VED MERDKANTEN: Regjeringen må prioritere de minste selskapene ved oppdrettsveksten.Foto: Mørenot
VED MERDKANTEN: Regjeringen må prioritere de minste selskapene ved oppdrettsveksten.Foto: Mørenot

Fiskeribladet mener: Prioriter de små oppdretterne

Leder
27. mai 2020 20:09

En tredjedel av norsk oppdrettsnæring eies fra utlandet. Samtidig går halvparten av utbyttet ut av landet, viser en ny studie. Andelen som eies av utenlandske interesser har også økt de siste årene, noe som forteller at det er viktig å bedre forholdene for de små og mellomstore oppdretterne på kysten. Fortsetter utviklingen mot mer utflagging, vil spørsmålet om et økt skattetrykk bli aktualisert igjen.

Linda Nøstbakken og Simon Flatebø Selle ved Norges Handelshøyskole har undersøkt eierskapet til norsk oppdrettsnæring, samtidig med at de har fått frem hvor overskuddene fra oppdrettsaktiviteten går. Tallene fra 2018 viser at det ble betalt ut 13,2 milliarder i utbytte. 

Av dette gikk nesten halvparten, det vil si 6,4 milliarder, til utlandet. Dette kommer av at det er spesielt stort utenlandsk eierskap i enkeltselskap, slik som Mowi. I 2018 var 36 prosent av den norske produksjonskapasiteten eid av utenlandske aktører. Det er en økning fra 32 prosent i 2015, ifølge studien.

Funnene ble nylig presentert på nyhetsstedet E24, og kommer ikke overraskende som et innspill i debatten rundt skattleggingen av oppdrettsnæringen. 

Myndighetene må sørge for at tildelingskriteriene styrker det lokale eierskapet.

Mens regjeringen ønsker en produksjonsavgift, som fører til økte inntekter til staten og en mindre andel til kommunene, vil det offentlige skatteutvalget innføre en grunnrente på 40 prosent på overskuddet. Funnene i denne analysen vil på mange måter gi næring til en slik argumentasjon.

Det er ikke noe galt med utenlandsk eierskap, ikke minst i en bransje som oppdrettsnæringen, siden sektoren er både lønnsom og har behov for sterke kapitalkrefter i ryggen. Det er bra at Norge er et attraktivt land å investere i. Samtidig er det riktig å spørre seg om hvor mye av arvesølvet det er riktig å selge ut av landet. 

I debatten rundt overskudd og grunnrente er det lett å glemme de mindre og mellomstore bedriftene som er lokaleide. Det er de som skaper arbeidsplasser og bygger lokalsamfunn. Disse selskapene har tradisjon for å legge mer igjen i lokalsamfunnene. I den store skattedebatten ties ofte dette i hjel. 

Dette er også noe en rekke mindre aktører er opptatt av. Eksempelvis mener Morten Lorentsen i Gifas det er viktig å høyne statusen til lokalt eierskap. Dette bør myndighetene ta hensyn til når de eksempelvis lyser ut nye utviklings- og oppdrettskonsesjoner. Det kan skape tryggere lokal forankring - og motvirke at den utenlandske kontrollen over næringen øker. 

Derfor er det på tide å ta mer hensyn til denne gruppen oppdrettere enn det som har vært tilfelle de siste årene. Ikke minst har tildelingen av vekst vært preget av det. Myndighetene må sørge for å styrke det lokale eierskapet.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.