SATS PÅ VEIER: Regjeringen bør benytte koronakrisen til å utbedre dårlige sjømatveier på kysten, blant annet på Senja. Her er Trygve Guttormsen (t.v.) og Jarl Larsen i Svendsen Maskin, som beskriver tunnelene på Senja som smale, mørke og ekle å ferdes gjennom.Foto: Jørn Mikael Hagen
SATS PÅ VEIER: Regjeringen bør benytte koronakrisen til å utbedre dårlige sjømatveier på kysten, blant annet på Senja. Her er Trygve Guttormsen (t.v.) og Jarl Larsen i Svendsen Maskin, som beskriver tunnelene på Senja som smale, mørke og ekle å ferdes gjennom.Foto: Jørn Mikael Hagen

Regjeringen bør gi korona-midler til å utbedre sjømatveier og fiskerihavner

Leder
4. april 2020 09:02

Regjeringen bør benytte koronakrisen til å ta offentlige samferdelsesgrep som kan være positive for sjømatnæringen. Derfor er det gledelig å registrere at det er bevilget 100 ekstra millioner til å utbedre farledene og fiskerihavnene. Det er likevel ikke nok. Også på veisiden bør det tas grep. Eksempelvis er det mange sjømatveier som ikke holder mål. Regjeringen bør derfor benytte koronakrisen til å øke innsatsen i samferdselssektoren til det beste for næringslivet langs kysten.

Tidligere denne uken ble det kjent at Stortinget har økt bevilgningene til fiskerihavner og farleder som ledd i tiltakene etter nedstengningen av landet som følge av korona-pandemien. Opprinnelig var bevilgningen til disse prosjektene 330 millioner kroner, og nå har Stortinget bevilget 100 millioner ekstra.

Fra nyttår ble alle aktive fiskerihavner, 323 i tallet, overført de enkelte fylkeskommunene. Tidligere har fiskerihavnene hatt øremerkede midler til drift og vedlikehold. I statsbudsjettet for i år ble det kun avsatt 155 millioner kroner, noe som førte til at de fem nordligste fylkeskommunene, Nordland, Troms, Finnmark, Trøndelag og Møre og Romsdal, nektet å undertegne på den frivillige nyordningen om å ta over havnene. Fylkene mente rett og slett det fulgte for lite penger med fra staten.

Regjeringen bør benytte koronakrisen til å øke satsingen på samferdselsprosjekter langs kysten.

Sett i dette perspektivet kommer 100 millioner kroner godt med. Men det er likevel bare småtterier av hva fylkene trenger for å ruste opp og ta vare på fiskerihavnene våre. Blant annet trenger Bømlo fiskerihavn alene 1,25 milliarder kroner for å bli fullført. Nettopp derfor burde bevilgningene vært langt større. Det ville trygget havnefremtiden, og vært et svært positivt bidrag for sjømatnæringen.

Regjeringen bør også dra frem igjen planene for de såkalte viktige sjømatveiene. Den forrige samferdselsministeren, Jan Georg Dale (Frp), lanserte for ett år siden planene om å gjøre viktige sjømatveier til riksveier. Eksstatsråden mente det var på tide å øremerke midler til de sjømatveiene som er viktig for nasjonen. Dette ville bidratt positivt til sysselsettingen på kysten. Dette er noe den nye ministeren, Knut Arild Hareide (KrF) bør ta tak i snarest.

Eksempelvis holder ikke veistandarden på Senja mål, selv om det transporteres sjømat for over åtte milliarder kroner på de elendige veiene ut fra øya. Også andre steder langs kysten står veistandarden til stryk. Det er derfor på tide regjeringen velger Distrikts-Norge når de nå skal investere i nye samferdselsprosjekter. Det vil sikre sysselsetting både i sjømat- og i anleggssektoren. Med andre ord en vinn-vinn formel.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.