SALAKS AS: Terje Bertheussen, Karl Erik Bekkeli og Synne Madsen hos Salaks AS. I 2023 skal den lokaleide bedriften teste ut FjordMAX.Foto: Jørn Mikael Hagen
SALAKS AS: Terje Bertheussen, Karl Erik Bekkeli og Synne Madsen hos Salaks AS. I 2023 skal den lokaleide bedriften teste ut FjordMAX.Foto: Jørn Mikael Hagen

Med FjordMAX gjør Salaks seg enda mer spennende. - Men vi er ikke til salgs

Beilerne har vært mange opp gjennom årene. Og når FjordMAX snart realiseres blir ikke Salaks mindre attraktiv for pengesterke oppdrettsgiganter.

Havbruk
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
26. juli 2020 12:00Oppdatert:
30. juli 2020 10:42

- Vi ønsker å forbli lokaleid, lover driftssjef Terje Bertheussen og prosjektleder Karl Erik Bekkeli. Sistnevnte er sønn av Odd Bekkeli som startet Salangfisk/Salaks AS i 1979, og som har tre av sine fire barn ansatt i bedriften, samt en brorsønn og flere barnebarn.

Kompetansearbeidsplasser på bygda

Fiskeribladet besøker Salaks i Salangen kommune i Sør-Troms. En region som innehar flere bedrifter som i likhet med Salaks velger lokalt eierskap foran oppkjøp av større og mektigere aktører. Og bedriftene er flinke til å kjøpe tjenester av hverandre.

- Vi gjør hverandre gode, sier Synne Madsen, som er kvalitetskoordinator i Salaks.

Salaks har til samme åtte lokaliteter fordelt på kommunene Dyrøy, Lavangen, Salangen, Sørreisa og Harstad. Til sammen har konsernet ca 100 ansatte.

- Kompetansearbeidsplasser på bygda, skyter Bertheussen inn og forteller at de ved flere tilfeller henter arbeidskraft fra bysamfunn og klarer å bosette dem i utkantkommunene der de har sine lokaliteter.

Med FjordMAX går bedriften inn i en ny og svært spennende tid. Salaks søkte i 2017 om ni utviklingstillatelser for å utvikle FjordMAX. I desember 2019 kom tilsagn fra Fiskeridirektoratet om seks utviklingstillatelser à 780 tonn maksimal tillatt biomasse, tilsammen 4680 tonn.

- Det blir et betydelig løft for selskapet, sier Bekkeli.

zoomKOMPETANSE: Kompetansearbeidsplasser på bygda, kaller Salaks AS det. De henter arbeidskraft fra byer og bosetter dem i utkantkommuner. Fra venstre: Synne Madsen, Karl Erik Bekkeli og Terje Bertheussen.
KOMPETANSE: Kompetansearbeidsplasser på bygda, kaller Salaks AS det. De henter arbeidskraft fra byer og bosetter dem i utkantkommuner. Fra venstre: Synne Madsen, Karl Erik Bekkeli og Terje Bertheussen.

Lokalt samarbeid

Også her er prosjektet gjort i samarbeid med et annet lokaleid selskap, NSK Ship Design, fra Harstad.

- Det er selvsagt et bevisst valg. Lokal tilhørighet har mye å si. For når de i tillegg er konkurransedyktige er det ikke tvil om at vi velger bedrifter fra regionen. Også i konkurransesituasjoner er tonen mellom partene hele tiden fin, forteller Bertheussen.

Madsen omtaler det som «positiv konkurranse».

- Folk våger å satse. Naboer heier på hverandre og konkurrenter både trigger og hjelper hverandre. I retur inngår man avtaler og kontrakter med hverandre, sier hun.

FjordMAX er hverken en løsning som er lukket eller plassert på land, men en løsning som bedre nyttiggjør seg av naturens gratis tilførsel av friskt vann på en bærekraftig måte. Opp mot 90 prosent av fiskens avføring og eventuelt fôrspill samles opp ved hjelp av store trakter med pumpesystemer montert i bunnen av merdene.

- Naturen har gitt oss en helt gratis pumpeløsning som gir laksen akkurat det den trenger. Ved å bruke denne ressursen sparer man mye energi kontra det å lukke anleggene helt. Det er enorme vannvolumer som må skiftes ut og filtreres med energi- og kostnadskrevende pumpeløsninger, forteller Bekkeli.

- I tillegg er FjordMAX veldig arealeffektiv, og opptar bare en fjerdedel av arealet vi i dag bruker på for eksempel vår lokalitet Storvika, der vi har inntil 18 tradisjonelle plastmerder for opptil 4.500 tonn laks. Dette anlegget opptar 77.000 kvadratmeter i overflaten, mens FjordMAX vil klare seg med drøye 18.000 kvadratmeter, fortsetter han.

Åpen for media

Karl Erik Bekkeli er altså én av fem stk Bekkeli i bedriften. Far - som startet bedriften, og en datter og to sønner, samt nevø.

- Det er kort vei opp til toppen. Folk jobber stort sett med dørene åpne og er hele tiden tilgjengelige for innspill og for hverandre, forteller Madsen.

zoomGRUNNLEGGER: Odd Bekkeli startet Salaks AS i 1979.
GRUNNLEGGER: Odd Bekkeli startet Salaks AS i 1979.

Også for media skal bedriften være åpen. Noe Fiskeribladet kan bekrefte, da vi ble ønsket hjertelig velkommen da vi inviterte oss selv på besøk.

Og de legger heller ikke lokk på hendelser med negativt fortegn.

- Akkurat nå har vi en ILA-situasjon i Sørreisa, sier Bertheussen uoppfordret da vi skal snakkeom 2019, som ble et hektisk og dramatisk år for bedriften.

2019 inneholdt på dødsalger, jordskred, giftgass og ILA. Algeinvasjonen tok livet av 425.000 fisk. Giftgassen endte med 600.000 død smolt.

- Det oppsto en hydrogensulfid-utvikling i flere kar med storsmolt hos Salangfisk. Det er en gass som kan oppstår under forråtnelsesprosess. Det er en naturlig gass, men den er veldig farlig, forteller Bertheussen.

zoomFÔRING: Rune Gjertsen og Tom Andre Kristoffersen fôrer laksen i merdene.
FÔRING: Rune Gjertsen og Tom Andre Kristoffersen fôrer laksen i merdene.

Krisehåndtering med egne ressurser

Dramatisk, til tross. Hos Salaks/Salangfisk tenker de at de slapp relativt «billig» unna, sammenlignet med andre oppdrettsaktører. Samt at de maktet å komme seg gjennom algekrisa med egne ressurser.

- Det var mye «armer og bein», men andre hadde det langt verre enn oss. Men når årets vår kom så fulgte vi ekstra godt med, sier Bertheussen.

Forrige algeinvasjon var i 1991, og siden har oppdrettsnæringa fulgt nøye med på eventuell oppblomstring når våren kommer. Men årene gikk og overgangene fra vinter til sommer forløp seg uten dramatikk. Dermed senkes skuldrene, inntil hendelsen gjentok seg 2019.

- Vi registrerer en temperaturøkning i sjøen. Men om det medfører en større utfordring for algeoppblomstring, vet vi ikke. Men mer kunnskap er innhentet, og vi følger nøyere med nå, sier han.

Midt oppi dette tok en jordras deler av lakseslakteriet, og bare tre måneder senere oppsto giftgasstilfellet. Og i oktober var det ILA i anlegget i Lavangen.

Deler av tapet hentet bedriften inn ved å kompensere med smolt og en høyere snittvekt ved slakting.

Fisk i FjordMAX i 2023

- Med et dramatisk 2019 lagt bak seg. Hva tenkte dere da koronapandemien inntok Norge?

- Nasjonen ble jo forelagt et ganske dramatisk scenarie. Men vi innså heldigvis raskt at den ikke ble å påvirke oss i stor grad. Vi har driftet som normalt under hele perioden, svarer Bertheussen.

Likefullt har de uforutsette hendelsene fra 2019 gjort at realiseringen av FjordMAX ligger litt etter tidsskjema. Og heller ikke 2020 blir noe godt år for bedriften med et slaktevolum bare halvparten så stort som ønsket.

- Fra mai 2021 ser vi for oss at vi er på ønsket nivå igjen og fra 2023 håper vi å kunne teste ut FjordMAX i Astafjorden, sier Bekkeli, 

- Vi estimerer en produksjonsøkning på 80 prosent med FjordMAX og 10-12 nye arbeidsplasser. I tillegg kommer arbeidsplasser i tilstøtende virksomhet, slik som smoltproduksjon, brønnbåt og slakteri. Totalt vil det være snakk om flere titalls arbeidsplasser, avslutter han.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.