HELÅRLIGE LEVERANSER: Mens trålflåten landet 88 prosent frosset av torskefangstene, landet snurrevadflåten 94 prosent fersk.Foto: Harald Berg
HELÅRLIGE LEVERANSER: Mens trålflåten landet 88 prosent frosset av torskefangstene, landet snurrevadflåten 94 prosent fersk.Foto: Harald Berg

- Torskekvoter bør omfordeles for å styrke kystøkonomien

Dersom kystflåtens andel skal fortsette å synke for hvert år framover, vil det få store konsekvenser for verdiskaping på kysten.

I kvotemeldingen som er til behandling i Stortinget, er det kommet relativt lite frem hvilken betydning kvotefordelingen har for norsk verdiskaping av fisken etter fangsten. 

Da må vi snakke om realitetene: kvalitet, størrelse på fisken som fanges og hvordan vi skal få størst mulig fisk til land som egner seg til industrien vår.

Fordeling av torskekvotene

I denne artikkelen skal vi med data fra Fiskeridirektoratets utmerkede database vise hvordan torskebestanden ble utnyttet i 2019. Vi vil vise hvilken negativ effekt fangstfordelingen og fangstanvendelsen kan få for verdiskaping på kysten dersom kystflåtens andel skal fortsette å synke for hvert år framover.

I tabell 1 viser vi at havfiskeflåten over 28 meter fisket 53 prosent av de norske torskekvotene. Av disse fisket den hovedsak vestnorsk kontrollerte trål- og autolineflåten 40 prosent (31+9 prosent) -til sammen 130.000 tonn, mens hav snurrevad og garnflåten fisket ytterligere 13 % -til sammen 46.000 tonn.

Norsk fangst av torsk 2019

Total fangst 2019 (tonn)

Andel av total fangst

Andel av fangst under 2,5 kg fisk

Trål

101.766

31 %

47 %

Konvensjonelle havfiskefartøy over 28m med autoline

28.536

9 %

42 %

Konvensjonelle kystfiskefartøy over 28m med snurrevad og garn

43.546

13 %

10 %

Konvensjonelle kystfiskefartøy under 28m

153.592

47 %

5 %

TOTAL TORSKEFANGST

329.887

100 %

24 %

Reduserte fangstandeler 

Snurrevadflåten (også kalt stor kyst) som fisker på kvoter avsatt til kystfiskeflåten, er vokst frem siden 2008-2010 da Fiskeridepartementet endret kriteriene for måling av maksimums størrelse for et kystfiskefartøy fra 28 meter lengde til 500 m³ lasterom. 

Det førte til at havfiskefartøy på opptil 55 meter kan i dag fiske på kvoter avsatt til kystfiskeflåten. For å sikre lønnsomheten for rederne har departementet i årene etter 2014 tillatt at slike fartøy kan fiske opp til seks kystfiskekvoter. Kystfiskeflåten under 28 meter har derved på 12 år fått redusert sine fangstandeler av torskebestanden fra 60 til 47 prosent.

Det viktigste politiske spørsmålet for Stortinget når de nå behandler Kvotemeldingen er om den politikken de nå igangsetter gir den best mulig total verdiskaping i på kysten. Gir denne fangstfordelingen den beste samlede verdiskapingen av torskebestanden?

Trålernes fangstandel

All torsk svømmer som kjent selv inn til norskekysten på gyte- og beitelandinger hvor kystfiskeflåten fisker den. Det er med respekt å melde mye mer energieffektivt enn den havgående flåten som fisker i torskens oppvekstområder i Barentshavet. 

Fangsttallene for 2019 viser at nesten halvparten - henholdsvis 47 og 43 prosent av trålernes og autolineflåtens fangster av torsk var under 2,5 kilo. Den tilsvarende fangstandelen er bare 10 prosent for snurrevadflåten over 28 meter og bare 5 prosent for den konvensjonelle kystfiskeflåten under 28 meter. Trålernes fangstandel av små fisk kan være enda større da de har anledning til å fiske inntil 10 prosent under minstestørrelse på 7,5 hekto som i liten grad registreres i fangststatistikken.

Verdi og fangst øker

Stor torsk betales som kjent best med minstepriser som ligger 25 prosent høyere enn for den minste fisken. Både verdien av hver fisk og hvert kilo fisk øker derfor ved fangst nært kysten. 

Et viktig spørsmål er derfor om den totale avkastningen avtorskebestanden vil øke med å flytte beskatningen over til fartøytyper som beskatter større fisk? Dette bør Havforskningsinstituttet kunne besvare og bør være av stor interesse for våre politikere.

I tillegg kommer det forhold, som vist i tabellen under, at hele 90 prosent av torsk av trålere og autolinefartøy over 28 meter landes rundfrosset - til sammen 117.000 tonn rund. Kun 27 prosent av dette (35.000 tonn) ble anvendt til foredling i Norge som saltfisk/ klippfisk og 5 prosent (7000 tonn) til ferske anvendelser. Det betyr at 66 prosent (85.000 tonn) av torskefangstene fra disse havfiskefartøyene med et stort innslag av små torsk, ble eksportert frosset til lavkostland (særlig Baltikum og Kina) for foredling etter en kort transitt via norske fryselagre.

Anvendelse av norsk fangst av torsk 2019

Landet frosset

Solgt til fersk

Solgt til saltfisk

Solgt til frosset

Solgt til tørket

Trål

88 %

7 %

27 %

66 %

Konvensjonelle havfiskefartøy over 28 m. med autoline

98 %

0 %

25 %

65 %

Konvensjonelle kystfiskefartøy over 28 m. med snurrevad og garn

6 %

48 %

23 %

10 %

4 %

Konvensjonelle kystfartøy under 28 m.

1 %

69 %

21 %

2 %

6 %

TOTAL TORSKEFANGST

38 %

41 %

24 %

29 %


Til sammenligning landet snurrevadflåten over 28 meter og kystfiskeflåten under 28 meter henholdsvis 48 prosent (19 tusen tonn) og 69 prosent (106 tusen tonn) av torsken til fersk til norske mottaks- og foredlingsanlegg.

Oppsmuldret samfunnsoppgave

Hovedargumentet for å bygge opp en trålerflåte i kystfiskenasjonen Norge, var å utjevne leveransene av fersk fisk til foredlingsindustrien, særlig til de tider hvor den mindre kystfiskeflåten var mindre leveringsdyktige.

Denne samfunnsoppgaven smuldret fullstendig opp etter at Kjell Inge Røkke med fiskerimyndighetenes støtte, innførte den amerikanske fabrikktrålermodellen som besto i å fordoble størrelsen av hver tråler, ombordfrysing og frikobling av leveringsforpliktelsene til landindustrien. 

Dette var en bedriftsøkonomisk suksess for Røkke, men har samtidig ført til en underminering av råstofftilgangen til landindustrien og verdiskaping i de kystsamfunnene som er tilgodesett i fiskerilovgivningen. 

Dette svekket norsk verdiskaping. Etter at trålerne i praksis ble frikoblet fra landindustrien og sitt egentlige formål, følger de også det samme sesongvise mønsteret som for resten av flåten hvor om lag 60 prosent av torsken ble landet første halvår i 2019 -i samme periode som også kystfiskeflåten lander 74 prosent av sin årsfangst.

Snurrevadflåten overtar

Landingsstatistikken viser også at den nye havgående snurrevadflåten er i ferd med å overta trålflåtens rolle som fersk fisk leverandør. Mens trålflåten landet 88 prosent frosset av torskefangstene, landet snurrevadflåten 94 prosent fersk. 

Denne flåten er i realiteten blitt en havfiskeflåte som nå forsyner landanleggene med fersk fisk som trålflåten unndrar seg. Det er derfor ikke urimelig at snurrevadflåtens kvoter belastes de kvoter som er avsatt til de leveringspliktige trålerne. 

Derved kan de kystfiskekvotene som i dag tildeles denne kvotegruppen tilbakeføres til kystfiskeflåten under 28 meter, spesielt til de deler som bidrar til helårlige leveranser til landanleggene. 

Samlet sett vil en slik kvoteomfordeling gi en kraftig økonomisk stimulans for verdiskaping både på sjø og land langs kysten i nord. En god omfordelingsmulighet oppstår når de nåværende tidsbegrensede strukturkvotene utfases.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

- EU-toll hindrer ikke norsk videreforedling

Leserinnlegg
11. august 2020 09:24

Ein stad går grensa

Kommentar
10. august 2020 19:30

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.