BUFFET: Tiltakene for å hindre smitte har særlig rammet hotell, restaurant og cateringsegmentet.Foto: Anders Furuset
BUFFET: Tiltakene for å hindre smitte har særlig rammet hotell, restaurant og cateringsegmentet.Foto: Anders Furuset

- Redusert kjøpekraft er den største trusselen

Historisk er det kun økonomiske kriser i eksportmarkedene som har senket eksportverdien av norsk sjømat. Mye tyder på at det også vil være den største utfordringen etter koronapandemien.

De kortsiktige utfordringene er imidlertid sammensatte og særlig krevende for alle i hotell og restaurant-segmentet.

Torsdag 12. mars varslet statsminister Solberg de sterkeste og mest inngripende tiltakene i fredstid for å bekjempe koronaviruset. Skoler og barnehager ble stengt, en rekke personer ble satt i karantene og hoteller og restauranter stengte dørene. De norske tiltakene er på ingen måte unike og flere land har innført lignende begrensninger. Snart fem uker etter at tiltakene ble iverksatt, vet vi mer om hvordan pandemien har påvirket og vil påvirke sjømatnæringen.

Makro

For en eksportorientert næring er valutakursen av stor betydning. I finansmarkedene søker kapitalen mot tryggere havner og amerikanske dollar, japanske yen og euro styrker seg mot mindre valuter som den norske kronen. 

For å stimulere økonomien, har sentralbankene i flere land senket styringsrenten og gitt både kontantstøtte og lån til selskap som sliter. I den ferske utgaven av «World Economic Outlook» spår imidlertid det internasjonale pengefondet (IMF) at verdensøkonomien vil krympe med tre prosent i år, ett fall på seks prosentpoeng fra januar.

Varestrømmen rammes

Pandemien påvirker også varestrømmen til norsk sjømat. Hittil i år er det en nedgang i eksporten til USA, Kina og Italia, alle land som er hardt rammet av koronavirusets herjinger. Siden pandemien vil ramme ulike land til ulike tider og med ulik intensitet, vil endringene i varestrømmen mer være dynamisk. Derfor vil vi se større variasjoner i eksporten fra måned til måned enn i en mer normalisert situasjon.

Nærmere 95 prosent av sjømat eksporteres, derfor er næringen avhengig av transport til både foredlings- og konsummarkeder. Logistikkutfordringene har økt betydelig under pandemien og er primært relatert til tilgangen på transporttjenester, frekvens, regularitet og kostnadsnivå. Tilgangen, pris og frekvens på fly- og containerfrakt har vært de største utfordringene. Konsekvensene blir større fordi mange gjør «just in time» kjøp for å redusere egen risiko. Når varene kommer for sent fram, påvirker det både produksjonen, vareutvalget og svinnet i verdikjeden.

Mye av den norske sjømaten som eksporteres, er avhengig av ytterligere produkttilpasning før konsum. Verdikjeden for mat er definert som samfunnskritisk og har i de fleste land fått unntak fra stramme restriksjoner. Allikevel har flere redusert kapasitet som følge av ansatte i karantene og utfordringer relatert til rekruttering, samt problemer som skapes av tiltak for å hindre ytterligere smitte internt i foredlingsbedriftene.

Bortfall av restaurantmarkeder

Tiltakene for å hindre smitte har særlig rammet hotell, restaurant og cateringsegmentet. Det er delvis kompensert av økt salg i dagligvarehandelen, samtidig som flere restauranter tilbyr «take away» og levering på døra. 

Allikevel må mer sjømat kanaliseres inn i færre salgskanaler enn før pandemien, noe som legger et press på prisnivået. Bortfallet av restaurantmarkedet er særlig dramatisk for verdikjeden til «eksklusive arter» som primært selges her. Mange restauranter sitter også med store varelager som vil kunne gå ut på dato, samt lavere inntekter som gjøre det krevende å betale for bestilte varer. 

Derfor er det grunn til å tro at mange restauranter vil gå konkurs eller starte opp igjen med redusert finansiell fleksibilitet. Likeledes er det fare for lageroppbygging i grossistleddet og påfølgende prisfall når varer med lang holdbarhet skal ut i markedet igjen. Problemene i restaurantmarkedet vil derfor forplante seg oppstrøms i verdikjeden og gi utfordringer for flere.

Implikasjoner

En svakere krone reduserer de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for både fiskeflåten og industribedriftene med fisk på lager og tar unna den aller verste smellen. 

Regjeringens krisepakker øker imidlertid etterspørselen etter norske kroner og kan reversere noe av kronesvekkelsen. Til tross for at det brukes store beløp i form av krisepakker for å hjelpe både privatpersoner og bedrifter, er økt arbeidsledighet og redusert kjøpekraft den største utfordringen for norsk sjømatnæring på sikt. 

Det internasjonale pengefondet forventer at de økonomiske konsekvensene av tiltakene for å stanse pandemien eller «The Great Lock Down» blir større enn under den internasjonale finanskrisen for et tiår siden. Det er dramatisk for sjømatnæringen som påvirkes negativt av økonomiske utfordringer i viktige eksportmarkeder. Problemene i restaurantmarkedet og redusert kjøpekraft vil kanalisere mer sjømat via dagligvarehandelen. I et velfungerende marked har lavere pris en positiv effekt på etterspørselen, men dersom kjedene ført senker prisen, vil det ta tid før prisene går tilbake til før-korona nivå.

Allerede nå ser vi at flere land løsner på tiltakene for å hindre smitte, noe som har en positiv effekt på etterspørselen etter norsk sjømat. Allikevel er det ventet en negativ økonomisk utvikling i flere store eksportmarkeder for norsk sjømat. Det vil skape utfordringer for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Hvor stor utfordringen blir vil være avhengig av lengden på og omfanget av pandemien, men allerede nå vet vi at de blir betydelige.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.