MAGEPLASK: Etter årelange diskusjoner endte kvotemeldingen med et mageplask. De mest kontroversielle forslagene er forkastet og restene skal konsekvensutredes etter at de er vedtatt.Foto: Stortinget
MAGEPLASK: Etter årelange diskusjoner endte kvotemeldingen med et mageplask. De mest kontroversielle forslagene er forkastet og restene skal konsekvensutredes etter at de er vedtatt.Foto: Stortinget

Fiskeriministerens nye klær

Hva var det egentlig som skjedde med kvotemeldingen? Stod fiskeriministeren på Stortingets talerstol ikledd keiserens nye klær?

Kommentar
Skrevet av18. mai 2020 14:16Oppdatert:
19. mai 2020 09:28

Torsdag 7. mai ble en merkelig dag med både glede og forundring. Pelagisk Forening har sammen med hele kysten kjempet mot en statlig kvotebeholdning. Den kampen vant vi. Vi fikk også stoppet konverteringen av strukturkvotene. Og ikke minst nådde vi frem med at når strukturkvotene opphører så skal strukturgevinsten tilbake til gjenværende fartøy i fartøygruppen. Dette er helt klar en seier for kysten.  

I tillegg til dette gleder vi oss over at reelle forenklingsforslag, som å fjerne kondemneringskravet og at det innføres lik avkortning, også ble vedtatt.

Vi skulle helst ha heist flagget og sprettet sjampanjen. Nå har i stedet usikkerheten om hva stortingsvedtakene om kvotemeldingen betyr for fiskeriene i fremtiden lagt en demper på feiringen. Det som skulle være en avklaring for framtiden er i stedet starten på en ny debatt.

Fiskerinæringen fortjener en stabil politikk som gir forutsigbare rammer med bred enighet om vilkårene for næringen

Presset igjennom

Eidesenutvalget sin rapport lå i skuffer hos departementet i flere år. Deretter har kvotemeldingen hatt modningstid på nesten ett år. Like før Næringskomiteen rakk å legge fram sin korona-forsinkede innstilling kom Riksrevisjonen med beinhard kritikk av kvotepolitikken. Stortingspolitikerne fikk så bare noen dager på seg før de skulle si sitt. Meldingen ble vedtatt av et korona-preget storting med flertall fra regjeringen og Frp på spinkle 45 mot 42 stemmer.

Det er godt et stykke fra håpet og målet om bred politisk enighet som skulle skape langsiktighet og forutsigbarhet for fiskeriene.

zoomMariann Frantsen, daglig leder i Pelagisk Forening
Mariann Frantsen, daglig leder i Pelagisk Forening

Fiskeriministerens arvegods

Uklarhetene om konsekvensutredning preget debatten i Stortinget. Pelagisk Forening og flere andre har hele tiden ment kvotemeldingen var for dårlig utredet. Nettopp dette var ett av hovedfunnene i Riksrevisjonens rapport, at fiskeriforvaltningen ikke har utredet konsekvenser av endringer i kvotesystemet tilstrekkelig. Fiskeriministeren avviste først at dette var tilfelle med kvotemeldingen. Likevel ba Regjeringen Stortinget både om å vedta meldingen, og at Regjeringen skulle sikre konsekvensutredninger av alle deler av meldingen. Altså konsekvensutrede etter at den er vedtatt!?

Så da lurer vi på hva står igjen og hva skal konsekvensutredes? Er vi tilbake til start? Det vi vet er at norsk fiskeriforvaltning er bygd opp stein på stein gjennom årtier. Forvaltningen og regelverket har blitt til, og utviklet seg, i skjæringspunktet mellom politiske målsettinger, næringsinteresser og, det viktigste av alt, hensynet til livet i havet. Og så vet vi at vi har endt med forslag om en fiskal avgift på 100 millioner kroner. Nye avgifter fører til redusert investeringsvilje og aktivitet langs kysten. Ressursrenten i fiskeriene bør heller hentes ut i form av aktivitet i lokalsamfunn langs kysten.

Et mageplask

Etter årelange diskusjoner endte kvotemeldingen med et mageplask. De mest kontroversielle forslagene er forkastet og restene skal konsekvensutredes etter at de er vedtatt. Fiskeriministeren skal ha for forsøket på å (bort)forklare dette. Men han stod avkledd tilbake da han med ord sa at meldingen ikke var dårlig utredet, og med handling sa at meldingen måtte utredes. Det kunne virke som om regjeringen hadde sendt ministeren i strid iført keiserens nye klær.

 Den nye ministeren overtar etter en kaotisk periode med rekordmange bytter i ministerstolen. Fiskerinæringen fortjener en stabil politikk som gir forutsigbare rammer med bred enighet om vilkårene for næringen. Fiskerne har utfordringer med både naturkrefter og markedskrefter, og politisk kaos bør ikke komme i tillegg. Det er ingen enkel arv fiskeriministeren har fått å forvalte.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...