VARIERENDE: Den siste virkelig sterke hyseårsklassen er fra 2016. 2017-kullet er også over gjennomsnittet, mens 2018-årsklassen er svak.Illustrasjonsfoto: Per Thrana
VARIERENDE: Den siste virkelig sterke hyseårsklassen er fra 2016. 2017-kullet er også over gjennomsnittet, mens 2018-årsklassen er svak.Illustrasjonsfoto: Per Thrana

Hvordan går det med hysa?

Hyse-årsklassene varierer mye. Årets økosystemtokt kan gi oss en pekepinn på hvordan det vil gå med hysa i Barentshavet de neste åra.

Kommentar
Skrevet av1. september 2020 18:30

Omtrent to tredjedeler av de globale hysefangstene kommer fra Barentshavet, hvor vi finner den største hysebestanden i verden - nordøstarktisk hyse. I landingsverdi er hyse den femte viktigste villfisken i Norge. Til tross for dette har det vært få studier på barentshavshyse, sammenlignet med andre hysebestander og storebror torsken.

Trend eller typisk?

Data fra det pågående økosystemtoktet i Barentshavet inngår i bestandsvurdering og kvoteråd for nordøstarktisk hyse. I tillegg samler toktet data om årets hyseyngel - som gir en pekepinn på hvor mye hyse vi kan vente oss i åra framover.

Den siste virkelig sterke hyseårsklassen er fra 2016. 2017-kullet er også over gjennomsnittet, mens 2018-årsklassen er svak. 2019-kullet ser ut til å være det svakeste siden 1990, til tross for gytebiomasse og havtemperatur over snittet. 

Er dette er en alarmerende nedadgående trend eller typisk rekrutteringsvariasjonen for hyse? Det vil hyseyngel-data fra årets økosystemtokt gi oss en indikasjon på.

Det er noe grunnleggende i biologien til de to artene som gjør at rekrutteringa til hyse varierer mer enn torskens

Varierende rekruttering

Selv om ulike bestander av hyse har stedegne tilpasninger, er der noen fellestrekk for hysebestandene. For eksempel varierer hyserekrutteringa mer enn rekrutteringa til torskebestanden innenfor det samme området. I Barentshavet er det største antallet 3-åringer av hyse registrert på et år 140 ganger så stort som det laveste året, mens for torsken er forholdstallet 23. Det er altså noe grunnleggende i biologien til de to artene som gjør at rekrutteringa til hyse varierer mer enn torskens. Hva dette «noe» er, vet vi ikke.

I Barentshavet sammenfaller stort sett gode årsklasser av hyse med sterke torskeårsklasser, og de dannes bare i varme år. Om det er temperaturen i seg selv som er avgjørende, eller andre forhold assosiert med varmt vann, er uvisst. Russiske kolleger har funnet ut at en kald vinter kan svekke en hyseårsklasse som i utgangspunktet var sterk om sommeren som yngel, men de siste 10-20 åra har Barentshavet uansett vært så varmt at vinterkulda det første leveåret ikke lenger er begrensende.

zoomEdda Johanessen, forsker Havforskningsinstituttet
Edda Johanessen, forsker Havforskningsinstituttet

Trenden har snudd

Sterke årsklasser av hyse bærer mye av fiskeriet. Mellom 2010 og 2014 besto mellom 50 og 80 prosent av hysefangstene av de sterke årsklassene fra 2005 og 2006. I disse åra var også kvoten og gytebiomassen rekordhøy. 

Etter rekordåra har kvotene gått nedover, men på grunn av det sterke 2016-kullet er trenden nå snudd. I kvoterådet for 2021 har vi antatt at 2016-årsklassen skal utgjøre cirka 40 prosent av fangsten. Kvoterådet for 2021 er beregnet etter en metoderevisjon i år. Da vi beregnet kvoten for 2020, antok vi at 30 prosent av fangsten ville være fra 2016-årsklassen. Når vi får oppsummert årets fangststatistikk vil vi se om dette stemte.

Sterke årsklasser

Fjorårets tokt viste at 2016-årsklassen var fordelt lenger øst enn den sterke 2006-årsklassen ved samme alder. Det kan ha gjort 2016-hysene mindre tilgjengelig for norske fiskere så langt. 

Når denne årsklassen blir gytemoden, vil den endre geografisk fordeling, og trolig bli mer tilgjengelig. I tillegg har store deler av årsklassen hittil vært under minstemålet på 40 cm. God vekst kan gi bedre hysefiske i høst. Årets økosystemtokt vil gi oss en pekepinn på hva som er i emning.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.