OVERFØRT: Store deler av fortjenesten fra fisket skal være ført ut av Namibia gjennom salg og tjenester knyttet til egne selskaper, ifølge en artikkel publisert av Finance Uncovered.Foto: Wikileaks
OVERFØRT: Store deler av fortjenesten fra fisket skal være ført ut av Namibia gjennom salg og tjenester knyttet til egne selskaper, ifølge en artikkel publisert av Finance Uncovered.Foto: Wikileaks

Nettsted lanserer nye avsløringer om Samherjis Namibia-virksomhet

Samherji skal ha betalt 52 millioner kroner til egne konsernselskaper i Storbritannia og Mauritius for tjenester knyttet til fisk fanget i namibisk farvann. Vanlig prosedyre, hevder Samherji.

Utenriks
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
28. juli 2020 18:22

De nye funnene er gjort av Finance Uncovered, og nylig publisert i en artikkel. Dette er en undersøkende rapporteringsplattform for et verdensomspennende nettverk av uavhengige medier og journalister, som går under navnet Organised Crime and Corruption Project (OCCRP).

Unngått skatt

På nettsiden til OCCRP hevdes det at Samherji kan ha unngått å betale millioner av dollar i skatt ved å flytte pengene sine mellom jurisdiksjoner og videreselge fisk mellom land.

En av de viktigste måtene Samherji ser ut til å ha redusert sitt skattepliktige overskudd i Namibia på, var ved å sende heftige gebyrer til selskapene i andre land. Namibias selskapsskattesats er på 32 prosent, noe som er standard for landene i Sør-Afrika, men høyere enn i mange europeiske stater og skatteparadiser. Tilsvarende satser i Storbritannia, Kypros og Mauritius er henholdsvis 19 prosent, 12,5 prosent og 15 prosent.

Finance Uncovereds analyse av firmakontoer, så vel som lekkede fakturaer og kontrakter, antyder at Samherjis namibiske enheter betalte 93 millioner namibisk dollar (nær 52 millioner kroner) til konsernselskaper i Storbritannia og Mauritius for forvaltning, åndsverk og markedsføring.

Eposter

Nettstedet viser til eposter mellom Samherji-regnskapssjef, Ingvar Juliusson, og en namibisk advokat, om å sette opp en ny selskapsstruktur for å kanalisere royaltybetalinger ut av Namibia.

Ifølge e-postmeldinger som ble funnet i de lekkede dokumentene, ser det ut til at disse utbetalingene har vært en del av en plan for å hente ut overskudd fra Namibia. Varsleren Johannes Stefansson sier til Finance Uncover at ingen av firmaene i Storbritannia eller Mauritius har leverte noen tjenester til de namibiske firmaene.

zoomJohannes Stefansson
Johannes Stefansson

Fishrot-skandalen

12. november 2019 begynte Wikileaks å publisere det den kalte Fishrot Files (islandsk: Samherjaskjölin), en samling av tusenvis av dokumenter og e-postkommunikasjon av ansatte i et av Islands største fiskeindustribedrifter, Samherji, som indikerte at selskapet hadde betalt titalls millioner kroner til høyt rangerte politikere og embetsmenn i Namibia med mål om å skaffe ettertraktede fiskekvoter. 

Samme dag uttalte Jóhannes Stefánsson, den tidligere daglig lederen for Samherji i Namibia og en varsler som jobber med antikorrupsjonsmyndigheter i Namibia, og andre land, på det etterforskende TV-programmet Kveikur på RÚV (Islands NRK) at Samherjis administrerende direktør og største aksjonær, Thorsteinn Már Baldvinsson, autoriserte bestikkelsesutbetalingene.

Skandalen nådde også Norge da det ble avslørt at den største banken, Den Norske Bank, var involvert i overføringen av penger brukt i de påståtte bestikkelsene.

Kilde: Wikipedia

I en epost fra 2014 søkte Samherjis sjefregnskapssjef, Ingvar Juliusson, råd hos den namibiske advokaten Andrew Theunissen om en ny selskapsstruktur. Her skrev han at;

«Det vi ser på er å kanalisere royalties som ble hentet fra vår namibiske operasjon ut av Namibia til Mauritius. Kan du gi kommentarer til hvordan du strukturerer dette og råd om hvordan du gjør dette ordentlig.»

Juliusson sa til advokaten at royalties ville være for «tilgang til teknisk kunnskap», og at  «råd om hvordan du beskriver dette vil bli ønsket velkommen.»

Royalty

I mars 2015 ble Samherji aksjonær i et nylig opprettet selskap i Mauritius, Mermaria Investments. Det ble utarbeidet en avtale som ga Mauritius-selskapet rettigheter til 5 prosent av nettoinntektene til ett av Namibia-selskapene som Samherji var deleiere i.

Disse utbetalingene skulle ifølge avtalen skje i bytte mot «kunnskap, ledererfaring og god ledergruppe, inkludert ansatte, selgere, direktører og andre og for bruk av internasjonalt etablerte merkevarer.»

Ifølge fakturaer og betalingsregister som Finance Uncovered har sett på, ble minst 55 millioner namibiske dollar (30 millioner kroner) sendt til Mermaria Investments i Mauritius som «royaltybetalinger» i henhold til avtalen.

Mauritius er et ledende afrikansk skatteparadis som har spilt en enorm rolle i skattevekt på kontinentet og utover, viser nettstedet til.

Også Storbritannia

Et lignende sett av interne avtaler som ble funnet i Wikileaks-filene ser ut til å ha underbygget utbetalinger på N$ 38 millioner (21 millioner kroner) i 2012 fra et annet namibisk selskap til Onward Investment Ltd, som er et Samherji-selskap registrert i Storbritannia.

Disse avtalene inkluderte et «administrasjonsgebyr» som tilsvarer 5 prosent av de totale inntektene og et lisensgebyr for åndsverk som utgjør 50 prosent av resultatet før skatt.

Riva Jalipa ved Tax Justice Network Africa, sier at selskaper ofte betaler royalty eller administrasjonsgebyr til tilknyttede selskaper i lavskattede jurisdiksjoner som Mauritius for å spare skatt i land der de genererer mesteparten av fortjenesten.

Hun sier videre at multinasjonale matselskaper som prøvde å minimere skatteinnbetalingen i deres operasjonsland, «rigger systemet sitt».

«Ikke bare fratar de regjeringene sine skatteinntekter, de får også urettferdige fordeler i forhold til lokale selskaper,» som ikke klarer å sende overskudd offshore.

290 millioner til Namibia

Jóhannes Stefansson, som var administrerende direktør i Namibia på denne tiden, sier at Samherjis selskaper betalte 120 millioner N$ (67 millioner kroner) i selskapsskatt i løpet av de åtte årene han hadde ansvaret i Namibia, og N$ 400 millioner i andre utbetalinger til staten, for eksempel kildeskatt og eksportavgift.

Finance Uncovered viser også til at de har også sett Samherji-fakturaer som antyder at fortjenesten i Namibia ble opptjent ved å selge fisken den fanget i afrikanske farvann til sitt eget handelsselskap på Kypros, til det som ser ut til å være kunstig lave priser.

Dokumentene, som viser hvor mye Samherji solgte fisken fra Namibia til Kypros, deretter fra Kypros til klienter i Den demokratiske republikken Kongo, antyder at disse rabattene var mellom 10 og 20 prosent. Det kinesiske selskapet solgte deretter fisken til markedspriser, og høstet derved høyere fortjeneste i et land med lavere skattesats, ifølge nettstedet.

Basert på offentlig tilgjengelige kontoer, anslår Finance Uncovered at disse rabattene kan ha kostet namibiske skattemyndigheter 950.000 $ (8,7 millioner kroner) det året.

Samherji undersøker 

Samherji sier at hoveddelen av salget til Kypros skjedde i 2012 og var berettiget ut fra at kundegrunnlaget deres ennå ikke var vant til å gjøre forretninger direkte med Namibia. De sier at totalt utgjorde selskapets handel med Kypros bare seks prosent av selskapets hestemakrellfangst.

Samherji legger til at kommisjonen var «i tråd med typiske avtaler om armlengdes avstand.» Ikke desto mindre sier det islandske selskapet at det nå undersøker ordningene mellom Kypros og Namibia.

Dyr leiebåtpris

Stefanssons erklæring til namibiske påtaleansvarlige beskriver også hvordan Samherji angivelig blåste opp prisen som de namibiske selskapene betalte for å drive fiskefartøyer, som en måte å redusere skatteregningene på.

I 2014 inngikk ett av de namibiske selskapene en charteravtale for et fartøy med et annet Samherji-datterselskap, dette i Polen. Prisen ble satt til 75.000 dollar (690.000 kroner) per dag for fartøyet og ekstrautgifter som vedlikeholdskostnader, drivstoff og forsikring.

Kontrakten oppgir ikke hvordan dette gebyret vil bli fordelt på ordrelinjer. Men en forretningsplan for fartøyet som ble opprettet av Juliusson i 2014 antyder at det polske datterselskapet, Atlantex, ville belaste 15 prosent påslag på merutgiftene, og gi et resultat før skatt for Atlantex på 242.854 dollar (2,2 mill.kr.) i måneden.

Ifølge Stefansson kunne disse kostnadene lett blitt betalt i Namibia. Men i stedet kom overskuddet til Atlantex sannsynligvis direkte fra det namibiske selskapets bunnlinje - og flyttet til Polen, hvis skattesats på 19 prosent var mye lavere enn namibias 33 prosent.

Benekter

Samherji benekter at Atlantex tjente 243.000 dollar i måneden på kontrakten. Selskapet sier at etter å ha operert kontrakten til 75.000 dollar per dag i fire og en halv måned, ble kontraktsgebyret redusert til 55.000 dollar og deretter til 35.000 dollar. 

Det polske selskapet tjente en nettoinntekt på 111.000 dollar i gjennomsnitt for hele denne perioden, tilsvarende bare en seks prosent påslag, ifølge Samherji.

- Multinasjonale selskaper bruker spesifikke datterselskaper for spesifikke transaksjoner for å minimere spredningen av juridisk, skattemessig og operasjonell risiko, sier Björgólfur Johannsson, som er administrerende direktør i Samherji til OCCRP.

zoomBjörgólfur Johannsson
Björgólfur Johannsson

Han sier videre at det vanligvis er lov å kreve et påslag i kontrakter innen selskaper, og at mange av påstandene fremsatt i artikkelen kommer fra «kilder som er dedikert til å skade Samherji og male et forvrengt bilde av vår virksomhet.»

Skandalen

Fishrot-skandalen, der millioner av dollar skal ha gått til bestikkelser av namibiske politikere og bedriftsledere, har nå snart pågått i ett år. Ministre og bedriftsledere er blitt tvunget til å trekke seg etter at en serie eksplosive rapporter som skal ha vist at Samherji hadde betalt millioner av dollar i bestikkelser for å få tilgang til Namibias lukrative fiskekvoter. 

Selskapet har etter dette hentet inn egne advokater for å undersøke saken, etter at Al Jazeera, den islandske kringkasteren RUV, og OCCRP avslørte skandalen sent i fjor.

Stefanssons klager har ikke bare vært begrenset til påstander om bestikkelser. I en lang erklæring til Namibias antikorrupsjonskommisjon hevdet han at Samherji også hadde skjøvet betydelige inntekter til konsernselskaper i det han mente var en skatteunngåelse.

En talsperson for Namibias finansdepartement sier at OCCRPs funn vil «komplementere departementets innsats for å undersøke og revidere skattesaker fra disse selskapene.»

Femdel av eksport

Samherji, et av Europas største fiskeriselskaper med en årlig inntekt på rundt 700 millioner dollar, kom først inn i Namibia i 2012. Etter å ha landet en avtale to år senere med et statlig fiskeri som tildelte selskapet lukrative kvoter for å fange hestemakrell, vokste det raskt til å bli en av de største aktørene i en bransje som bringer inn en femtedel av landets eksportinntekter.

Samherji benekter sterkt enhver forseelse fremsatt i artikkelen til Finance Uncovered, på nettsiden til OCCRP. Den nåværende konsernsjefen, Björgólfur Jóhannsson, sier at det var legitime forretningsgrunner for alle transaksjonene, og hevder at det er standard praksis for multinasjonale selskaper å bruke spesifikke datterselskaper for å lovlig minimere juridisk, skatt og operasjonell risiko.

Han sier at Samherji hadde bevilget «betydelige» ressurser for å undersøke driften i Namibia siden Fishrot-skandalen brøt ut, og at de har lansert et program for å forbedre styringen av alle selskapets selskaper. Men Jóhannsson nektet å kommentere detaljerte anklager i denne artikkelen til en intern juridisk gjennomgang var fullført.

Dyrebar fisk

Selv om det har vært utbredt rapportering om lignende ordninger som brukes av olje- og gruvedriftsgiganter i Afrika, har det til nå vært lite fokus på en av kontinentets mest dyrebare naturressurser - fisk.

Afrikanske kyststater anslår at de taper opptil 1,6 milliarder dollar i året i skatteinntekter gjennom ulovlig og ikke-deklarert fiske, ifølge fersk forskning. Nick Branigan, leder av North Atlantic Fisheries Intelligence Group, som er et nettverk av internasjonale offentlige etater som samarbeider med FN og Interpol om fiskerikriminalitet, sier at dette tallet sannsynligvis er et undervurdert.

«Problemene med uklarhet og ulovlig fiske i utviklingsland blir forsterket fordi multinasjonale fiskeribedrifter rutinemessig stripper driftsresultatet fra utviklingsland og plasserer disse i lavskattland,» sier han i Finance Uncovered artikkelen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.