SKAL AVGJØRES: Fiskerne går en spennende høst i møte, der mye vil bli avgjort for hva de har å forholde seg til de nærmeste årene.Foto: Nils Torsvik
SKAL AVGJØRES: Fiskerne går en spennende høst i møte, der mye vil bli avgjort for hva de har å forholde seg til de nærmeste årene.Foto: Nils Torsvik

Fiskeribladet mener: For stor kvote(u)sikkerhet

Leder
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
18. juli 2020 16:09

Stortinget har gjort sine vedtak og Nærings- og fiskeridepartementet er i full gang med å følge opp arbeidet med å legge om kvotesystemet, slik at endringene kan settes i verk fra 2021. Men fiskerne vet fortsatt ikke hva som venter dem når det nye året kommer.

Størst usikkerhet er knyttet til hvor strukturgevinstene endelig havner. Men det er også usikkert hvordan den endelige kvotefordelingen blir mellom flåtegruppene. Stortinget har besluttet at det skal avsettes kvoter både til åpen gruppe og til ekstrakvoteordninger som forskning, ungdomsfiske/rekreasjonsfiske/turistfiske, kystfiskekvote og eksisterende rekrutteringskvoter som avsetning i tonn «fra toppen», som dermed trekkes fra totalkvoten, før kvotene fordeles på trål og kyst. 

De ekstraordinære avsetningene kan fra neste år utgjøre så mye som fem prosent av totalkvoten, mens avsetningen til åpen gruppe kan utgjøre enda mer. Den har variert i tonn de siste årene, avhengig av totalkvoten, og var i årene 2011-2017 i snitt 6,12 prosent. Til sammen utgjør disse avsetningene nær ti prosent av totalkvoten i år. Men om ekstrakvoteordningene i fremtiden blir holdt på fem prosent og åpen gruppe får over seks prosent andel i sin avsetning, kan det fort dreie seg om mer enn ti prosent avtrekk før kvotene fordeles på kystflåten med garanterte kvoter, konvensjonelle havfiskefartøyer og trålerne. 

Usikkerheten knyttet til størrelsene på kvotene til de ulike flåtegruppene, og usikkerheten knyttet til hvor store andeler av strukturgevinstene de ulike flåtegruppene skal få, fører til at fiskerne har problemer med å få bankene med seg i finansiering av nye båter. I tillegg kommer dragkamper om samfiskeordning og strukturering for den minste fiskeflåten, både i torskefiskeriene og i de pelagiske fiskeriene. Den politiske uenigheten om de fremtidige kvoteordningene bidrar heller ikke til særlig stabilitet i rammebetingelsene for fiskeflåten. Noe heller ikke spørsmålet om hvordan strukturordningene skal utformes i årene fremover gjør.

Sistnevnte spørsmål er noe politikerne snarest bør ta stilling til. Et flertall i Stortinget har bestemt at strukturkvoteordningene skal beholdes stort sett som i dag. Men det er meningsløst å fortsette med en strukturordning med samme innretning nå når et nytt kvotesystem innføres. Her burde Stortinget sendt et signal til departement og regjering om å avslutte den gjeldende strukturordningen og heller kommet med en ny, dersom Stortinget ønsker å strukturere fiskeflåten ytterligere ned i antall båter og kapasitet.

Det er imidlertid mye Stortinget ikke har gitt gode svar på, som er overlatt til regjeringen. Om regjeringen har gode svar, vil de nærmeste månedene vise.

Stortinget har overlatt mye til regjeringen

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.