FÅR IKKE RUSLE RUNDT: Kaptein Konstantin Bondarenko og resten av mannskapet på «Poljarnyj issledovatel» ønsker ifølge Sør-Varanger avis å gå på butikken og rusle i byen. Det får de ikke, til tross for at de har vært isolert om bord på båten i over tre måneder. Foto: Gunnar Sætra/ Sør-Varanger avis
FÅR IKKE RUSLE RUNDT: Kaptein Konstantin Bondarenko og resten av mannskapet på «Poljarnyj issledovatel» ønsker ifølge Sør-Varanger avis å gå på butikken og rusle i byen. Det får de ikke, til tross for at de har vært isolert om bord på båten i over tre måneder. Foto: Gunnar Sætra/ Sør-Varanger avis

Politiet får kritikk for landlovsnekt for utenlandske sjøfolk

Politiet frykter tilsvarende utbrudd som på hurtigruteskipet «Roald Amundsen» om utenlandske sjøfolk fritt får ferdes omkring i havnebyene.

Helse
Eskild Johansen
12. august 2020 09:10

- Skal myndighetene innføre så strenge tiltak, så må det være en saklig grunn, eller så er det forskjellsbehandling, sier Jon Petter Rui, professor i rettsvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet. 

Han mener det ut fra et menneskerettighetsperspektiv er betenkelig å innskrenke sjøfolks bevegelsesfrihet i havnene, med tiltak som landlovsnekt. 

Sør-Varanger avis har i en serie artikler kritisert blant annet Finnmark politidistrikt, som lenge var det eneste politidistriktet i landet som nektet sjøfolk fra utenfor Schengen-området å bevege seg utenfor kaiområdet i Kirkenes. 

zoomMENER TILTAKET ER DISKRIMINERENDE: - Landlovsnekten i Kirkenes rammer kun russiske sjøfolk, og russiske rederier legger naturligvis merke til at det er strengere regler her hos oss enn i andre deler av landet, sa Kimek-sjef Greger Mannsverk til Sør-Varanger avis.
MENER TILTAKET ER DISKRIMINERENDE: - Landlovsnekten i Kirkenes rammer kun russiske sjøfolk, og russiske rederier legger naturligvis merke til at det er strengere regler her hos oss enn i andre deler av landet, sa Kimek-sjef Greger Mannsverk til Sør-Varanger avis.

Isolerte russiske sjøfolk

I Kirkenes har denne landlovsnekten for utenlandske mannskap vært i effekt siden mars. I havna ligger to båter med russisk mannskap, som ikke får gå i land.

Ifølge Sør-Varanger avis har snøkrabbebåten «Poljarnyj isslelovatel» ligget i havn i Kirkenes med fem russiske besetningsmedlemmer siden slutten av mai, uten at de har fått lov til å gå i land.

To mannskap om bord i tråleren «Nerej» lider ifølge Sør-Varanger avis samme skjebne.

- Vi kom til Kirkenes den 13. mai og har vært her sia. Vi har vært isolert om bord, vi har ikke møtt andre enn våre egne kolleger på fartøyet, og vi er friske, fortalte Andrej Leonov og Sergej Grigorjev, til avisa i juli.

Russiske sjøfolk jaget fra pub

5. juli i år ble også to russiske sjøfolk bortvist fra et utested i Kirkenes, etter å ha befunnet seg ulovlig på land. De fikk ifølge Sør-Varanger avis 3.000 kroner hver i bot for overtredelsen.

zoomPÅPEKER FORSKJELLSBEHANDLING: Gunnar Sætra er redaksjonssjef i Sør-Varanger avis og tidligere kommunikasjonssjef i Havforskningsinstituttet.
PÅPEKER FORSKJELLSBEHANDLING: Gunnar Sætra er redaksjonssjef i Sør-Varanger avis og tidligere kommunikasjonssjef i Havforskningsinstituttet.

Kritisk til egne regler for Finnmark

?Redaksjonssjef i Sør-Varanger avis, Gunnar Sætra, mener en generell landlovsnekt for russiske sjøfolk, vitner om forskjellsbehandling av sjøfolk. 

Nesten hele besetningen på hurtigruteskipet «Roald Amundsen» var fra Filippinene. De var ikke omfattet av landlovsnekt etter at Troms politidistrikt fra 17. juli hadde omgjort landlovsnekten til karanteneplikt. 

Dette var samme dag som «Roald Amundsen» la ut på sitt ekspedisjonscruise til Svalbard, hvor flere filippinske besetningsmedlemmer smittet resten av besetningen og flere passasjerer om bord. Det skjedde etter at Hurtigruten trolig hadde brutt karantenebestemmelsene.

 Måneden i forveien hadde regjeringen åpnet for kystcruise til Svalbard for å komme næringen imøte. 

I en kommentar skriver Sætra:

«Roald Amundsen» fikk klappe til kai og sette ut landgangen dagen etter at Troms politidistrikt hadde gjeninnført total landlovsnekt for sjøfolk på fartøy som ikke er registrert i EØS-land. Store deler av mannskapet på hurtigruteskipet er fra Filippinene, men fartøyet er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).»

zoomLANDNEKT FOR MANNSKAP: Både MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» lå fredag til land i Tromsø med hele den filippinske besetningen med landlovnekt.
LANDNEKT FOR MANNSKAP: Både MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» lå fredag til land i Tromsø med hele den filippinske besetningen med landlovnekt.

 Politiet: - Spesiell situasjon i Russland

Seksjonsleder for grensekontroll i Finnmark politidistrikt, Gøran Stenseth sier til Fiskeribladet at politimesteren i Finnmark har innført landlovsnekt for tredjelandsborgere, utenfor EØS- området, etter dialog med lokale smittevernmyndigheter. Det har de gjort for å hindre spredning av koronavirus. 

- Finnmark har i hovedsak russiske fartøy ved sine havner og kaianlegg. Smittesituasjonen i Russland, og Murmansk fylke spesielt, er dessverre ikke blitt bedre. Av- og påmønstring av mannskaper som reiser til og fra Russland og kontakt mellom båter i havn gjør kontrollsituasjonen utfordrende, sier Stenseth til Fiskeribladet. 

Verre i Murmansk enn i hele Norge 

Ifølge The Barents observer er smittesituasjonen i Murmansk ekstrem og i regionen alene er det flere registrerte smittede enn i hele Norge - til tross for at folketallet er syv ganger mindre. Selv ordføreren i Murmansk by ble i begynnelsen av juli bekreftet smittet med Covid-19, skriver avisa. 

I løpet av juli har antall smittede i regionen økt fra rundt 4.000 smittede, til over 9.000 registrerte tilfeller. Ifølge russiske myndigheter skal over 15.000 mennesker så langt ha dødd i pandemien, men uavhengige russiske medier har sådd tvil om de offisielle tallene i landet. Statistiske beregninger viste at allerede i begynnelsen av juli kan så mye som 30.000 mennesker ha mistet livet i pandemien. 

zoomBETVILTE LOVGRUNNLAGET: Jon Petter Rui er menneskerettighets ekspert og professor ved UIT- Norges arktiske universitet i Tromsø. 
BETVILTE LOVGRUNNLAGET: Jon Petter Rui er menneskerettighets ekspert og professor ved UIT- Norges arktiske universitet i Tromsø. 

Ikke saklig grunn

Professor Jon Petter Rui, mener smittetallene i Murmansk alene ikke er saklig god nok grunn for at det skal være strengere regler i Finnmark, enn i resten av landet. 

 Til Sør-Varanger avis sier Rui at det virker som russiske sjømenn blir behandlet forskjellig enn sjøfolk fra andre land, og at politiet ikke gjorde grundig nok vurdering da de opprettholdt landlovsnekten i Kirkenes. 

- Det kreves saklig grunn fra politiet. Hvis ikke, er dette å hemme bevegelsesfriheten, påpeker Rui også til Fiskeribladet. 

Han mener at andre sjømenn i prinsippet kan reise inn via Oslo, uten å få landlovsnekt. 

- Da ville de i stedet fått 10 dagers karantene ved innreise, og det er forskjellsbehandling. I stedet for at de skal sitte to måneder i en båt, kunne man sjekket dem for korona og så satt dem fri. Det er et legitimt formål med vedtaket, men spørsmålet er om det er godt nok begrunnet, mener Rui. 

Om Schengen-området: 

Schengen-området, også kalt Schengen-territoriet eller Schengen-landene, består av 22 medlemsstater i Den europeiske union samt Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, som har avskaffet grensekontroll ved de indre grensene og samtidig forsterket grensekontrollen ved de ytre grensene.

Kilde Wikipedia

Viste ikke om innreiseforbudet

- Har det ikke betydning at det er et generelt innreiseforbud fra Russland og alle andre land utenfor Schengen-området? 

- Da stiller saken seg annerledes. Når et lands innbyggere nektes innreisetillatelse, har man lov å innføre landlovsnekt, bemerker Rui, som legger til at slik sett stiller saken seg annerledes. 

Norge har siden midten av mars, sammen med resten av Schengen-landene i Europa, praktisert innreiseforbud for personer utenfor Schengen som ikke har statsborgerskap for land innenfor grensesamarbeidet. 

Russland innførte også innreiseforbud for norske borgere fra 27. juli i år. 

zoomMÅ HOLDE SEG I KAIOMRÅDET: Både ekspedisjonsskipene til Hurtigruten, og flere russiske trålerne ligger ved Breivik-kaia utenfor Tromsø sentrum. Ingen av de utenlandske mannskapene får oppholde seg utenfor kaiområdet. 
MÅ HOLDE SEG I KAIOMRÅDET: Både ekspedisjonsskipene til Hurtigruten, og flere russiske trålerne ligger ved Breivik-kaia utenfor Tromsø sentrum. Ingen av de utenlandske mannskapene får oppholde seg utenfor kaiområdet. 

Et resultat av stengte grenser

Landlovsnekt ble innført av alle landets politidistrikt i mars i år, som et resultat av at EU- og EØS-landene besluttet å stenge Schengen-grensene for å begrense inn- og utreise i Europa. 

Fiskere og sjøfolk med sjømanns-ID fra utenfor Schengen-området er blant dem som har hatt blitt unntatt fra innreiseforbudet og dermed har kunnet oppholde seg fritt i det som hver kommune definerer som «havneområder». Som et resultat av forsterket grensekontroll, innførte derfor politidistriktene langs kysten såkalt landlovsnekt for sjøfolk utenfor Schengen-området.

Selv om tiltaket etterhvert ble opphevet i de fleste politidistriktene, har Finnmark politidistrikt valgt å opprettholde vedtaket helt siden mars i år.

I slutten av juli, tre dager etter at den russiske tråleren «Arctic Lion» hadde fått slagside i Brevikhavna, og dagen før «Roald Amundsen» klappet til kai med omfattende smitte om bord, gjeninnførte Troms politidistrikt landlovsnekt for skip med utenlandsk besetningsmedlemmer utenfor EØS-området, etter å ha lempet på kravene i midten av juli. 

zoomMENER LANDLOVSNEKT ER NATURLIG: Per Øyvind Skogmo er inspektør i Troms politidistrikt og jobber med grensespørsmål.
MENER LANDLOVSNEKT ER NATURLIG: Per Øyvind Skogmo er inspektør i Troms politidistrikt og jobber med grensespørsmål.

Landlovsnekt

Til Fiskeribladet sier Per Øyvind Skogmo, som jobber med grensespørsmål for politiet i Troms, at innskjerpingen av landlovsnekt kom som et resultat av at den globale verdenssituasjonen som har forverret seg på sensommeren.

- Om du reiser med sjømanns-ID så trenger du ikke oppholdstillatelse. Det betyr at du kan gå rundt som du vil i havnesonen, som i Tromsø defineres som hele byen. Men som turist må du ha oppholdstillatelse i form av visum for å komme gjennom grensene, forklarer Skogmo. 

Norske myndigheter har åpnet for innreisetillatelse fra land innenfor Schengen-samarbeidet, med krav om karantene ved innreise fra land som er definert som «røde» områder. Uten skjellig grunn til å komme inn i landet, som sjømenn som kommer med båt til norske havner, er det generelt ikke er anledning å komme til Norge fra land utenfor EØS-området.

- Dermed er den naturlige følgen av innreisenekten for personer utenfor Schengen-området, at sjøfolk fra de samme landene ikke får anledning til å forlate kaiområdet, mener Skogmo. 

zoomRUSSISK MANNSKAP I BYEN: «Artic Lion» fikk 28. juli slagside i Tromsø havn med russiske mannskap om bord.  Tidligere i juli hadde også tråleren «Kokshaysk», med nesten 30 russiske sjøfolk ombord, ankommet byen etter en grunnstøting på Arnøya. 
RUSSISK MANNSKAP I BYEN: «Artic Lion» fikk 28. juli slagside i Tromsø havn med russiske mannskap om bord.  Tidligere i juli hadde også tråleren «Kokshaysk», med nesten 30 russiske sjøfolk ombord, ankommet byen etter en grunnstøting på Arnøya. 

Lempet på reglene

Skogmo understreker at det ikke var for å åpne for Hurtigrutens filippinske mannskap at politidistriktet valgte å lempe midlertidig på kravene om landlovsnekt samme dag MS «Roald Amundsen» la fra land i Tromsø. 

- Årsaken var at regjeringen selv hadde valgt å lempe på innreisereglene i juni. Vi kjente ikke en gang til at ekspedisjonsskiptene hadde utenlandsk mannskap ombord, eller at de var på vei inn til Tromsø med mistanke om smitte ombord, sier Skogmo. 

Han føyer til at utenlandsk mannskap likevel vil kunne dra rett til båten med eller uten landlovsnekt, da mannskapsbytte uansett er tillatt i norske havner. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.