KORONASTOPP: Erna Solberg og Jan Tore Sanner har tatt grep for å få norske arbeidere tilbake i jobb, men samtidig ser de at statlige toppleder øker lønningene sine drastisk. Det bør regjeringen sette en stopper for, mener Fiskeribladet.Foto: Per Thrana
KORONASTOPP: Erna Solberg og Jan Tore Sanner har tatt grep for å få norske arbeidere tilbake i jobb, men samtidig ser de at statlige toppleder øker lønningene sine drastisk. Det bør regjeringen sette en stopper for, mener Fiskeribladet.Foto: Per Thrana

Fiskeribladet mener: Godt betalte statlige sjømatledere trenger ikke lønnsøkning

Leder
27. juni 2020 14:02

Den nye sjømatministeren maner til lønnsmoderasjon blant de statlige sjømatlederne, og har sendt brev til styreledere i flere statlige bedrifter for å begrense lønnsveksten. Det er helt på sin plass at en minister kommer med et slikt utspill. Det er ingen grunn til å gi feite lønnstillegg til allerede godt betalte ledere. I alle fall ikke i disse koronatider. Signalene fra Odd Emil Ingebrigtsen (H) kunne likevel vært tydeligere.

Lønningene til statlige ledere er et tilbakevendende tema, og når vi ser på hva de tre lederne i Norges sjømatråd, Nofima og FHF tjener, forstår vi godt at Ingebrigtsen er ute i forkant av årets justering. Mens leder i Sjømatrådet, Renate Larsen, økte lønnen sin med 130.000 kroner i fjor til 2,7 millioner, gikk FHF-sjef Geir Andreassen opp med 50.000 til 1,95 millioner og Nofima-sjef Øyvind Fylling-Jensen opp 70.000 til 2,64 millioner. Til sammenligning er snittlønnen for alle statlige ledere 1,34 millioner kroner.

Et nulloppgjør for godt betalte statlige ledere er det minste vi kunne forvente nå.

Med slike lønninger, inkludert lønnsveksten i fjor, forstår vi også at Ingebrigtsen er ute med et føre var-varsel. Dette er også helt i tråd med regjeringens ønsker. Men faktum er at regjeringen ikke har klart å følge opp egne retningslinjer, som nettopp viser at de statlige lederlønningene har løpt løpsk de siste årene.

Tall fra SSB viser nemlig at de statlige lederlønningene steg med 4,8 prosent i fjor, mens vanlige lønnsmottagere måtte nøye seg med 3,6 prosent. Til sammenligning hadde topplederne i privat sektor kun 2,9 prosent vekst. Ser vi trenden over flere år, har gapet vokst. De siste fem årene har lederlønningene i staten i snitt økt med 3,9 prosent per år, mens gjennomsnittet for alle arbeidstagere i Norge har ligget på 2,7 prosent.

For å begrense lønnsutviklingen, foreslo Sp et tak på 1,5 millioner kroner på statlige lederlønninger. Forslaget innebar lønnsfrys for alle eksisterende ledere, og maksbeløp for nye ledere. Dette fikk ikke flertall på Stortinget, men vedtaket ble at regjeringen ble pålagt å sikre at lønnsveksten ikke overskred lønnsutviklingen for resten av samfunnet. Det er dette Ingebrigtsen nå følger opp.

Statsrådens initiativ er helt på sin plass, og ikke minst er det viktig med slike signaler nå i disse koronatider. Store statlige lønnstillegg hører på ingen måte hjemme, og egentlig burde det ikke vært nødvendig å påpeke det engang. Arbeidsledigheten er rekordhøy, med permitteringer i tusentall og svært usikker fremtid. Et nulloppgjør for godt betalte statlige ledere er det minste vi kunne forvente nå.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.