BOMSKUDD: En fisketrailer på vei opp de bratte partiene fra Husøy på Senja må stoppe for møtende trafikk og blir deretter stående fast. Når myndighetene bruker prinsippet om hva som er sammfunnsøkonomisk lønnsomt i fremtidens samferdselsprioriteringer, så blir det helt feil, mener Fiskeribladet.Foto: Nico Åland
BOMSKUDD: En fisketrailer på vei opp de bratte partiene fra Husøy på Senja må stoppe for møtende trafikk og blir deretter stående fast. Når myndighetene bruker prinsippet om hva som er sammfunnsøkonomisk lønnsomt i fremtidens samferdselsprioriteringer, så blir det helt feil, mener Fiskeribladet.Foto: Nico Åland

Fiskeribladet mener: Helt feile veivalg

Leder
3. juli 2020 13:16

Høringsfristen for behandlingen av neste Nasjonale transportplan 2022-33 (NTP) gikk ut denne uken, og Sjømat Norge påpeker helt riktig at for mange av samferdselsplanene blir vurdert opp mot hva som er såkalte samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter. Konsekvensen blir fort at det kun vil skje satsinger i urbane strøk med høyt folketall. Det er på tide myndighetene tenker annerledes når valgene tas.

NTP rulleres jevnlig, og for sjømatnæringen er det en rekke viktige prosjekter som det bør satses på i neste periode. Fra tidligere kjenner vi til Stad skipstunnel, heving av Fedje-ubåten, utbedring av farleder og satsing på fiskerihavner. Dessuten er alle de dårlige distriktsveiene, som sjømatnæringen er avhengig av, et stadig tilbakevendende tema. Eksempelvis krøtterstiene på Senja.

Det blir feil å prioritere ned veier i distriktet fordi de ikke er lønnsomme nok.

I den anledning er det helt på sin plass av Sjømat Norge å ta opp problemstillingen rundt hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når prosjekter planlegges i mer grisgrendte strøk blir det automatisk mindre lønnsomt. Sjømat Norge mener dette fører til at distriktene taper fordi en ikke i stor nok grad tar med i regnestykket verdiskapingen og varetransporten som skjer ute i distriktene.

Et eksempel på dette er at det er mer lønnsomt å lage gigantbro på E39 mellom Stavanger og Bergen siden det bor mange mennesker der, enn å utbedre hovedveien E16 mellom Oslo og Bergen som årlig tar mange liv. Tilsvarende diskusjon foregår rundt Nord-Norge banen og andre steder i landet. Så bakvendt kan altså vurderingene gjøres. 

Ifølge Finansdepartementet er et tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom «befolkningen til sammen er villig til å betale minst så mye som tiltaket koster». Samfunnsøkonomisk nytte i veiprosjekter tar i stor grad utgangspunkt i antallet som bruker veien, spart reisetid og redusert ulykkeskostnad. 

Ifølge Teknisk Ukeblad skal det i nåværende transportplan, som varer fra 2018 til 2029, investeres 859 milliarder kroner i norske samferdselsprosjekter. 120 av de milliardene skal gå til veier. 34 av prosjektene har en kostnad på over 750 millioner kroner, og svært mange av disse har en negativ samfunnsøkonomisk nytte.

Spørsmålet er derfor om samfunnsøkonomisk lønnsomhet er et nøytralt nok prinsipp for valg av offentlige prosjekter? Vi er skeptiske, og mener argumentene til Sjømat Norge er svært gode. Vi stiller oss tvilende til om et slikt begrepet er til det beste for å utvikle nasjonen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.