MAKRELL ER POPULÆRT: Marina Takenishi (tv) og hennes venninner Arisa Shimajiri og Miyako Shirokane spiser burgere en gang i uka. Ellers er det sunn hjemmelaget mat. Norsk makrell markedsføres i Japan som mat som gir deg god helse og smal midje. Det har ført til enorm vekst i salget.Foto: Per Ståle Bugjerde
MAKRELL ER POPULÆRT: Marina Takenishi (tv) og hennes venninner Arisa Shimajiri og Miyako Shirokane spiser burgere en gang i uka. Ellers er det sunn hjemmelaget mat. Norsk makrell markedsføres i Japan som mat som gir deg god helse og smal midje. Det har ført til enorm vekst i salget.Foto: Per Ståle Bugjerde

Lovnad om smal midje sender norsk makrell til himmels i Japan

Unge japanere jakter bedre helse og perfekt kropp. Det har ført til en enorm oppgang i salget av norsk makrell i Solens rike. Totalt fortsetter også eksportoppturen, og hittil i år har Norge eksportert sjømat for 52,9 milliarder kroner i år.

Marked
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
6. juli 2020 06:00Oppdatert:
6. juli 2020 08:55

Norges sjømatråd presenterer i dag, mandag, halvårstallene for norsk sjømateksport. Og i et underlig 2020, tar makrellen noen solide svømmetak opp på lista. Særlig i Japan. Den totale eksportverdien på 52,9 milliarder utgjorde en verdivekst på 3,5 prosent eller 1,8 milliarder kroner målt mot første halvår i fjor.

zoomFORNØYD: Norges sjømatråds fiskeriutsending i Japan, Gunvar Lenhard Wie, er fornøyd med markedsutviklingen i Japan.
FORNØYD: Norges sjømatråds fiskeriutsending i Japan, Gunvar Lenhard Wie, er fornøyd med markedsutviklingen i Japan.

Oppsiktsvekkende økning

- Det har vært et oppsiktsvekkende bra år for makrellen. Makrelleksporten til Japan har økt med 46 prosent. Målt i volum er oppgangen på 44 prosent, sier Gunvar Wie til Fiskeribladet. Han er Sjømatrådets utsending i Japan.

Totalt eksporterte Norge 117.000 tonn makrell til en verdi av to milliarder kroner i første halvår 2020. Det er en økning i volum på 44 prosent, mens verdien økte med 658 millioner kroner eller 47 prosent.

Dette er de viktigste faktaene om årets eksport:

  • I juni ble det eksportert sjømat for 8,4 milliarder kroner. Det er en økning i verdi på fem prosent eller 400 millioner kroner fra juni i fjor.
  • 501.000 tonn laks ble eksportert. Det utgjør 35 milliarder kroner i første halvår. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 598 millioner kroner eller to prosent sammenlignet med første halvår i fjor.
  • Norge eksporterte 31.600 tonn ørret for 1,8 milliarder kroner i første halvår 2020. Volumet økte med 29 prosent, mens verdien økte med 168 millioner kroner eller ti prosent sammenlignet med
  • Norge eksporterte 154.000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår 2020. Volumet er på samme nivå som i 2019, mens verdien økte med 411 millioner kroner eller 30 prosent.
zoomNorsk eksport av makrell til Japan første halvår 2020.
Norsk eksport av makrell til Japan første halvår 2020.

Ferdigprodukter

- Veksten for norsk makrell i Japan har vært stor de siste årene, men ikke så stor som det den opplever første halvår i år. Det spesielle er at det er unge forbrukere som står for den enorme veksten, forteller Wie.

Han sier det er to hovedgrunner som har resultert i veksten: Produktutvikling og løfter om god helse og smal midje.

- Unge forbrukere vil ha mat som er enkel og hurtig å lage. Her har både japanerne og norske eksportører vært flinke til å presentere makrellen på ulike vis. Alt fra den klassiske lettsaltede hele fisken til smakstilsatt miso, forteller han.

God markedsføring

Men også markedsføringen har vært svært vellykket. Asiaterne verdsetter den norske makrellen høyt for dens innhold av sunne omega 3-fettsyrer, så sunnhetsargumentet er allerede godt kjent.

- Vi fokuserer på opphav og helsefordeler i vår markedsføring, men enkelte aktører i Japan går lengre og fokuserer på livsstil, kosthold og positive kommentarer for midjemålet ved å spise makrell. Så mye av forklaringen på den enorme veksten handler om helsefordeler, sier Wie.

Det er høstmakrellen som er særlig ettertraktet i Japan, så det er stor spenning til når høstfisket starter her hjemme i Norge. Kan hende ender siste halvår med ytterligere vekst.

- Så japanerne vet at makrellen de spiser er norsk?

- Ja, det er gjort et veldig godt opphavsarbeid, så produktene er tydelig merket «Norway saba» (makrell på japansk), sier Wie.

zoomNorsk sjømateksport til Japan første halvår 2020.
Norsk sjømateksport til Japan første halvår 2020.

Suksess ved mindre fisk

Eksport manager, Ole Kristian Nore, hos makrellprodusenten Brødrene Sperre, gleder seg over makrellens skyhøye status i Japan.

- Japan er vår viktigste makrellkjøper. De har også tilgang til både skotsk og islandsk makrell, men det er den norske de foretrekker. Det er en posisjon det er viktig for Norge å holde fast på, så det betinger at vi fortsetter å levere fisk av førsteklasses kvalitet, sier han.

Den kraftige oppgangen for norsk makrell skyldes ironisk nok at størrelsen på fisken har gått ned de siste årene.

- Fisk på 400-600 gram var vanlig før, men gradvis gikk snittstørrelsen ned til det halve. Det gjorde at man måtte finne nye måter å presentere produktene på. Dermed fikk man alle de nye ferdigproduktene som unge forbrukere setter pris på og som har blitt braksuksesser, og der 100 prosent av fisken brukes. Men nå går faktisk størrelsen på fisken opp igjen og da må det enda en gang tenkes nytt, forteller Nore.

- Er det negativt?

- På kort sikt, ja. Men langsiktig vil nok markedet klare å tilpasse seg, tror han.

zoomSPISER MYE UTE: Mange unge japanere spiser mye av maten sine ute, siden de ikke har kjøkken der de bor. Norsk fisk er populært i Japan.
SPISER MYE UTE: Mange unge japanere spiser mye av maten sine ute, siden de ikke har kjøkken der de bor. Norsk fisk er populært i Japan.

Har ikke kjøkken

Nore forteller at unge japanere ofte ikke har kjøkken og kjøleskap, men kun mikrobølgeovn.

- Derfor verdsettes ferdigprodukter så høyt. I tillegg har såkalt home shopping eksplodert i Japan, der mat bestilles på nett og leveres på døra, fortsetter han.

Nore forteller videre at eldre japanere foretrekker den feiteste fisken. Makrell tatt med ringnot i september. Men unge voksne ønsker en lavere fettprosent, som gjerne er makrell tatt med trål i perioden oktober-januar.

Makrell er og den fisken flest japanere ønsker å spise mer av. Og den er populær på boks. Makrell på boks har for lengst slått tunfisken i antall produserte tonn i Japan. Kina, Sør-Korea og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

Her er nøkkeltallene

Laks

Vår største inntektskilde innen sjømat er laksen. Her eksporterte Norge i fjor 501.000 tonn laks for 35 milliarder kroner i første halvår. Volumet er på samme nivå som i fjor, mens verdien økte med 598 millioner kroner eller 2 prosent sammenlignet med første halvår i fjor.

Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 63,71 kroner til 64,62 kroner per kilo. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår 2020.

Ørret

Også ørreten har oppgang. Norge eksporterte 31.600 tonn ørret for 1,8 milliarder kroner i første halvår 2020. Volumet økte med 29 prosent, mens verdien økte med 168 millioner kroner eller 10 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. USA, Ukraina og Japan var våre største markeder for norsk ørret i første halvår 2020.

Sild

Norge eksporterte 154.000 tonn sild til en verdi av 1,8 milliarder kroner i første halvår 2020. Volumet er på samme nivå som i 2019, mens verdien økte med 411 millioner kroner eller 30 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår 2020.

Klippfisk

Eksporten av klippfisk, målt i volum, gikk ned første halvår i år, sammenlignet med fjoråret. Men verdimessig er det oppgang. Norge eksporterte 38.700 tonn klippfisk til en verdi av 2 milliarder kroner første kvartal, som er en reduksjon i volum på 7 prosent. Men verdien økte med 59 millioner kroner eller 3 prosent. Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første halvår.

Saltfisk

Norge eksporterte 16.100 tonn saltfisk til en verdi av 980 millioner kroner i første halvår 2020. Det er en nedgang i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 34 millioner kroner eller 4 prosent. Portugal, Spania og Hellas var våre viktigste markeder for saltfisk i første halvår.

Tørrfisk

Tørrfisken opplever nedgang både i volum og verdi. Norge eksporterte 1200 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 262 millioner kroner i første halvår 2020. Det er en nedgang i volum på 16 prosent, mens verdien falt med 35 millioner kroner eller 12 prosent. Italia, USA og Kroatia var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår.

Torsk

For torsken er det nedgang for fersk, men oppgang for fryst. Norge eksporterte 36.100 tonn fersk torsk til en verdi av 1,6 milliard kroner i første halvår 2020. Det er en nedgang i volum på 9 prosent, mens verdien falt med 61 millioner kroner eller 4 prosent. Danmark, Nederland og Polen er de største mottakerne av fersk torsk første halvår 2020. 

Norge eksporterte 41.000 tonn fryst torsk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i første halvår 2020. Det er en økning i volum på 2 prosent, mens verdien økte med 199 millioner kroner eller 12 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk første halvår 2020.

Kongekrabbe og reker

Luksusproduktet kongekrabbe og reker har og en nedgang første halvår i år.

Norge eksporterte 616 tonn kongekrabbe til en verdi av 209 millioner kroner i første halvår 2020. Det er en reduksjon i volum på 26 prosent, mens verdien falt med 53 millioner kroner eller 20 prosent.

Sør-Korea, USA og Nederland var de største mottakerne av kongekrabbe første halvår 2020.

Det ble eksportert 5600 tonn reker til en verdi av 449 millioner kroner første halvår 2020. For reker var volumnedgangen på 24 prosent, mens verdien falt med 92 millioner kroner eller 17 prosent i første halvår.

De største mottakerne var Sverige, Nederland og Storbritannia.

Les også:

- Kommer ikke japanerne hit, har vi et problem

Japanerne etterspør mer norsk makrell

Nytt tokt: I fem uker skal havforskerne jakte på makrell

Står mye makrell i Vestfjorden

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.