KOMBI: «Småhaug Senior» fra Værøy på vel 27 meter driver snurrevadfiske og sildenotfiske, men har også hvalfangsttillatelse og nødvendig utstyr på plass.Foto: Jon Eirik Olsen
KOMBI: «Småhaug Senior» fra Værøy på vel 27 meter driver snurrevadfiske og sildenotfiske, men har også hvalfangsttillatelse og nødvendig utstyr på plass.Foto: Jon Eirik Olsen

Fiskeridirektoratet vil unnta hvalbåter fra kondemneringskravet

Fiskeridirektoratet har det travelt når de nå har sendt på høring et forslag om oppmyking av reglene for å delta i vågehvalfangsten.

Reguleringer
Jon Eirik Olsen
24. mars 2020 09:18

Flåten av fartøyer som kan delta i slik fangst blir stadig mindre, samtidig som det blir stadig færre personer som har den kunnskap og erfaring som er nødvendig. 

Lemper på krav

I et forsøk på å snu utviklingen i hvalfangsten foreslår direktoratet, på initiativ fra Nærings- og fiskeridepartementet, å lempe på dagens krav til både fangere og båter.

Fjorårets debatt om adgang for fartøyer som etter gjeldende regler skal ut av næringa, følges nå opp med et forslag om unntak for kravet om kondemnering. Dermed kan en båt tildeles hvalfangsttillatelse uten å ha adgang til å drive andre typer fangst eller fiske.

Samtidig foreslår direktoratet mindre strenge krav til den erfaring og kunnskap som skal finnes om bord på en hvalbåt, slik at det ikke lenger nødvendigvis er eieren av båten som skal inneha nødvendig kompetanse.

Kort frist

Oppstartdato for årets hvalfangst er satt til 1. april, og direktoratet ber om svar fra alle involverte i høringen innen 15. april. Åpenbart i håp om at nye regler skal kunne iverksettes umiddelbart.

Direktoratets oppsummering av dagens situasjon levner ingen tvil om alvoret i en utvikling som var vart over en del år. Så sent som i 2015 var det fortsatt påmeldt 21 båter til fangsten, og flere tall indikerte et snev av optimisme i næringa. Siden har det imidlertid bare gått nedover, og i år ser det ut til at deltakelsen vil havne under 10 fartøyer.

De norske fangstkvotene var i mange år omdiskutert, selv om den norske flåten i nyere tid ikke har tatt sine kvoter. I 2019 meldte 10 båter inn en fangst på 429 hval av en tildelt kvote på 1278.

Liten inntjening

Nordland er fortsatt det største hvalfangstfylket, og her er det et miljø der kompetanse finnes. Men myndighetene har fått flere innspill på at et generasjonsskifte truer en fangst som får stadig større utfordringer med å konkurrere med tradisjonelt fiske. Flertallet av båtene deltar i annen aktivitet i tillegg til hvalfangsten, og det blir etter hvert vanskelig å forsvare omlegging til en langvarig fangstsesong som krever kostbart utstyr og ofte gir relativt liten inntjening.

Vanskelig marked

I tillegg har landsida slitt med både markedsadgang og markedsføring. Muligheter finnes, men tar tid. Samtidig som norsk hval ikke er det enkleste produktet å markedsføre utenfor landegrensene med den norske hvalfangstens historie. Innlandsmarkedet har etter fangernes mening også vært dårlig utnyttet, og det har vært vanskelig å samle nødvendig tyngde bak en innsats som man tror kunne gi næringa et løft, ikke minst økonomisk.

 Fagre løfter fra politisk hold på årsmøtene i Norges Småkvalfangerlag har i liten grad gitt de utslag et stadig minkende antall hvalfangere har håpet på.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.