Så lenge oppdrettsnæringen ikke skattes tøffere enn den gjør, bør kanskje den nye skatteordningen være spiselig for alle parter. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.