KVALDEBUT: Matias Tøllefsen (25) og kvalfanger Leif Ole Olavsen (54) møttes tilfeldig da de begge vikarierte om bord MS «Richard With». Veteranen fra Lofoten har lokket den unge Senja-fiskeren inn i kvalnæringa, og har sagt seg villig til å være med videre som mentor.Foto: Frode Adolfsen
KVALDEBUT: Matias Tøllefsen (25) og kvalfanger Leif Ole Olavsen (54) møttes tilfeldig da de begge vikarierte om bord MS «Richard With». Veteranen fra Lofoten har lokket den unge Senja-fiskeren inn i kvalnæringa, og har sagt seg villig til å være med videre som mentor.Foto: Frode Adolfsen

Matias (25) fikk sin kval-debut som skipper på egen kvalskute

Matias Tøllefsen fra Senja har kjøpt kvalskuta «Åse-Karin» fra Leif Ole Olavsen. I juni gikk 25-åringen på sin aller første kvaltur, da som skipper på egen kvalskute. Heldigvis med et garva mannskap i ryggen.

Fiskeri
Silje Helene Nilsen
Mobil 45275020
27. juni 2020 09:07

- Jeg liker å prøve nye ting, sier Matias Tøllefsen og det er ikke vanskelig å tro på han på det.

25-åringen fra Botnhamn på Senja har mange jern i ilden. Han drifter en 11 meters sjark, hvor torsk og rognkjeks til nå har stått for hovedinntekta. Han er utdannet dekksoffiser og vikarierer som styrmann i Hurtigruten ved behov. De dagene den nådeløse nordnorske vinteren sender sjarkfiskerne til kai, legger han ut på «igjenføkne» veier og brøyter for eget firma.

Nå kan han tilføre kvalfanger på lista. I midten av juni leverte han sine første ni dyr i Svolvær, to hanndyr og sju hunndyr i godt hold, etter halvannen ukes fangsting i Vestfjorden.

- Vi fikk en veldig god start, sier Matias fornøyd.

zoomFANGST: Matias Tøllefsen fornøyd med fangsten på sin første kvaltur med nykjøpt kvalskute. Totalt leverte de ni dyr i Svolvær etter halvannen ukes fangsting først i juni.
FANGST: Matias Tøllefsen fornøyd med fangsten på sin første kvaltur med nykjøpt kvalskute. Totalt leverte de ni dyr i Svolvær etter halvannen ukes fangsting først i juni.

Fersk kvalfanger

I vinter kjøpte han nemlig den 16 meter lange kvalskuta «Åse-Karin» fra en av veteranene i bransjen, Leif Ole Olavsen, med intensjon om å videreføre den som kvalbåt. Da kjøpet ble gjennomført hadde den unge fiskeren fra Botnhamn på Senja aldri satt sine bein på en kvalskute før. Heldigvis fikk han både Olavsen og mannskapet hans «med på kjøpet».

- Uten at de var villige til å være med og lære meg opp, hadde jeg ikke sett det likt å ta over. Dette er utrolig dyktige folk som har hatt dette som jobb, hobby og livsstil nærmest siden de kom til verden, forteller Matias.

zoomSKAL TIL SENJA: Leif Ole Olavsen og Matias Tøllefsen om bord «Åse-Karin», da båten lå til kai på Ure i Lofoten tidligere i sommer. Kvalskuta har nå skiftet navn til «Senjagull» og får ny hjemmehavn i Botnhamn på Nord-Senja.
SKAL TIL SENJA: Leif Ole Olavsen og Matias Tøllefsen om bord «Åse-Karin», da båten lå til kai på Ure i Lofoten tidligere i sommer. Kvalskuta har nå skiftet navn til «Senjagull» og får ny hjemmehavn i Botnhamn på Nord-Senja.

Helårig drift

- Hva får en ung fisker som deg til å kjøpe en gammel kvalskute?

- Skal alle drive med det samme blir det fiasko. Jeg liker å tenke nytt, og synes det er spennende å ta del i nye ting, sier han og fortsetter:

- Tanken er å øke driftsgrunnlaget, særlig om sommeren, en tid hvor det ellers har vært en del stillstand. Båten jeg har i dag er også for liten til å drifte etter blåkveite. En større båt gir oss mulighet til å delta både i blåkveitefisket og på kvalfangsten.

Tanken er å beholde begge båter, og kjøre et driftsopplegg som inkluderer torsk, rognkjeks, blåkveite, kval og sei - som han håper skal gi grunnlag for kontinuerlig drift hele året.

- Jeg håper å komme godt ut av et slikt opplegg. Med prisnivået og usikkerheten som er rundt kvoter nå, og med sinnsyke krav til egenkapital, så har jeg holdt igjen der, sier han.

zoomSMYKKESKRIN: Matias Tøllefsen er godt fornøyd med «nybåten» fra 1973, som har fått navnet «Senjagull». - Det er et smykkeskrin av en båt. Den fungerer utmerket og er utrolig lettvindt å holde på med, forteller han.
SMYKKESKRIN: Matias Tøllefsen er godt fornøyd med «nybåten» fra 1973, som har fått navnet «Senjagull». - Det er et smykkeskrin av en båt. Den fungerer utmerket og er utrolig lettvindt å holde på med, forteller han.

Møttes på hurtigruta

Det kan nok trygt slås fast at det slett ikke er noen selvfølge at en 25-åring fra Senja, uten kvalerfaring i bagasjen, skulle ende opp i det som lenge har blitt omtalt som en utdøende næring. Tilfeldighetene skulle ha det til at Matias og Leif Ole vikarierte sammen om bord hurtigruteskipet «Richard With» i fjor høst, hvor Matias var med som styrmann og Leif Ole som matros. De fant raskt tonen. Og da Leif Ole skulle selge «Åse-Karin» i vinter, slo Matias til.

- Det er veldig artig at en ungdom som han vil inn i næringa, og ikke minst at han virkelig ser ut til å like det. Han ble kjempegira etter første tur. Det blir alle, sier Leif Ole.

- Veldig spennende

Matias bekrefter at kval-debuten er noe han sent vil glemme.

- Det er som å gå på jakt. Det kan være en tålmodighetsprøve når du går på leiting, men idet du ser dyr, begynner «pumpa» å gå. Da skal alle på sine poster, kanoner skal klargjøres, du skal finne rett fart og kurs og du må komme tett nok på dyrene til å fyre av. Det er veldig spennende, sier han.

Selv hadde han ansvaret i styrhuset denne turen.

- Det meste er nytt for meg, så det er mye å sette seg inn i. Jeg skal bli kjent med både båt og maskin, mannskap og drift, forteller han.

zoomMYE NYTT: Det er mye nytt å sette seg inn i for en som aldri har deltatt på kvalfangst tidligere. Foreløpig er Matias, som har utdanning som dekksoffiser, båtfører. Opplæring bak kanonen får komme senere.
MYE NYTT: Det er mye nytt å sette seg inn i for en som aldri har deltatt på kvalfangst tidligere. Foreløpig er Matias, som har utdanning som dekksoffiser, båtfører. Opplæring bak kanonen får komme senere.

Papirmølle

Nytt var det også for fiskerimyndighetene at en førstereis på kvalskute søkte om fangsttillatelse. Derfor var det heller ikke helt uproblematisk da Matias skulle ta over.

- Vi fikk en krevende start. Det var mye papirarbeid og vi måtte ligge og vente på at regelverket skulle endres, forteller Matias.

For å få tillatelse til å drive hvalfangst, må eier av fartøy ha deltatt i fangst tidligere. Saken måtte derfor på fiskeriministerens bord, som i slutten av mai endret forskriften og lempet på fartstidkravet - med ønske om å gjøre det enklere for nye eiere å komme inn i næringa.

zoomSOLGT: Leif Ole Olavsen er født inn i en kvalfangerfamilie fra Lofoten, og har selv vært med som vanlig mannskap siden 1985. Nå har han solgt kvalskuta, og er i full jobb om bord MS «Richard With». - Men jeg kommer aldri til å slutte med kvalfangst, sier han. Planen er å være med Matias videre i kvalsesongene.
SOLGT: Leif Ole Olavsen er født inn i en kvalfangerfamilie fra Lofoten, og har selv vært med som vanlig mannskap siden 1985. Nå har han solgt kvalskuta, og er i full jobb om bord MS «Richard With». - Men jeg kommer aldri til å slutte med kvalfangst, sier han. Planen er å være med Matias videre i kvalsesongene.

I blodet

Mentor Leif Ole er født inn i en kvalfangstfamilie fra Brandsholmen på innersida av Lofoten, som har jaktet kval på Vestfjorden siden 30-tallet. Selv har han vært med siden han som overivrig fire år gammel pjokk måtte bindes fast til masta. Kvalfangsthistoria til familien Olavsen ser ut til å stoppe med Leif Ole, da hans to døtre ønsker å gå andre veier.

- Men nå har vi fått inn en supergutt, som jeg skal lære opp. Jeg har adoptert Matias litt, sier Leif Ove og ler.

Lofotingen signerte i fjor nybåtkontrakt, og skulle egentlig fått en kombinert kval- og snurrevadbåt levert på tampen av året. Kontrakten ble imidlertid kansellert i fjor høst, av ulike grunner som Leif Ole ikke ønsker å gå inn på. Nå er han i full jobb som matros om bord MS «Richard With». Han håper imidlertid å få innvilget permisjon i kvalsesongene, for å være mannskap hos Matias.

- Jeg kommer aldri til å slutte med kvalfangst. Det er ingen fiskerier som noen gang har gitt meg så mye. Når det er stille og godt vær, og du finner kval, da blir det en helt egen stemning om bord i båten. Jaktinstinktet kommer frem. Alle som blir med på dette, om så korte turer, blir helt hekta, sier Leif Ove.

zoomNY EIER: Kvalbåten «Åse-Karin», tidligere «Rowenta II», har nå fått navnet «Senjagull». Ny hjemmehavn blir i Botnhamn.
NY EIER: Kvalbåten «Åse-Karin», tidligere «Rowenta II», har nå fått navnet «Senjagull». Ny hjemmehavn blir i Botnhamn.

- Peiser på

Matias bor nå i Sørreisa, men vil drifte båtene sine fra heimplassen i Botnhamn, hvor han for tida også bygger seg leilighet.

- Jeg har ikke så mange fridager. Nå har det gått i ett siden jul, sier Matias.

Båtnavnet «Åse-Karin» byttes ut med «Senjagull».

- Det er et smykkeskrin av en båt fra 1973. Den fungerer utmerket og er utrolig lettvindt å holde på med. Dette i kombinasjon med min bakgrunn fra Senja - så måtte nesten navnet bli «Senjagull».

- Hva slags fremtid ser dere for kvalnæringa?

- Hadde jeg sett mørkt på dette, hadde jeg ikke satset. Men at Leif Ole er med er avgjørende. Vi kjører på, i håp om at ting skal bli bedre. Det er få båter som deltar, men med de endringene som nå er gjort i lovverket kan det jo tenkes at det kommer flere til. Men prisen på kjøttet er latterlig dårlig, sier Matias.

- Hvis ikke minsteprisen heves til et akseptabelt nivå til fangerne, er dette en utdøende næring, følger Leif Ole opp.

De har snakket om å kjøpe sitt eget kvalkjøtt, for å selv stå for videresalget.

- Med et utsalg på for eksempel Senja kunne vi tjent det dobbelte av det vi gjør nå. Du må i alle fall ha flere bein å stå på om du skal få regnestykket til å gå opp. Jeg håper kanskje Matias ser det likt i fremtida å bygge seg ny båt, rigget for hvalfangst, sier Leif Ole forhåpningsfull.

zoomMISNØYE MED KJØTTPRISENE: Minsteprisen på kvalkjøttet har endret seg minimalt de siste 25 årene. Nå ligger den på 36,75 kroner kiloet. - Til og med torsken er tidvis bedre betalt. Skal vi snakke rekruttering, må vi i alle fall opp mot 50 kroner kiloet, mener Leif Ole Olavsen. Her er «Åse-Karin» i leveringa hos Lofothval i Svolvær i 2018.
MISNØYE MED KJØTTPRISENE: Minsteprisen på kvalkjøttet har endret seg minimalt de siste 25 årene. Nå ligger den på 36,75 kroner kiloet. - Til og med torsken er tidvis bedre betalt. Skal vi snakke rekruttering, må vi i alle fall opp mot 50 kroner kiloet, mener Leif Ole Olavsen. Her er «Åse-Karin» i leveringa hos Lofothval i Svolvær i 2018.
( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.