NY POLITIKK: Tom-Christer Nilsen vil bære frem en ny politikk for satsing på marine ressurser i Høyre, der han mener forskning og forvaltning må ha en sentral plass.Foto: Nils Torsvik

Han vil få Høyre med på en politikk for å skape 60.000 nye jobber

AvNils Torsvik

Høyres fiskeripolitiske talsperson, Tom-Christer Nilsen, mener partiet hans må tenke stort i satsingen på marin næringsutvikling. - Her er et stort uforløst potensial, mener han.

POLITIKK17. juni 2020

I et innspill til Høyres programkomité, som er i arbeid med et nytt partiprogram som skal vedtas neste år, lanserer Nilsen tanker som etter hans mening vil føre til at det vil være 60.000 flere i arbeid i sjømatnæringene i 2050, enn det er i dag.

Alle leter

- Alle leter etter hva vi skal leve av etter olje- og gassindustriens tid er over, og mange viser til at det er et uforløst potensial i ressursene i havet, sier Nilsen som ønsker å ta slike tanker lengre enn til politiske taler.

- Vi mangler at politiske partier tar initiativ til å si hva ambisjonene er, og jeg ønsker å sette en standard for både politikere i eget parti og andre partier, sier han.

Nilsen mener ambisjonene som skal settes for en utvikling av de marine næringene bør ha som målsetning å etablere 2000 ny arbeidsplasser årlig i 30-årsperioden frem til 2050. Han bygger tankene sine på studiene som forskningsstiftelsen Sintef har laget om ulike scenarioer for utvikling av marine næringer i rapporten «Biobaserte verdikjeder». 

Må øke

- For å få til en slik utvikling må vi øke uttaket av marine ressurser i havet med 50 prosent, firedoble dagens produksjon av laks og ørret, utvikle torskeoppdrett til å utgjøre ti prosent av lakseproduksjonen, samt utvikle en tareproduksjon som både kan være god for økonomi, miljø og klima, sier han.

zoomTAREDYRKING: Det bør avsettes 1500 km² sjøbunn til produksjon av 20 millioner tonn tare, mener Tom-Christer Nilsen. Her høstes tare ved et dyrkingsanlegg på Trøndelagskysten.
TAREDYRKING: Det bør avsettes 1500 km² sjøbunn til produksjon av 20 millioner tonn tare, mener Tom-Christer Nilsen. Her høstes tare ved et dyrkingsanlegg på Trøndelagskysten.

En utvikling av torskeoppdrett vil etter Nilsens mening føre til et langt bedre utgangspunkt for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, ved at industrien kan få tilført råstoff som kan gi jevn sysselsetting hele året.

- Taredyrking er også en produksjon som kan få stor betydning for klimautslippene her til lands. Det er gjort beregninger på at slik produksjon kan redusere klimautslippene i Norge med fire millioner tonn, noe som nær tilsvarer hele utslippet fra jordbruket på 4,8 millioner tonn, eller tilsvarende utslippet fra bilparken i Norge, viser han til.

Må satse

For å få til en storstilt utvikling av nye marine næringer, mener Nilsen at det må ligge en kraftig satsing på forskning og utvikling i bunn. Han viser til forsøk som er i gang, som bør oppskaleres, men også til nye områder som bør utvikles.

Som eksempel viser han til fiske på raudåte og mesopelagiske arter, som det er store mengder i havet av, men der vi tar ut lite i dag.

- Vi bør optimalisere uttaket av slike arter og se det i sammenheng med en total forvaltning av ressursene i havet, sier han og svarer benektende på at det er bare fôr til en voksende oppdrettsnæring han har i tankene med en slik beskatning.

zoomSTORE MENGDER: Det er store mengder mesopelagisk fisk i norske havområder som kan bli en ny ressurs som kan hentes ut av havet.
STORE MENGDER: Det er store mengder mesopelagisk fisk i norske havområder som kan bli en ny ressurs som kan hentes ut av havet.

Øke bearbeidingen

- Fôr til en voksende oppdrettsnæring kan også hentes fra alger og andre vekster i havet, sier han og viser til produksjon av sekkedyr, tang og tare som alternativer til soya som importeres i store mengder i dag.

- Men skal vi skape 60.000 nye arbeidsplasser må vi også øke bearbeidingen av ressursene vi henter fra havet, sier han.

På spørsmål om ikke økt bearbeiding bare vil føre til at vi må få enda flere sesongarbeidere inn i landet, slik fiskeindustrien må i dag, sier Nilsen at økt bearbeiding må utvikles sammen med satsing på automatisering av arbeid og helårige arbeidsplasser.

Prosessindustri

Som eksempel på en slik utvikling viser han til det som har skjedd i fiskemelindustrien.

- For noen tiår siden var sildemelindustrien en illeluktende arbeidskrevende industri. I dag er det en nærmest luktfri prosessindustri, styrt av høyt kvalifiserte operatører, sier han og mener det må til et lignende teknisk hamskifte i bearbeidingen av fisk, der erfaringene også fra Olje og gass kan trekkes inn.

- Som Lærøy Seafoods anlegg på Hitra. Et helautomatisert anlegg og produksjon av laks. Noe som er attraktive jobber for unge og krever høyt kvalifiserte arbeidere.

Sesongpreg

At det kan være begrenset tilgang på slik arbeidskraft i enkelte lokalsamfunn, mener Nilsen henger sammen med at arbeidet er sesongpreget og derfor lite attraktivt for norske arbeidstagere.

- Norge er en nasjon med folk i faste stillinger. 90 prosent er i fast jobb. det er derfor ikke lett å hente inn sesongarbeidere. Vi må derfor skape helårige arbeidsplasser for å lykkes, sier han.

Og som for laksen, der det er tilgang på råstoff hele året for slike jobber, må det også legges til rette for produksjon av torsk som kan gi helårige arbeidsplasser. Nilsen ser for seg at oppdrett av torsk tilsvarende ti prosent av laksen, tilsvarende 120.000 tonn i året, kan bidra til at slike anlegg kan gå med lønnsomhet.

Markedene er der

På spørsmål om det vil være et marked for en økning i sjømatproduksjonen på det nivået Nilsen tar til orde for, sier han at det er han overbevist om at det er. 

- Men det må jobbes med markedstilgang, og i løpet av denne perioden må sjømat bli en del av det indre markedet i EU, og vi må etablere nye frihandelsavtaler, sier han og mener markedene ikke er problemet. 

- En slik økning treffer sterke globale trender som helse, klima og dyrevelferd. Produksjon og fangst av laks og annen fisk skjer med langt lavere utslipp og har langt bedre vekst. Vi må lage de produktene som verden etterspør, sier han.

På spørsmål om hvor mye dette vil koste og hvor pengene skal hentes fra, svarer Nilsen at det offentlige må bidra med forskning og midler til innovasjon.

- Innovasjon Norge må innrettes mot en satsing og omstilling til økt produksjon av marine arter. Men vi skal ikke bidra til noe som ikke er lønnsomt, sier han og mener at vi heller ikke må se oss blinde på dyre prestisjeprosjekter.

Løse konflikter

På spørsmål om hvordan han ser for seg å løse konflikter som vil oppstå knyttet til arealer som må avsettes i sjøområdene på kysten og til havs, sier han at slikt må inn i en helhetlig forvaltningsplan.

- Vi har utarbeidet en rekke forvaltningsplaner for havområdene, og må fortsette med å utvikle disse. Det er klart det vil oppstå konflikter, derfor er det viktig å bruke slike planprosesser som sikrer de ulike marine virksomhetene sin plass, sier han.

zoomAVKLARE: Lakseoppdrett legger i dag beslag på store arealer i enkelte fjordstrøk. Arealbruken i sjø må avklares i forvaltningsplaner, mener Tom-Christer Nilsen.
AVKLARE: Lakseoppdrett legger i dag beslag på store arealer i enkelte fjordstrøk. Arealbruken i sjø må avklares i forvaltningsplaner, mener Tom-Christer Nilsen.

Avsette sjøareal

Blant annet bør det avsette 1500 kvadratkilometer sjøareal til produksjon av tare, mener han og ser for seg en dyrking av stedbundne marine arter i reserverte områder for høsting - som sjøåkre.

- Vi bør bruke kompetansen og kapasiteten i norsk verfts- og leverandørindustri for å bygge en ny flåte for å høste nye 20 millioner tonn tare og 1,4 millioner tonn nye marine ressurser, sier han og mener at kompetansen og kapasiteten i norsk verfts- og leverandørindustri også kan brukes til å legge til rette for fire ganger høyere havbruksproduksjon.

Ta hensyn til fiske

På spørsmål om ikke slike forvaltningsplaner har forsømt å gi fiskeriene sin rettmessige plass, sier Nilsen at han ikke mener at fiskeriene er forsømt, men at det er viktig å få til et helhetssyn.

- Men for å få til en utnyttelse av mulighetene som ligger i de marine områdene, må de synliggjøres. Vi må få det inn i programmene til partiene. Norge har unike muligheter. Noe foregår i dag, men det må utvikles videre for å skape 60.000 nye arbeidsplasser innen 30 år, sier Høyres fiskeripolitiske talsperson.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.