FLERE ARBEIDSPLASSER: Kamøyvær i Nordkapp kommune kunne hatt mange flere arbeidsplasser om mer fisk ble landet i landsdelen.Foto: Tor Mikkola
FLERE ARBEIDSPLASSER: Kamøyvær i Nordkapp kommune kunne hatt mange flere arbeidsplasser om mer fisk ble landet i landsdelen.Foto: Tor Mikkola

Snytt for 1,5 mrd. kr og 2000 arbeidsplasser

Kampen for «lys i husan» er en kamp for fiskerisamfunnenes eksistens.

Leserinnlegg

Fisken som svømmer i havet rett utenfor der vi bord, kan skape enorme verdier, mye, mye mer enn det de fleste kan forestille seg. De verdiene skjuler seg nå i store selskap, i kapitalistenes store spill, i trålrederienes kyniske utnyttelse av fellesskapets ressurser.

Fisk hele året

Pliktkvoter er et ord som er brukt så mange ganger at det høres verdiløst og oppbrukt ut, men hvilke verdier ligger i det. Jeg skal prøve å forklare så enkelt jeg kan, og fremstille noen tall som ikke er nøyaktige, men som godt beskriver hvilke verdier vi snakker om.

zoomTor Mikkola SP Varaordfører Nordkapp kommune
Tor Mikkola SP Varaordfører Nordkapp kommune

Pliktkvotene er kvoter som trålerne fikk for å sørge for fisk hele året til fiskeindustrien. Før var det mange filetprodusenter og stor aktivitet i fiskeværene. Problemet var at det ble knapphet på ressurser, spesielt utenom hovedsesongen og de ansatte i fiskeindustrien ble ofte permittert store deler av året. 

Trålerne fikk kvoter mot at de forpliktet seg å forsyne disse industribedriftene. Dermed pliktkvoter, altså kvoter som ble overført fra kystflåten til trålerne for å forsyne de fiskeriavhengige samfunnene med fisk hele året.

Ringvirkningene forsvinner

Nå er fiskeindustrien bygget ned langs kysten, og trålerne er blitt større, mye større. Anleggene på land har ikke kapasitet til å ta imot hele fangsten fra trålerne og der er det ikke mange anlegg der det fremdeles er produksjon. 

Det er i dag veldig lite av den fisken som går dit trålerne var forpliktet å levere. Mesteparten går som frossenfisk til land som Kina, uten at det skapes ringvirkninger i de fiskeriavhengige samfunnene, samfunnene som kvotene var ment for.

Så hva er verdien på fisken, hva kan denne fisken bety for oss. Er det vits å bråke så mye for noen kilo fisk?

Ja, det er det. Denne fisken kan mer enn fordoble aktiviteten i våre flotte fiskerisamfunn. Denne fisken kan være redningen for oss i all overskuelig fremtid. Det er disse ressursene som vi bor her for, det er disse ressursene som skal gjøre livet godt for alle oss på kysten.

Snytt for 1,5 milliarder kroner

60.000 tonn, eller 60 millioner kilo, har trålerne forpliktet seg å levere til anleggene i Finnmark. Det er 60 millioner kilo som landets ledere har snytt oss for i masse år. Trålerne har ikke levert dit de har plikt å leverer, og fisken skulle vært trukket tilbake og fordelt ut til de båtene som leverer dit fisken var ment å leveres.

60 millioner kilo har en førstehåndsverdi på ca. 1,5 milliarder kroner. Ja helt riktig 1,5 milliarder, bare her i Finnmark. 

Nå tenker at det er noen businessfolk som begynte å følge med. Dette er en sum som kan gi en passelig pott i lomma på en forretningsmann.

60 millioner kilo fordelt på 400 sjarker med lengde på 10,99 meter, gir kvote på 150 tonn hver. Det er alene et driftsgrunnlag på ca. 3,5 millioner kroner. Fordel det på tre mann, så vil hver mann ha ca. 650.000 kroner i lønn hvert år, når utgiftene til drift og båt er trukket fra. Det folkens, vil si 1200 ansatte på moderne fiskebåter. I Finnmark. Da tror jeg at jeg også fikk oppmerksomhet hos noen politikere, iallfall de som ønsker at fiskeværene og samfunnene på kysten skal bestå.

Inntekter til stat og kommune

Ok, det var fiskebåtene, men hva har dette å si for landanleggene, de som kjøper fisk?

I vår hjemmehavn Nordvågen landes det mellom 4-5000 tonn, og dette gir arbeid til 70 personer, 70 ansatte har jobb hele året.

Så 60.000 tonn, ville ha gitt grunnlag for 12 slike bedrifter, altså 840 ansatte, forutsatt at disse bedriftene har drevet på samme måte. 840 helårsjobber på land i fiskemottaket, i Finnmark. Så kan man legge til verdiøkning på fisken på 10 kroner i dette leddet. Altså 60 millioner ganger 10 kroner. 600 millioner. Hvorav ca. 300 millioner går til lønn. Forutsatt en normal industrilønn 360.000 kroner.

Så folkens, disse «noen få» kiloene fisk, som vi kjemper for, kan generere over 2000 gode arbeidsplasser i Finnmark. 300 millioner kroner i lønn i fiskeindustri og 780 millioner kroner i lønn til fiskere. Altså over 1 milliard i lønn. Ja akkurat, her i Finnmark.

Så hva skal til for åfå byråkratene til å interessere seg? Jo skatt og moms. Hva med 300 millioner kroner i skatt og 160 millioner i moms? Dette bare i fiske og fiskeindustrien, så kan man bare tenke seg når 1 milliard i lønn begynner å sirkulere. Det blir mye skatt, mye moms og mye avgifter.

Tenk, fiskerisamfunnene på kysten i full blomst. Og ringvirkninger i hele Finnmark, hele regionen og i hele landet

Mange ringvirkninger

Så kommer investeringer. Bare for å kunne fiske de 60 millioner kiloene som burde tas fra trålerne, må vi investere 400 båter på 10,99 meter. Hvis man tar forholdsvis rimelige båter, har vi investeringer for ca. 2,5 milliard kroner. Båtbyggere kan jobbe for fullt i noen år og bankene kan gni seg i nevene. Cirka 60 millioner kroner i renter burde sørge for at også finansinstitusjonene begynner å bli interessert.

Dette er bare noen ringvirkninger. Vi kan snakke om forsikringer på 25 millioner, redskaper på 40 millioner, olje på 40 millioner, vedlikehold på 80 millioner, så kommer varehandel osv. 2000 ansatte handler småvarer og mat for ca. 250 millioner.

Alt dette bare i Finnmark. Tenk, fiskerisamfunnene på kysten i full blomst. Og ringvirkninger i hele Finnmark, hele regionen og i hele landet.

Dette burde ikke bare være en drøm, dette burde være visjoner og målsettinger. Dette burde være storpolitikk for dette er nedfelt i loven. Så kan man spørre om hvor våre politikere er, hvor er våre ledere, hvorfor har ikke dette skjedd? Nå skal kvotemeldingen behandles, det er nå eller aldri.

En ting er sikkert, at de eneste som gråter når de ser dette, er de store selskapene som stort sett har råd til å ha lobbyister ansatt på heltid.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Balansert forslag om lakseskatt

Leserinnlegg
18. mai 2020 16:45

Fiskeriministerens nye klær

Kommentar
18. mai 2020 14:16
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...