SILD: Økt foredling kommer neppe av seg selv, skriver Audun Iversten. Her fra filetfabrikken til Pelagia Måløy.Foto: Kjersti Kvile
SILD: Økt foredling kommer neppe av seg selv, skriver Audun Iversten. Her fra filetfabrikken til Pelagia Måløy.Foto: Kjersti Kvile

Vil vi ha mer foredling i Norge?

Om vi vil ha mer foredling i Norge, står vi nemlig overfor noen viktige valg.

Kommentar
Skrevet av31. august 2020 12:36

Fiskeribladet har gjennom en spissing av noen av mine utsagn klart å sparke liv i en viktig debatt. Og det er en god ting. Om vi vil ha mer foredling i Norge, står vi nemlig overfor noen viktige valg.

«Alle er tjent med at fisken flyttes rundt til land i verden der det er billigst å foredle den», tolker Fiskeribladet meg. Det er selvsagt en drøy tolkning at alle er tjent med det. For fiskeindustrien er det ikke en fordel at råstoff selges ut av landet. For kystsamfunn er det absolutt ikke en fordel at det blir mindre sysselsetting i industrien.

Men det er mange som tjener på at norsk fisk kan omsettes internasjonalt. Det betyr også at norsk fiskeindustri og norske kystsamfunn kjemper mot en del tunge krefter. Og at det trengs både bevisst og besluttsom politikk om man skal snu utviklingen. Når mange tjener på dagens situasjon, så har det noen kostnader å snu utviklingen. Og det er det som gjør det politisk krevende.

Så hvem tjener på globaliseringen?

Fiskeindustri i Kina kjøper fryst norsk fisk, som de foredler og selger i noen av de samme markedene som norsk fiskeindustri selger sine produkter i. Fiskeindustri i Polen og Litauen kjøper både fryst og fersk fisk som råvare. Denne industrien har lavere arbeidskostnader enn norsk industri, de har lavere investeringskostnader, de slipper toll på foredlede produkter og de har kort vei til markedet. Det er en formidabel konkurranse for norsk foredlingsindustri.

Men det er også en konkurranse som forbrukerne nede i Europa tjener på; de får et større utvalg produkter, og de viser høy betalingsvilje. Prisene ute i markedet viser da også at fisken er godt mottatt. Og høy etterspørsel betyr at flere ønsker norsk råstoff, og flere kjøpere av norsk råstoff gir høyere priser i førstehåndsmarkedet. Det gir gode priser til fisker, men høyere råstoffpris for norsk industri. Mens flåten og fiskerne tjener godt på at vi har et internasjonalt marked for industriråstoff, blir det vanskeligere for industrien å tjene penger.

Mindre foredling

Figuren under viser før det første at vi foredler stadig mindre andel av torsken i Norge. For 25 år siden ble 90 prosent av torsken foredlet i Norge, i dag foredles 55-60 prosent. Av figuren kan vi også lese noen viktige trender. Når kvotene økte på 90-tallet, så var det fryst filet og saltfisk som økte mest. På 2000-tallet har mengden torsk som går til saltfisk, klippfisk og tørrfisk vært rimelig stabil, mens vi har sett store endringer for fersk og fryst torsk. Produksjonen av fryst filet har sunket jevnt og trutt, mens produksjonen av fersk filet har vært stabil de siste 10 årene. Men den virkelige store endringen er eksporten av ubearbeidet fisk, eller fryst og fersk hodekappet fisk.

zoomMengde torsk (rundvekt) til ulike anvendelser.
Mengde torsk (rundvekt) til ulike anvendelser.

Når kvotene øker fra 2009 til 2014, så går hele økningen ut av landet, og mye av det blir foredlet hos våre konkurrenter. Dette betyr også at selv om andelen av torsken som foredles går ned, så går ikke mengden som foredles særlig ned. De siste fem årene har riktignok mengden som går til saltfisk og klippfisk gått litt ned, mens filet- og tørrfiskproduksjonen er omtrent helt stabil.

zoomAudun Iversen, forsker Nofima.
Audun Iversen, forsker Nofima.

Hva kan øke foredlingen i Norge?

Det bør være mulig å få til økt foredling i Norge. Men økt foredling kommer neppe av seg selv. Vi ser at to store satsinger på moderne filetproduksjon nylig har måttet legg inn årene. Vi ser at filetindustrien har svært lav lønnsomhet, mens lønnsomheten i konvensjonell sektor riktignok er hakket bedre, men ikke spesielt god.

Om det skal bli lønnsomt å investere i økt eller fornyet kapasitet i fiskeindustrien nå, så kreves det politiske endringer som bedrer foredlingsindustriens rammevilkår.

Det er flere faktorer som kan bidra til mer foredling i Norge:

  • Mer stabil råstofftilførsel er en nøkkelforutsetning for enhver som vil øke foredlingen. I dag landes cirka 90 prosent av den ferske torsken i første halvår.
  • Ny kunnskap om frysing og ny teknologi for tining, kan også gjøre fryst råstoff til et bedre alternativ enn i dag.
  • Periodisering av fisket kan fordele landingene bedre, men betyr høyere fangstkostnader og høyere klimautslipp.
  • Deltakerloven kan endres forå gi industrien anledning til å eie eller kontrollere fartøy
  • Leveringsforpliktelsene kan endres slik at mer kommer på land som fersk fisk, eller selges til en pris som favoriserer norsk industri i større grad enn i dag
  • Bedre og mer stabil kvalitet på råstoffet (som igjen kanskje krever en prising som bedre gjenspeiler kvalitet)
  • Lavere arbeidskostnad per kilo kan oppnås ved å bruke mer automatisering. Men automatisering gir i utgangspunktet færre ansatte, flere ansatte blir det bare om man samtidig øker produksjonen. Det betyr store investeringer, og enda tydeligere behov for helårlig drift.

Mer kunnskap

I sum betyr dette at økt foredling i praksis bare vil komme om man velger å legge til rette for det. Men det er en utfordring at de politiske tiltakene man kan se for seg krever sterke og vanskelige prioriteringer. Deltakerloven er politisk vanskelig å endre. Å levere fersk fisk fra trålere betyr i praksis høyere fangstkostnader og lavere lønnsomhet for trålerne. Å redusere prisen på råstoff til industrien betyr lavere inntekt for flåte og fiskere. Å styre fiskerne i en retning som gavner industrien er mulig, men har en kostnad for fiskerne. Og det bryter ganske radikalt med mantraet som stadig kommer fra politikerne: «hovedtrekkene i fiskeripolitikken ligger fast».

Vi trenger åpenbart mer kunnskap om effekten av mulige tiltak for økt bearbeiding, om hva som kan gi mer helårig sysselsetting. Men jeg tror vi allerede kan si at kunnskap alene ikke er nok. Det trengs besluttsomhet og det trengs politisk vilje til å prioritere arbeidsplasser på land.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.