RAUDÅTETRÅLING: Fiske etter raudåte er omdiskutert, men nå er det smått med både fiske på hele kysten og raudåte på deler av kysten. Foto: Calanus AS
RAUDÅTETRÅLING: Fiske etter raudåte er omdiskutert, men nå er det smått med både fiske på hele kysten og raudåte på deler av kysten. Foto: Calanus AS

Kysten mangler raudåte - men forskerne har ingen klare indikasjoner på kraftig nedgang

Matfatet med raudåte ble pekt på som enormt. Nå er det dødt hav på store deler av kysten på grunn av mangel på dyreplankton og raudåte.

Forskning
Einar Lindbæk
Telefon 70 15 57 69
Mobil 932 56 323
24. juli 2020 09:33Oppdatert:
24. juli 2020 12:47

Fravær av makrell og fugleliv og laksesmolt som sulter, er bare noen signaler om at det er dårlige tider med mattilgang langs kysten. Fiskeribladet skrev tidligere denne uken at makrellen ikke er å oppdrive langs kysten for dorg- og kystnotflåten, grunnet matmangel.

Myndighetene, med støtte fra forskerne, har imidlertid skapt et bilde av en nesten uuttømmelig ressurs av raudåte som det nå er åpnet for å høste mye av.

- Vi har ingen indikasjoner på at raudåtebestanden i Norskehavet er i kraftig nedgang. Dette stemmer ikke med planktonmålingene fra det årlige internasjonale sildetoktet i mai, og heller ikke med planktonmålingene fra det årlige internasjonale makrell-økosystemtoktet i juli-august, sier makrellforsker Leif Nøttestad i Havforskningsinstituttet.

Uten mat svikter makrellen

Han forklarer likevel svikten i makrellfisket på kysten av Sør-Norge og Midt-Norge med nettopp matmangel i havet:

zoomHavforsker Leif Nøttestad
Havforsker Leif Nøttestad

- Det er nok generelt lavere dyreplanktonkonsentrasjoner på Vestlandet og i Midt-Norge sammenlignet med lenger nord langs kysten og uti havet. Det har vært hovedtrenden de siste årene om sommeren, sier han.

Nøttestad sier at også dyreplankton og raudåte kartlegges i det årlige makrelltoktet som går over fire uker med seks fartøy på store havområder.

- Vi måler dyreplanktonforholdene med en såkalt WP2 hov som trekkes vertikal gjennom vannet fra 0 til 200 meters dyp på de ulike stasjonene.

- Når det gjelder raudåta, så er det kun en av flere ulike arter dyreplankton som vi fanger i de ulike hovedtrekkene fra 0 til 200 meters dyp. Raudåta kan dominere i noen områder, men være mindre fremtredende i andre områder, sier Nøttestad.

Han kan ikke si noe om resultater fra målinger på årets tokt før planktonprøvene er blitt tørket og veid på land etter at toktet er over.

Vi har ingen indikasjoner på at raudåtebestanden i Norskehavet er i kraftig nedgang

Leif Nøttestad, Havforskningsinstituttet

Fisken mindre med årene

Den frittstående havforskeren Jens Christian Holst har over mange år varslet om de store og for mange alvorlige endringene som skjer i hele økosystemet. Han har lagt skylden på en altfor stor makrellbestand som har forsynt seg grovt av matfatet i havet og mener de endringer som skjer er en bekreftelse på hans advarsler.

Han viser til at alle kan se svarene i størrelsen av makrell, sild og kolmule.

- Ser vi på lengden på seks år gammel makrell, sild og kolmule i forskernes egne rapporter, ser man at det har gått nedover med alle arter siden rundt 1980 da de første lengdetallene ble lagt frem, sier Holst.

zoomRAUDÅTE: Ifølge forskerne utgjør raudåte hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet. Forskerne har ingen indikasjon på at raudåtebestanden er i kraftig nedgang, men likevel meldes det om lite plankton langs kysten.
RAUDÅTE: Ifølge forskerne utgjør raudåte hovedmengden av dyreplankton i Norskehavet. Forskerne har ingen indikasjon på at raudåtebestanden er i kraftig nedgang, men likevel meldes det om lite plankton langs kysten.

Matmangel preger Norskehavet

 - Dette er en meget sterk indikasjon på den matmangelen som preger Norskehavet for tiden og har preget over mange år nå. Det er samme vekstkollaps for laks som er hovedårsaken til kollapsen i laksebestandene, sier Holst som advarer mot et raudåtefiske nå. 

 - Den reduserte veksten og matmangelen burde være en god grunn til å være forsiktig med raudåtefisket for tiden. Når de har fått ned makrellbestanden og planktonet kommer tilbake vil det være rom for å fiske en del raudåte, sier Holst. 

 Han viser for øvrig til at Havforskningen selv har nedskrevet de offisielle tallene som beregner raudåtemengden i Norskehavet. Tallet gjelder mengde raudåte per kvadratmeter hav.

Makrellen beiter på bunnen

Endringer i økosystemet og jakten på mat, har ført til makrellfiske nordpå. I de siste dagene har makrellfisket stagnert her fordi makrell har gått dypt for å beite og har vært vanskelig tilgjengelig, meldte Sildelaget på sin nettside for noen dager siden.

Makrellen beiter helt oppe i havet, men når maten forsvinner her, finner den alternativ matkilde på bunnen.

Raudåte

  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann. 
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.
    Kilde: Havforskningsinstituttet
( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.