TIL DOMS: Tidligere leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, mener det er domstolene som skal bestemme om overtredelser skal medføre inndragning av fangst, ikke fiskesalgslagene.Foto: Privat
TIL DOMS: Tidligere leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, mener det er domstolene som skal bestemme om overtredelser skal medføre inndragning av fangst, ikke fiskesalgslagene.Foto: Privat

- Fiskesalgslagene bør slutte å inndra fangst for overtredelser

Reidar Nilsen skjønner ikke at fiskesalgslagene kan inndra midler fra sine medlemmer. Sildelagsdirektør Paul Oma mener salgslagene bare gjør sin samfunnsplikt.

Fangst
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
12. august 2020 11:20

Fiskesalgslagene burde slutte med å dra inn penger fra fiskerne når fiskerne har begått overtredelser av lov og regler, mener tidligere fiskarlagsleder Reidar Nilsen.

Han viser til flere saker som advokat Ståle Hellesø har vunnet mot fiskerimyndighetene i slike saker.

- I slike saker bør det ligge en rettskraftig dom til grunn for inndragningen, mener han. Nilsen peker på at fiskebåtrederier er ilagt inndragninger på opp til 20 millioner kroner i slike saker.

En ønsket ordning

Administrerende direktør Paul Oma i Norges Sildesalgslag sier at inndragninger av fangstverdier som fiskesalgslagene selv foretar, er noe de er pålagt å gjøre. Han viser til at salgslagene har fått dette i oppdrag i henhold til Fiskesalgslagsloven. I tillegg inndrar de midler etter pålegg fra Fiskeridirektoratet, der det kan være andre overtredelser enn fangst over kvoter som har ledet til vedtak om inndragning.

zoomAdm.dir. Paul Oma i Norges Sildesalgslag
Adm.dir. Paul Oma i Norges Sildesalgslag

- Vi ønsker å ha ansvar for ressurskontroll og ser dette som et samfunnsoppdrag pålagt salgslagene. Dette er noe vi utfører så godt vi kan innenfor mandatet vi har fått, også der det er Fiskeridirektoratet som pålegger oss inndragningen, sier Oma.

Inndro 66 millioner

I de tilfellene der Fiskeridirektoratet pålegger inndragningen, kan salgslagene holde tilbake oppgjør for fangst i inntil 90 dager i påvente av et endelig vedtak. 

- Dersom vi allerede har oppgjort fangst, kan vi sende faktura til rederiet, sier Sildelagsdirektøren, som i fjor inndro verdier for 66 millioner kroner og hittil i år har inndratt for 10 millioner kroner. Av dette er 500.000 kroner inndragninger som gjøres etter pålegg fra Fiskeridirektoratet i år, resten er Sildelagets egne inndragninger av fangst over kvoter.

I 2019 ble Sildelaget pålagt av direktoratet å inndra 5,8 millioner kroner, der den største av  inndragningene var på 1,8 millioner. Resten, rundt 60 millioner kroner, var Sildelagets egne inndragninger av fangst over kvoter. 

Oma har ikke noen kommentar til hva som bør være riktig inndragningsgrunnlag. Han mener fiskerne generelt bør følge norske lover og forskrifter. 

Sammenligner kvoter og fangst

Oma får følge av administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag, som mener Reidar Nilsen har misforstått salgslagenes rolle.

- Vår oppgave er å sammenligne to tall. Det ene er hva båten har i kvote. Det andre er hva de tar av fangst, sier han og viser til at det i overveiende grad dreier seg om inndratt fangst ut over kvote for Råfisklagets inndragninger.

zoomSvein Ove Haugland er adm.dir. Norges Råfisklag
Svein Ove Haugland er adm.dir. Norges Råfisklag

I 2019 inndro laget rundt 28 millioner kroner. Av dette var 2,8 millioner kroner inndragninger etter vedtak i Fiskeridirektoratet. Resten var inndratt fangst over kvote, viser Haugland til.

Dialog

Råfisklags-direktøren vil ikke ta stilling til om myndighetene gjør rett eller galt i å inndra fangstinntekter når det er snakk om annet enn fangst over tildelt kvote.

- Men av og til gjør myndighetene feil, som i NAV-sakene der det hadde utviklet seg en feil praksis. Salgslagene skal imidlertid ikke ha noen selvstendig mening i slike saker. Vi er en del av forvaltningsapparatet, viser han til.

zoom

Inndragningene på 2,8 millioner kroner som Råfisklaget ble pålagt fra Fiskeridirektoratet varierte i størrelse fra 3600 kroner til 600.000 kroner. Hadde de blitt pålagt å inndra 20 millioner kroner, måtte de gått en runde med rederiet for hvordan de skulle fått inn disse midlene.

- Men vi har ikke inndratt beløp i en slik størrelse etter det jeg kjenner til, sier han.

Løser seg oftest

Selv om det er lite uenighet om de fleste inndragninger Råfisklaget foretar, hender det at de inndrar fangst som rederiene mener er uberettiget. Det kan være der fartøyet blir solgt, mens båten fortsatt er i fiske for den tidligere eieren eller der båten ikke er overlevert.

- I de tilfellene der vi ikke lenger har registrert kvote på båt og rederi i vårt system, mens de har fått lov å fortsette i fiske av Fiskeridirektoratet, vil rederne kunne klage på inndragningen til direktoratet, sier Haugland.

Inndragningen blir da utsatt til Fiskeridirektoratet har fattet et endelig vedtak.

- Dette skjer i sjeldent. Som oftest løser vi slike saker før de påklages, sier han.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.