JA TIL FORSKER-UTSPILL: Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Audun Iversen tar standpunkt i en politisk betent fiskeripolitikk. Mer av det takk, mener Fiskeribladet.Foto: Jørn Mikael Hagen
JA TIL FORSKER-UTSPILL: Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Audun Iversen tar standpunkt i en politisk betent fiskeripolitikk. Mer av det takk, mener Fiskeribladet.Foto: Jørn Mikael Hagen

Fiskeribladet mener: Hurra for forskere som våger å ta livet av urealistiske drømmer

Leder
15. juni 2020 07:06Oppdatert:
15. juni 2020 09:49

Nofima-forskerne Edgar Henriksen og Audun Iversen beveger seg inn i den politiske debatten ved å påstå at en satsing på den minste kystflåten ikke er noen garanti for flere arbeidsplasser på kysten. Utspillet er viktig, og bør føre til en litt mer edruelig fiskeridebatt. Faktum er at vi trenger en differensiert flåte.

De siste tiårene har både antall fiskere og industriarbeidsplasser stupt. Til stadighet blir det diskutert hvordan fiskeflåten kan skape økt aktivitet på land, og etterhvert har det utviklet seg en sannhet om at kystflåten kan redde Kyst-Norge. Derfor er det mange som vil flytte kvoter fra den største flåten og nedover i lengdegruppene. 

De to forskerne Iversen og Henriksen har for vane å gjøre seg upopulære blant sjarkromantikerne på venstresiden i norsk politikk, noe de nok gjør denne gangen også. De trekker imidlertid frem to elementer som mange ser bort fra når de diskuterer fiskeripolitikken, nemlig den generelle urbaniseringen kombinert med en stadig mer effektiv flåte. Disse endringene er umulige å reversere, og spørsmålet er også om det er ønskelig.

De siste 20-30 årene har urbanisering av Kyst-Norge ført til flere næringsklynger. Dette kan eksemplifiseres med Båtsfjord, Øksnes, Ålesund/Herøy og Austevoll. Stadig mer fiskermakt har konsentrert seg i disse områdene. 

Konsekvensem er at industrien i noen av disse områdene har styrket seg på bekostning av andre småsamfunn. Dette er en utvikling som har tvunget seg frem over tid. Slike klynger har hatt en selvforsterkende effekt på næringslivet lokalt. Samtidig har flåten blitt mer effektiv. Denne utviklingen har vært bra for fiskerinæringen.

Troen på at kystflåten alene kan redde norskekystens arbeidsplasser er urealistisk

Forskningen viser nemlig at bedrifter fungerer dårlig når de er isolerte. Relasjoner til kunder, leverandører, myndigheter og andre er nødvendige for å overleve. Selskapene henter mye av sin kompetanse fra det industrielle miljøet de er en del av. Bedrifter i sterke klynger har bedre utviklingsmuligheter enn enkeltbedrifter på ensidige industristeder.

Sett i dette i perspektivet er kanskje drømmen om at den minste kystflåten skal sikre industrien i alle småsamfunnene urealistisk. Det er behov for en differensiert flåte, som kan forsyne fiskeriklyngene med fisk året rund. Konklusjonene til forskerne Iversen og Henriksen er med på å underbygge dette. 

Når diskusjonene i fiskeripolitikken tilspisser seg er det sunt at edruelige samfunnsforskere våger å ytre seg. De kan påpeke hvor uhensiktsmessige og urealistisk enkelte politiske forslag er. Troen på at kystflåten alene kan redde norskekystens arbeidsplasser er nettopp et slikt urealistisk forslag. Drømmen burde vært torpedert for lenge siden.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.