TYNN BEKLAGELSE:  Ilone Giske og Christopher Mcallister har beklaget at teinene til Arctic Harvest har stått nesten ett år i havet. Bortforklaringen er tynn, spesielt når de har fått pålegg om å ordne opp i lignende episoder før.Foto: Silje Helene Nilsen
TYNN BEKLAGELSE:  Ilone Giske og Christopher Mcallister har beklaget at teinene til Arctic Harvest har stått nesten ett år i havet. Bortforklaringen er tynn, spesielt når de har fått pålegg om å ordne opp i lignende episoder før.Foto: Silje Helene Nilsen

Snegletragedien i Lofoten er trist lesning

Leder
17. mai 2020 13:42

Den siste ukens avsløringer rundt de forlatte teinene i Nordland er en trist historie. Saken viser et selskap som ikke har klart å håndtere egne utfordringer, og at regelverket ikke er godt nok tilpasset nye fiskerier. Det burde være potensial for å drive med kongsnegler her i landet. Men også de som prøver å skape noe nytt må forholde seg til gjeldende regelverk. Det gjelder for alle. I det lyset blir bortforklaringen til snegle-gründerne i Lofoten, i tynneste laget.

I forrige uke kom nyheten om at Fiskeridirektoratet hadde funnet 800 taskekrabbe- og kongsnegleteiner på Helgelandskysten. De hadde stått ute og fisket siden i fjor sommer. Både kontrollmyndighetene og fiskeriministeren var fort ute og karakteriserte dette som dyreplageri, og eierne av teinene ble deretter uthengt til spott og spe i sosiale media. 

Når regelbrudd gjentas til stadighet, viser det kanskje at det skotter vel så mye på viljen som på evnen.

Sjømatprodusenten Arctic Harvest as, med ekteparet Ilone Giske og Christopher McAllister i spissen, kom fort ut og beklaget forholdene. Forklaringen deres rundt koronakrisen er nokså tynn, og det blir ikke bedre av at de har fått pålegg om å rydde opp i lignende tilfeller før. 

De to har imidlertid et poeng i at noen hver burde se seg selv i speilet før de lynsjer andre i det offentlige rom. Vi har dessverre opplevd stadig mer fiskerikriminalitet de siste årene, og Fiskeribladet kan eksempelvis fortelle om kongekrabber som går i torskegarnene og dør. Kanskje har lynsjemobben selv sine svin på skogen?

Samtidig har de to rett i at regelverket ikke er tilpasset denne type satsing. Vi har flere eksempler på at norske lover og forskrifter er vanskelig å forstå seg på, noe de verste kritikerne også burde huske på. Derfor skal Giske og McAllister ha ros for å være ærlige om situasjonen, og de utfordringene de har hatt.

Salg av kongsnegler burde egentlig kunne danne grunnlag for god butikk også her hjemme. På verdensbasis fiskes det nemlig mellom 35. og 40.000 tonn kongsnegler. De største fangstnasjonene er Storbritannia, Frankrike, Canada og Irland. Økende etterspørsel etter kongsnegl internasjonalt har medført økt konkurranse og pris på råstoff. Dette mener også forskerne burde gi grunnlag for en kommersialisering av en hittil lite utnyttet ressurs i Norge.

Sett i det lyset er det trist at ekteparet ikke har lykkes med Arctic Harvest. Men selv om vi forstår deres frustrasjoner rundt et firkantet regelverk, gir det ikke noen blankofullmakt til å bryte lover og regler. Og når regelbrudd gjentas til stadighet, viser det kanskje at det skotter vel så mye på viljen som på evnen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...