DREV INN FRA VEST: Drivbanemodell fra Knut-Frode Dagestad ved Norsk Meteorologisk Institutt, basert på data innsamlet av Norwegian Orca Survey, viser at flere av de 15 hvalene funnet døde i Lofoten og Vesterålen kan ha sitt opphav fra en mulig hendelse i områder vest for Lofoten i mars.  Foto: Skjermdump fra modellen av MET og bilde fra Norwegian Orca Survey
DREV INN FRA VEST: Drivbanemodell fra Knut-Frode Dagestad ved Norsk Meteorologisk Institutt, basert på data innsamlet av Norwegian Orca Survey, viser at flere av de 15 hvalene funnet døde i Lofoten og Vesterålen kan ha sitt opphav fra en mulig hendelse i områder vest for Lofoten i mars.  Foto: Skjermdump fra modellen av MET og bilde fra Norwegian Orca Survey

Avansert simulering viser at de døde hvalene trolig kom fra havet vest for Lofoten

I et samarbeid med Meteorologisk Institutt og Norwegian Orca Survey kan Fiskeribladet nå avsløre hvor de døde hvalene trolig har kommet fra.

Hendelser
Eskild Johansen
1. mai 2020 12:04

- Det er naturlig å se for seg at det har skjedd noe i forkant av at de første hvalene drev i land, i slutten av mars. Når man ser på komposteringsgraden, som er høyest for de siste hvalene, er det naturlig å tenke at det kan ha skjedd noe med mange av dem samtidig.

Det sier forsker Knut-Frode Dagestad ved av avdeling for oseanografi og maritim meteorologi ved Norsk Meteorologisk Institutt, til Fiskeribladet.

På forespørsel fra Fiskeribladet, og med data om 15 av de døde hvalene innsamlet av Norwegian Orca Survey på Andøya, har Dagestad forsøkt å kalkulere drivbanene til de døde hvalene.

Ifølge Dagestad viser simuleringen at noe kan ha skjedd med hvalene i havet vest for Lofoten rundt 20. mars.

zoomKOMPOSTERT: Strandet knølhval blir tauet til havs av kystvakta. 
KOMPOSTERT: Strandet knølhval blir tauet til havs av kystvakta. 

Mysteriet om de døde hvalene

Siden 28. mars har et stort antall hval og også noen seler drevet i land i et område som strekker seg helt fra Rebbenesøy i Troms og så langt sør som Vega utenfor Helgelandskysten. 

De aller fleste har likevel rekt i land på yttersida av Vesterålen og Lofoten - i en periode på fire uker. 

Hvalene, som er av et stort antall arter, og som alle har forskjellig komposteringsgrad, har gjort at det har vært vanskelig å fastslå dødsårsaken.

zoomFranske Eve Jourdain er stifter av Norwegian Orca Survey
Franske Eve Jourdain er stifter av Norwegian Orca Survey

Har jobbet døgnet rundt

Franske Eve Jourdain er stifter av Norwegian Orca Survey, en forskningsorganisasjon med base på Andøya, som de siste ukene har jobbet døgnet rundt for å kartlegge og registrere de døde hvalene. 

Hun sier til Fiskeribladet at det har vært et stort mysterium blant henne og hennes kolleger om hva som kan ha skjedd alle dyrene som har drevet i land de siste ukene. 

- Til å begynne trodde vi at dette var seismisk aktivitet fra petroleumsvirksomhet eller resultat fra bruk av militært sonar. Vi har tatt prøver av dyrene, så godt det lar seg gjøre, og håper å få noen svar etter hvert som analyseresultatene kommer tilbake, sier Jourdain. 

Drivbane for døde hvaler

Drivbaneberegninger baserer seg på modeller vind og havstrømmer og er utviklet spesielt med tanke på å kunne beregne konsekvensene av utslipp fra petroleumsvirksomhet langs kysten av Nord-Norge. 

Knut-Frode Dagestad jobber til daglig med drivbaneberegninger beregnet for søk og redningsoperasjoner og for å beregne utfall fra eventuelle oljeutslipp.

zoomKnut-Frode Dagestad er forsker ved Meteorologisk institutt er har gjennomført drivbanesimulering for Fiskeribladet.
Knut-Frode Dagestad er forsker ved Meteorologisk institutt er har gjennomført drivbanesimulering for Fiskeribladet.

Drivbanemodeller baserer seg på vind- og strømmodeller og beregner objekters mulige drivebane fremover i tid, og bakover i tid.

- Vi har en kyststrøm som i utgangspunktet går nordover langs hele kysten. Men modellen antyder at for dette tidsrommet, kan hvalene ha kommet rett inn fra det åpne havet, sier Dagestad.

- Man bør ikke konkludere for bastant, for det er en del usikkerhet knyttet til disse beregningene. Men simuleringen viser at mange av hvalene kan ha oppholdt seg i et område utenfor norsk kontinentalsokkel vest for Lofoten, mener Dagestad. 

Drivbanemodellering

Meteorologisk institutt har utviklet avanserte modeller som beregner drivbanen for alt fra oljesøl og fiskeskøyter til mann over bord. Varsler kan utstedes når som helst på døgnet, hver dag, hele året.

Modellene trenger input om vær, strøm og bølger for å beregne drivbanen til en gitt gjenstand mest mulig nøyaktig. Prognoser for drift spiller en vesentlig rolle både ved planlegging av beredskap og når beslutninger skal tas ved uhell. 

Kunnskap om hvor oljesøl kommer til å drive de første døgnene etter et utslipp, forteller hvor det vil være hensiktsmessig å legge ut lenser og dispersjonsmidler for å beskytte strandlinjen.

Modellen heter «OpenDrift», og er tilgjengelig her: https://opendrift.github.io

Kilde: Barentswatch

zoomDØDE TIL HAVS: I dette området, rundt 20. mars viser simuleringen at noe kan ha hendt, som har tatt livet av hvalene. 
DØDE TIL HAVS: I dette området, rundt 20. mars viser simuleringen at noe kan ha hendt, som har tatt livet av hvalene. 

-Kan ha skjedd noe rundt 20. mars

For å kompensere for usikkerhet, bruker Dagestad i simuleringen 100 mulige avvik for hver hval og beregnet drift bakover i tid i flere uker. Dermed kan han se hvor det er høyest sannsynlighet for at hvalene har oppholdt seg i nærheten av hverandre i en viss tidsperiode. 

Tetthetsmodellen, som lyser opp med farge utenfor Lofoten, viser at at mange av hvalene kan ha vært samlet et sted utenfor den grunne sokkelen vest for Lofoten. 

- Det simuleringen tyder på, men ikke kan fastslå, er at noe kan ha skjedd rundt 20. mars i området ved den nordlige 69. lengdegrad og 6. østlige breddegrad, pluss, minus noen grader, mener Dagestad. 

Ingen seismisk aktivitet

Fiskeribladet har snakket med både oljeselskaper, boreriggselskaper og Oljedirektoratet. Alle avkrefter at det skal ha skjedd noe seismisk aktivitet langs kysten av Nord-Norge i denne perioden. 

Data fra Barentswatch viser at de første planlagte seismiske skytingene i Nord-Norge først starter i mai, i områder langt sør og lang nord for området der de døde hvalene skal ha stammet fra. 

Ifølge data fra seismiske stasjoner på land, har det heller ikke foregått noe naturlig seismisk aktivitet i dette tidsrommet langs kysten av Nord-Norge. 

zoomINGEN SEISMIKK: De blå prikkene viser nærmeste petroleumsinstallasjon og de brune feltene viser nærmeste planlagte seismiske tester. 
INGEN SEISMIKK: De blå prikkene viser nærmeste petroleumsinstallasjon og de brune feltene viser nærmeste planlagte seismiske tester. 

- Tviler ikke på analysen

Eve Jourdain har ingen tvil om at drivbaneberegningen fra Norsk Meteorologisk Institutt er korrekt. 

- Jeg har full tiltro til det som kommer frem her i disse beregningene. Å kombinere vitenskapelige metoder fra forskjellige disipliner er nok også det som skal til for at vi på lengre sikt får løst dette mysteriet, mener Jourdain 

Hun kan også fortelle at kolleger av henne har gjort henne oppmerksom på at hval også har drevet i land på Island de siste ukene. 

- Det tyder på at det kan være korrekt at en hendelse har funnet sted langt til havs, sier Jourdain. 

Kan være naturlige årsaker

Eve Jourdain utelukker heller ikke at stormer og dårlige vær den siste måneden har gjort at strømforholdene har ført mange hvaler i land etter at de har dødd av naturlige årsaker langt til havs.

- Det er veldig mange hvaler i disse områdene nå. Mange av dem dør av naturlige årsaker. Da kan vi ikke utelukke at Lofoten og Vesterålen kan ha fungert som en fangarm for døde hvalene som så har drevet mot land, sier Jourdain. 

zoomDrivbanemodell fra Knut-Frode Dagestad ved Norsk Meteorologisk institutt, basert på data innsamlet av Norway Orca Survey. 15 hvaler er simulert i 100 forskjellige baner med litt avvik mellom hver simulasjon.
Drivbanemodell fra Knut-Frode Dagestad ved Norsk Meteorologisk institutt, basert på data innsamlet av Norway Orca Survey. 15 hvaler er simulert i 100 forskjellige baner med litt avvik mellom hver simulasjon.

Hektiske uker i felt

For Norwegian Orca Survey har det vært hektiske uker etter at hval-strandingene inntraff. Organisasjonen har jobbet med frivillige ute i feltet for å registrere og ta prøver av de døde dyrene. 

- Det har vært hektiske dager, vi har reist over hele kysten og vi har ikke hvilt på en stund. De siste dagene har det heldigvis ikke vært flere strandinger, forteller Jourdain. 

Hun mener myndighetene må komme mer på banen for å bidra til å kartlegge og registrere hvaler under slike hendelser. 

- Akkurat nå er vi eneste organisasjon som er ute i feltet å registrerer hvalene. Vi får også tilsendt informasjon fra andre i områder som vi selv ikke rekker over. Basert på lærdommen fra disse ukene, håper jeg vi finner en måte å koordinere dette bedre på, mener Jourdain. 

zoomStrandet hval - bilde tatt av Norwegian Orca Survey.
Strandet hval - bilde tatt av Norwegian Orca Survey.

Ber om hjelp fra publikum

Prøvene fra dyrene som er samlet inn skal undersøkes for forurensing, et pågående prosjekt som har foregått siden 2018. Hun håper prøvene kan finne svar på hva som er årsaken til at alle disse hvalene døde ute i havet. 

- For å finne dødsårsaken trenger vi egentlig en full obduksjon av hvert individ, der vi tar prøver av vitale organer og det indre øret. Det har vi dessverre ikke hatt ressurser til å gjennomføre rutinemesssig, forteller Jourdain. 

Hun håper derfor at folk som støter på strandede hvaler og sjøpattedyr langs kysten tar kontakt med henne og de andre i Norwegian Orca Survey - slik at man får registrert og tatt prøver av hvalkadavrene. 

- Om noen ønsker å bidra er det bare å ta kontakt med oss via sosiale medier, sier Jourdain.

zoomEn av flere døde hvaler som har dukket opp langs strender i Lofoten/Vesterålen de siste ukene.
En av flere døde hvaler som har dukket opp langs strender i Lofoten/Vesterålen de siste ukene.
( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.