Det kan gå mot en hard brexit, noe som ingen er tjent med.Foto: uk.gov
Det kan gå mot en hard brexit, noe som ingen er tjent med.Foto: uk.gov

Fiskeribladet mener: Ingen er tjent på en utsettelse av brexitavtalen

Leder
Redaksjonen
19. juli 2020 20:03

Britene og EU hadde satt en frist til ut juni med å ha et ferdig utkast til en avtale om britenes utmarsj av EU. En brexitavtale er imidlertid ikke i sikte ennå, og blir neppe ferdig før i høst. Imens må også Norge smøre seg med tålmodighet.

En utsettelse av brexitavtalen tjener ingen. Norske myndigheter har vært i løpende kontakt med både britene og Europakommisjonen, men ingen vil forplikte seg på noe som fortsatt er i det blå. For norsk fiskerinæring står mye på spill, noe advokat Torben Foss har oppsummert i et innlegg publisert i bladet Norsk Fiskerinæring, som Fiskeribladet gjengir i dagens avis.

Her trekker Foss særlig frem utfordringene som vil oppstå i bytteforholdet mellom kyststatene i Nordsjøen. En utfordring som fort kan ende i samme spor som lignende konflikter kyststatene står i, knyttet til sild, makrell og kolmule i Norskehavet. Men nå er det ikke bare tre parter som skal bli enige, men fem etter britenes brexit.

Løsningen kan fort bli at alle fisker andeler de selv mener er riktig for seg som kyststat, regnet etter prinsippene; - sonetilhørighet, historisk andel eller betydningen fiskeriene har for kyststatens fiskere og lokalsamfunn. Hver kyststat velger helst det som passer best for seg, noe som garantert resulterer i en overbeskatning av fiskebestandene. For vandrende bestander som sild, brisling og makrell i Nordsjøen, vil det være ødeleggende. For mer stedbundne bunnfiskarter som torsk og hyse vil det føre til enda større problemer med gjenoppbyggingen av dem.

La oss håpe vi unngår en alles kamp mot alle

Av alle uløste spørsmål knyttet til sjømatsektoren i brexitprosessen, er bytteforholdet i Nordsjøen kanskje det viktigste å finne en løsning på. For en rekke av de sterkt nedfiskede bestandene kan det ligge en vinn-vinn-løsning om kyststatene får på plass en avtale om fordeling, for deretter å bli enige om en forpliktende gjenoppbygging. Med Storbritannia som suveren kyststat kan vi håpe at de tar forvaltningen av fiskebestandene mer på alvor, enn det EU har fått til. EUs felles fiskeripolitikk har vist seg som en katastrofe i uansvarlighet, der alle medlemslandene har sett seg best tjent med at egne fiskere tar seg til rette i et ukontrollert fiske.

Kommer ikke EU og britene til enighet i høst, kan det bli en «hard» brexit, der britene går ut uten en avtale med EU. Vi vil tro at dette er noe hverken britene eller EU ser seg tjent med, men - som Foss påpeker - må kanskje forhandlingene bryte sammen før en kan komme videre. I så fall er det beste vi kan håpe på en fortsettelse av dagens fordeling og forvaltning av fiskebestandene i Nordsjøen. 

Men resultatet kan fort bli et annet - en alles kamp mot alle i Nordsjøen. La oss håpe vi unngår det.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.