Fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, Karin Eriksen (Sp), liker dårlig de foreslåtte endringene i fordelingsnøkkelen fra havbruksfondet.Foto: Troms og Finnmark fylkeskommune
Fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, Karin Eriksen (Sp), liker dårlig de foreslåtte endringene i fordelingsnøkkelen fra havbruksfondet.Foto: Troms og Finnmark fylkeskommune

Advarer om kraftig reduksjon i utbetalingene fra Havbruksfondet allerede i år

Kystkommuner og kystfylker er på vei til å bli ranet når dagens regjering foreslår endring av fordelingsnøkkelen fra havbruksfondet.

25. mai 2020 17:09

Med dette forslaget skal staten ta 75 prosent av midlene fra Havbruksfondet, mens vertskommunene og vertsfylkene for havbruksanlegg kun skal få 25 prosent. Dette innebærer ei radikal endring fra dagens ordning der vertskommunene får 70 prosent, 10 prosent til fylkene og staten 20 prosent.

Dersom denne endringen blir vedtatt vil dette innebære at Havbruksfondets utbetalinger til vertskommunene reduseres med 3,8 milliarder kroner allerede i 2020. I tillegg innebærer regjeringens forslag innføring av et nytt prinsipp om at de vertskommunene som stiller areal til rådighet for havbruksnæringen kun vil sitte igjen med smuler fra havbruksfondet, dersom forslaget går gjennom på Stortinget. Det kan vi rett og slett ikke akseptere. Verdiene som skapes på kysten må gi merinntekter til vertskommunene, ikke være et sugerør for staten.

Vertskommunene går på store tap

Det blåser nå full storm på kysten etter det som uten overdrivelse kan kritiseres som et arktisk lavtrykk. Det plutselige trykkfallet i denne saken skjedde da realitetene i regjeringens forslag ble synlig for kommunesektoren. For mens forslaget om produksjonsavgift ble presentert som en stor og inntektsbringende seier for vertskommunesene, og en løsning som skulle bidra til å flytte penger ut til kystdistriktene, var realiteten i forslaget det stikk motsatte. Vertskommunene går på store tap, og milliarder av kroner skal flyttes fra kystkommuner og-regioner til statskassa.

Jeg er derfor glad for at vertskommunenes organisasjon, Nettverket for Kyst og Fjordkommuner (NFKK) og havbruksnæringen i fellesskap protesterer mot den nye fordelingsnøkkelen. Det må regjeringen og Stortinget lytte til. Jeg ser det som helt naturlig at vertskommunene skal beholde sin andel av havbruksfondet på 70 prosent, fylkeskommunene som tilrettelegger 10 prosent, så kan staten få beholde max 20  prosent. Dette bør også bli det samlede politiske kravet overfor regjeringen og Stortinget.

Felles samling i protest

Det er også et stort paradoks at dette ranet av kysten av regjeringspartienes medlemmer er fremstilt i media som rene gavepakken til kysten. Noe vertskommunene og ordførerne på kysten reagerer sterkt på. Som fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune støtter jeg kystkommunens krav. Nå er det viktig med felles samling opp mot Stortinget for å få hindret dette, slik at vertskommuner og vertsfylker får beholde dagens ordning.

Havbruksfondet skulle opprinnelig være en ordning som skulle styrke vertskommuner og vertsfylker sine muligheter gjennom stabile inntekter, å øke sin tilrettelegging for næringsutvikling. Produksjonsavgiften skulle være et tillegg, samt øke forutsigbarheten til eksisterende ordning. Det regjeringen nå foreslår er at kysten skal få noen smuler av nye midler fra den ene statlige hånden, og at staten samtidig forsyner seg kraftig med den andre hånden. Produksjonsavgiften er smulene som kysten får, mens staten forsyner seg kraftig av havbruksfondet. Dette ranet av kystkommunene må et samlet politisk miljø og havbruksnæringen reise seg samlet mot. Her må vi i felleskap protestere mot regjeringens forslag og forsvare dagens fordeling av midlene fra havbruksfondet. Kysten trenger en snarlig avklaring slik at arbeidet med tilrettelegging for ny vekst, økt sysselsetting og bosetting i distriktene kan videreføres. Vår videre innsats på kystsoneplanlegging, marine grunnkart, sjømatveier og fiskerihavner er helt avhengig av det. Dette vil i sum gi vekst innenfor den blå økonomien og økte inntekter for nasjonen. Regjeringen har nå lagt frem en modell der vertskommunens og fylkenes arbeid som samfunnsutvikler vil bli dramatisk redusert. Derfor håper vi at Stortinget vil endre på regjeringens forslag ved behandling i Stortinget.

zoomKommuner og fylker kan få reduserte inntekter fra oppdrettsnæringa allerede i år advarer fylkespolitiker.
Kommuner og fylker kan få reduserte inntekter fra oppdrettsnæringa allerede i år advarer fylkespolitiker.

Ny produksjonsavgift kompenserer ikke

Når realiteten i regjeringens forslag kom ut i det offentlige rom har mange valgt å endre sin holdning til denne saken. Det gjelder også innen regjeringspartiene der stadig flere gir utrykk for sin skuffelse. Men foreløpig har ikke dette ført til et krav om at regjeringen må snu som har fått tilstrekkelig tyngde og kraft.

Sjømat Norge og Nettverk for Kystkommuner (NFKK) svært moderate i sine krav. Her fremmes det ønske om at kommunesektoren bør få «noe mer» enn det regjeringen legger opp til. Høyre i nord foreslår på sin side en mer smidig overgangsordning, der tapene til kommunesektoren skal fordeles over flere år. Høyre i nord har med dette samtykket til ranet bare regjeringen tar noe mindre. Felles for begge disse forslagene er en forutsetning om at andelen til kommunesektoren av havbruksfondet skal reduseres fra dagens 80 prosent til 50 prosent. Dette innebærer altså at kommunesektoren fortsatt taper milliarder på den nye ordningen bare frem til 2022. 

Den nye produksjonsavgiften som regjeringen foreslår vil på ingen måte kunne kompensere for dette tapet. Den er heller ikke innrettet slik at vertskommunene viloppleve noen vesentlig økning fra produksjonsavgiften de nærmeste årene. Dagens produksjon av laks og ørret må faktisk femdobles før inntektene fra produksjonsavgiften kommer på samme nivå som dagens havbruksfond genererer gjennom salg av nye tillatelser. Det er derfor liten tvil om at de nåværende kravene til regjeringen, og som sies å være balanserte, er en meget dårlig avtale for kommunesektoren. Det gjelder både på kort og lang sikt.

La oss beholde verdiene!

Vi ber derfor Stortinget om å snu i denne saken og la vertskommunene og vertsfylkene beholde dagens andel av havbruksfondet på til sammen 80  prosent. Hvis ikke vil vi måtte kutte i midlene til kystsoneplanlegging, marine grunnkart, sjømatveier og fiskerihavner som skal brukes som tilrettelegging for havbruksnæringen og vertskommunene Resultatene av dette vil være tragisk for nasjonen. Ikke minst fordi nasjonens fremtid og velstand i så stor grad er avhengig av en videre utvikling og vekst innenfor den blå økonomien. 

Hvem er det som skal bidra til å tilrettelegge for havbruksnæringen hvis ikke vertskommunene og fylkeskommunene stiller opp? Det er betimelig om det er Staten og Finansdepartementet som skal stille med nye lokaliteter for havbruksnæringen, sikre sjømatveier og havneanlegg? Det er denne tilretteleggingen for havbruksnæringen som staten nå setter i spill, ved at de fratar vertskommunene og fylkeskommunen sin rettmessige del av havbruksfondet. På nytt går regjeringen til angrep på prinsippet om at verdiene skal tilfalle de lokalsamfunnene der verdiene skapes, og setter sitt store sugerør i havbruksmidlene til vertskommunene.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.