FOR LANGT NORD: Den vedtatte iskanten er for langt nord, mener Fiskerbladet.Grafikk: Eskild Johansen
FOR LANGT NORD: Den vedtatte iskanten er for langt nord, mener Fiskerbladet.Grafikk: Eskild Johansen

Fiskeribladet mener: Iskanten er for langt nord

Leder
17. juni 2020 10:50

Hvor lønnsomt er det egentlig å drive med olje og gassproduksjon i Barentshavet, og vet flertallet på Stortinget egentlig hva de gjør når de denne uken vedtar hvor iskanten skal være? Bruken av dette havområdet er svært viktig for norsk fiskerinæring, og det er helt på sin plass å spørre om petroleumsnæringens statssubsidierte prøveboring i nord er til det beste for Norge, miljøet og norsk fiskerinæring. 

Bruken av dette havområdet er svært viktig for norsk fiskerinæring

Fiskeribladet har gjennom flere reportasjer satt søkelyset på oljesatsingen i nord. De viser blant annet at iskanten politikerne har satt, er langt nord for der den virkelige iskanten er. Vi har tidligere vært positiv til det politiske vedtaket om å flytte iskanten lengre sør, men spørsmålet er om grensen er langt nok sør.

Både fiskerinteressene og miljøorganisasjonene har stilt seg negativ til den foreslåtte isgrensen, og ment at dette er altfor langt nord. Når Fiskeribladet kan fortelle historien om at snøkrabbebåten «Northeastern» satte seg fast i isen 100 kilometer sør for den vedtatte grensen, viser det at de politiske vedtakene harmonerer dårlig med virkeligheten.

Dette er også noe Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsmann, Espen Barth Eide, erkjenner. Overfor Fiskeribladet sier han at dette er nytt for han. Spørsmålet er om han har fulgt med i timen, for både de fiskeri- og miljøfaglige miljøene har påpekt denne mismatchen lenge. Hvor tydelig kan det sies?

Siden 1980 har staten brukt rundt 140 milliarder kroner på leteboring og utvikling av nye olje- og gassfelt i Barentshavet, viser beregningen gjort av Fiskeribladet. Etter at det er blitt drillet rundt 130 letebrønner på bunnen av Barentshavet, er det imidlertid kun to felt til nå, Goliat og Snøhvit, som er kommet i produksjon. 

Samtidig har russerne stoppet Shtokman-satsingen, nettopp på grunn av for stor økonomisk og miljømessig risiko. Det viser at det koster mer enn det smaker. I praksis har Norge ikke tjent en eneste krone på oljesatsingen i nord. I verste fall har vi tapt så mye som 100 milliarder.

Det er naturlig å spørre hvorfor det er så viktig for den norske stat, samt oljenæringen, å satse i et område der det hittil er funnet lite olje og gass. I tillegg er kostnadene store. Det gjør ikke bildet noe bedre at de samme interessene presser igjennom en iskant uforsvarlig langt nord.

I 40 år har iskanten blitt definert lenger og lenger nord disse sårbare områdene. Nå bør myndighetene lytte til forskningsrådene. Arktis er svært viktig for de fornybare ressursene som det høstes av. Derfor er den foreslåtte iskanten for langt nord.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.