STORE FØLGER: En fjerdedel av sjømaten som eksporteres blir spist på restauranter, hoteller og i catering-sektoren. Stopp i servering som følge av korona kan få store følger for norsk fiskeeksport.Ill.foto: Anders Furuset
STORE FØLGER: En fjerdedel av sjømaten som eksporteres blir spist på restauranter, hoteller og i catering-sektoren. Stopp i servering som følge av korona kan få store følger for norsk fiskeeksport.Ill.foto: Anders Furuset

Sjømateksport til EU tilsvarende 18 milliarder norske kroner kan stå i fare

Slutter folk å spise på restauranter og hoteller i EU kan det bety at eksporten av norsk sjømat mister en fjerdedel av sitt marked. - Noe erstattes av økt hjemmeforbruk, mener Sjømatrådet.

Marked
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
18. mars 2020 05:00

I 2019 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat til EU for 68 milliarder kroner, det tilsvarer 59 prosent av den totale sjømateksporten målt i volum og 63 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi. 

30 prosent av laksen

- Etter at en rekke land i Europa har innført tiltak for å forhindre koronasmitte i befolkningen har store deler av restaurantsegmentet falt bort, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd. 

zoomSjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Han anslår dette markedet til å ta rundt 18 milliarder kroner av den norske lakseeksporten til EU. Den største utfordringen fremover vil etter hans mening være en mulig reduksjon i konsum av norsk sjømat i EU-markedet. Over 30 prosent av laksekonsumet i EU skjer i restaurantsegmentet, hoteller og catering (Horeca). 

Av total norsk lakseeksporten på 72 milliarder kroner utgjør dette segment over 24 prosent av konsumet. Flere av Sjømatrådets fiskeriutsendinger rapporterer om at matbutikkene fremstår som «noe utplukket», går det frem av en meldingen publisert på Sjømatrådets nettside.

Mangler fly

- I tillegg til dette vil manglende flykapasitet kunne føre til redusert mulighet for å sende fersk fisk fra Europa til Asia og USA. Det er vanskelig å spå eksakt hvor mye fisk som vil gå til disse regionene, siden fisken må konkurrere om den begrensede kapasiteten med andre varer, som for eksempel maskindeler og medisinsk utstyr, forklarer Aandahl. 

- Det går samtidig mot en gradvis normalisering av eksporten til Kina, sier Aandahl.

Uoversiktlig i Europa

- Covid-19 sprer seg med høy hastighet i Europa. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken effekt Covid-19 vil ha for den europeiske foredlingsindustrien. Situasjonen er foreløpig uoversiktlig og vi ser at ulike land iverksetter ulike tiltak, som igjen kan påvirke etterspørselen totalt sett, sier Aandahl.

Hittil i år har vi sett en nedgang i eksporten av fersk laks til enkeltmarkeder som Kina og Italia som er direkte relatert til Covid-19. Samtidig har sjømateksporten i årets to første måneder hatt en svak nedgang på 2 prosent målt i volum og en økning på 15 prosent målt i verdi sammenlignet med samme periode i fjor. For norsk laks har det i samme periode vært en økning på én prosent målt i volum og 18 prosent målt i verdi.

- Laks er et robust produkt som godt tåler variasjoner i enkeltmarkeder. Norsk laks er et etterspurt produkt som eksporteres til over 100 markeder verden over. Men slik som situasjonen nå har utviklet seg er det vanskelig å si hvordan dette vil påvirke lakseeksporten fremover, sier Paul T. Aandahl, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

zoom

Italia

I 2019 var Italia det åttende største eksportmarkedet for norsk laks målt i verdi. Lakseeksporten til Italia i årets to første måneder viser en volumnedgang på 3 prosent og en verdiøkning på 15 prosent.

- Dersom vi kun ser på ukestatistikken for uke 9 og 10 ser vi et markant fall i lakseeksporten på henholdsvis 34 og 24 prosent, sammenlignet med samme uker i fjor. Vi ser imidlertid at laks som ellers ville ha gått til Italia er blitt eksportert til andre markeder i Europa. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til Storbritannia økt med henholdsvis 35 og 55 prosent i uke 9 og 10, mens lakseeksporten til Spania har økt med henholdsvis 11 og 18 prosent, sier Aandahl.

Nedgang i restaurantene

Italia var det niende største eksportmarkedet for norsk sjømat totalt i 2019. Det er særlig norsk laks og konvensjonelle produkter som tørrfisk, klippfisk og saltfisk som er de viktigste sjømatproduktene til Italia.

Etter at Italia ble sterkt rammet av koronavirusutbruddet nest siste helgen i februar, isolerte landets myndigheter mindre områder med utbredt koronavirusutbrudd. Etter hvert ble flere områder og større regioner, for eksempel Lombardia også omfattet av restriksjoner og tirsdag denne uken ble det innført restriksjoner for hele landet, i første omgang frem til 3. april.

- Dette innebærer blant annet at landets myndigheter har pålagt restaurantene serveringsrestriksjoner etter klokken 18. Som en følge av dette ser vi at særlig restaurantsegmentet er rammet, mens det rapporteres om økt salg gjennom retail og en økning i matleveringstjenester til hjemmet, sier Trym Eidem Gundersen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Italia.

USA

I en status per 12. mars viser Sjømatrådet til at etter at WHO har erklært Covid-19 som en pandemi, registrerer de at flere land iverksetter tiltak. Eksempelvis stanser USA all flytrafikk fra Europa til landet fra midnatt fredag i 30 dager fremover, men presiserer at det gjelder mennesker og ikke varer.

- USA er avhengig av import av sjømat og 90 prosent av det som konsumeres er importert. Flytrafikkrestriksjonene som ble kommunisert natt til torsdag har skapt stor usikkerhet i det amerikanske markedet, da en stor andel av fersk sjømat transporteres med passasjerfly, sier Egil Ove Sundheim, Sjømatrådets fiskeriutsending til USA.

Blir dyrere

I et marked der flyfraktkapasitet allerede er en begrensning vil dette medfører ytterligere utfordringer. Sundheim viser til at aktørene i markedet frykter at stopp i passasjertrafikken til USA vil føre til økt pris på resterende flyfraktkapasitet.

- Situasjonen er per nå uavklart og både norske eksportører, amerikanske importører og fraktselskapene jobber nå med å finne løsninger, sier han.

- Konsekvensen kan blir lavere volum av fersk fisk fra Europa til USA. For Norge vil dette trolig føre til en vriding fra ferske til fryste produkter og økt eksport til Europa, forklarer sjømatanalytiker Aandahl.

Anslagsvis 64 prosent av laksen som USA importerer fra Europa har norsk opprinnelse. Dette utgjør 73.000 tonn. USA var Norges fjerde største sjømatmarked i 2019 og det nest største vekstmarkedet for sjømat totalt. 

I 2019 eksporterte Norge 80.000 tonn sjømat til USA for 6,7 milliarder kroner. Anslagsvis 43.000 tonn fersk norsk sjømat for 4,2 milliarder kroner ble fraktet med fly til USA. 97 prosent av dette var laks og ørret.

Kina

- I 2019 var Kina det største vekstmarkedet for norsk laks målt i verdi. Som følge av koronavirusutbruddet ser vi en sterk nedgang i eksporten av spesielt fersk laks til Kina. Hittil i år har eksporten av fersk laks til Kina gått ned med 47 prosent og hele 83 prosent for februar isolert sett, viser Aandahl til. 

Laks som ellers ville ha gått til Kina har imidlertid blitt eksportert til andre markeder. For eksempel har eksporten av fersk hel laks til USA økt med 22 prosent i februar, mens lakseeksporten til Taiwan har økt med 73 prosent.

Nedgang for fersk laks

Etter kinesisk nyttår har innbyggerne i Kina blitt oppfordret til å holde seg hjemme. Dette innvirker naturlig nok både på kinesernes dagligliv og konsumvaner, så vel som bearbeidingsinstustrien i Kina. 

- Mens Kina tradisjonelt har vært og fortsatt er et stort marked for bearbeiding av sjømat som blir solgt videre til andre markeder, har vi de siste årene sett et økende konsum av norsk sjømat i Kina. For eksempel går norsk eksport av fersk laks til Kina til konsum i Kina, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina.

zoomVictoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina
Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending til Kina

- Etter årets to første måneder ser vi en samlet verdinedgang i sjømateksporten til Kina på 21 prosent, og volumnedgang på 22 prosent. For sjømat kan nedgangen direkte knyttes til tiltak som følge av situasjonen med koronaviruset. Nedgangen for fryste produkter kan i mindre grad relateres til koronavirustiltakene i markedene, men er knyttet til fangst og omsetning. De siste ukene har vi sett forsikre steg mot økt aktivitet igjen, sier hun.

- Fortsatt gjelder, og innføres, forsiktighetstiltak som vil legge rammer for handel og dagligliv ettersom markedet er på vei tilbake. For februar ser vi positive tall for fryst torsk så vel som uer og nøkrabbe. Som følge av situasjonen rapporteres det om en utvikling preget av mer hjemmekonsum av fryste sjømatprodukter som selges gjennom dagligvare og e-handels kanaler. De siste ukene viser også tegn til gradvis økt etterspørsel etter laks, sier Braathen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.