RESSURSRENTE: Karen Helene Ulltveit-Moe svarer på spørsmål fra pressen etter at utredningen om lakseskatt er overlevert finansminister Siv Jensen. Sittende fra venstre er Linda Nøstbakken, Gudrun Bugge Andvord, Vidar Christensen og Grethe Fossli.Foto: Per Ståle Bugjerde
RESSURSRENTE: Karen Helene Ulltveit-Moe svarer på spørsmål fra pressen etter at utredningen om lakseskatt er overlevert finansminister Siv Jensen. Sittende fra venstre er Linda Nøstbakken, Gudrun Bugge Andvord, Vidar Christensen og Grethe Fossli.Foto: Per Ståle Bugjerde

- Det finnes ressursrente i fiskeriene, i stort monn

Beskatning av ressursrente er omstridt, men også misforstått.

Kommentar
Skrevet av16. mars 2020 10:03

 I oppdrett har vi sett en sterk meningsbrytning, og gode faglige diskusjoner. De fleste av oss har nå litt mer velbegrunnede oppfatninger om grunnrente i havbruk enn vi hadde for noen måneder siden.

Men når det kommer til fiskeri, hvor begrunnelsen for en ressursrente er mye mer åpenbar enn i oppdrett, så er diskusjonen enten fraværende eller ganske misforstått.

Kvoteverdier og ressursrente

Enkelte stiller til og med spørsmål ved om det finnes ressursrente i fiskeriene. Det svaret er enkelt: det finnes! I stort monn. Den enkleste og beste indikatoren er kvoteverdiene. Kvoteverdier og ressursrente gjenspeiler den fremtidige verdien av en rettighet til å fiske av en begrenset ressurs, og gjennom kvoteverdiene har vi god oversikt over fiskernes egen verdsetting av ressursrenta. 

Med dagens verdsetting snakker vi om en ressursrente på 125-140 milliarder kroner. Med ytterligere strukturering, og dermed mer effektiv fangst, kan verdien bli enda større.

Når ringnotfartøy selges for milliardbeløp er mesteparten av verdien knyttet til kvoterettighetene, verdien av å være en av de få som deler ressursen. Fra fiskerhold hevdes det at dagens system kanaliserer ressursrenten til kystsamfunn og det pekes på ringvirkninger som en «naturlig ressursrente». Her blandes kortene. 

zoomAudun Iversen, forsker Nofima.
Audun Iversen, forsker Nofima.

All næringsvirksomhet gir ringvirkninger, men ressursrentebeskatning handler ikke om det, det handler om fordelingen av den superprofitten som ressursene kan skape.

Verdier fordi man har rettigheter

Enkelte fiskere hevder at det ikke er riktig at deres verdier, etter mange år med hardt arbeid på sjøen, skal skattes spesielt hardt. 

Men her er det viktig å skille mellom verdier som er oppnådd gjennom hardt arbeid og kloke investeringer, og hvilke verdier som oppstår fordi man er innrømmet rettigheter. Verdien av kvotene har i mange tilfeller gjort 5-gangen i løpet av få år, og den verdien oppstår fordi myndighetene gjennom reguleringene stenger andre ute.

Det er også viktig å huske at kvoteverdier ikke handler om verdien av fiskernes eget arbeid, det handler faktisk om at dagens fiskere får tilgang til fremtidige fiskeres overskudd. Og er det rettferdig? Det er et viktig spørsmål.

En voldsom ressursrente

Dagens politikere har et stort dilemma. Struktureringen har på få år synliggjort en voldsom ressursrente, uten at myndighetene var tilstrekkelig forutseende til å innføre et skatteregime, for eksempel etter modell av oljenæringen. 

Ressursrenta er dermed blitt privatisert. Det er fortsatt mulig å lage modeller for ressursrentebeskatning, men det er både mer krevende, og det er mindre å hente. Det er mindre å hente fordi det er for sent å skattlegge de som har solgt seg ut, og det er mer krevende ettersom de som har betalt dyrt for kvoter vil ha mindre overskudd som kan beskattes.

Om noe av ressursrenta skal hentes inn til fellesskapet, er et viktig politisk spørsmål. Det krever forståelse av hva som faktisk foregår, og hva som blir konsekvensene av de strukturprosessene vi er inne i. Og det krever politikere med vilje til å sette seg grundig inn i problematikken, evne til å se forbi neste valgkamp og en smule mot. 

Egen lommebok teller mest

I forbindelse med kvotemeldingen ser vi sterke reaksjoner på «snikinnføring» av ressursrente, samtidig som det er langt mellom politikere som vil stå ved forslaget. Det er helt riktig at forslaget om en statlig kvotebank/kvotebeholdning har et element av ressursrentebeskatning, og burde bli diskutert også med det som utgangspunkt.

Samtidig trenger vi fiskere og organisasjoner med ryddig og redelig argumentasjon. Det er sjelden vakkert når egne interesser fremstilles som samfunnets interesser. Når økonomer reagerer, selv de av oss som er mest opptatt av næringsutvikling, innovasjon og gode vilkår for næringslivet, så burde både enkeltpersoner og organisasjoner kanskje ta litt rev i seilene, og moderere retorikken en smule. 

Når misnøyen inntar bibelske proporsjoner, og når Norge sammenlignes med en krigssone eller forholdene i det gamle Sovjetsamveldet, så har jeg litt vanskelig for å tro at de ikkeforstår. Her handler det mest om størrelsen på egen lommebok.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Bli slank, smart og lev lenge

Kommentar
19. september 2020 12:59

Digitalisering øker kvaliteten på forsøk

Kommentar
19. september 2020 10:33

Kjære delegat, pust med magen

Leserinnlegg
18. september 2020 08:36

Det marine økosystemet i nord er i endring

Kommentar
17. september 2020 19:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.