FULL KONTROLL: Mange har meninger om fiskere, men få kjenner til næringen de uttaler seg om. Fiskerne selv har størrelser på kvoter og priser på de ulike fiskeartene i ryggmargen.ILLUSTRASJONSFOTO: Bjørn Tore Forberg
FULL KONTROLL: Mange har meninger om fiskere, men få kjenner til næringen de uttaler seg om. Fiskerne selv har størrelser på kvoter og priser på de ulike fiskeartene i ryggmargen.ILLUSTRASJONSFOTO: Bjørn Tore Forberg

- Folk som ikke har trådt i saltvann uttaler seg bombastisk om fiskeriene

Helene Kristoffersen hadde nylig en meget vettig oppsummering av mange forhold innen fiskerinæringa.

Leserinnlegg
Skrevet av12. mars 2020 19:03

Jeg startet i yrket i 1957 og etter tre år med garnfiske, hyselinefiske, juksafiske, seigarnfiske, seinotfiske og til slutt blåkveitefiske, hvor jeg bidro med mye mat til krabbene, har jeg en viss erfaring fra yrket. 

I ettertid har jeg jobbet som bedriftsrådgiver i 16 år i Nord-Troms, med bosted i fiskerikommunen Skjervøy, og her har jeg fått et unikt innsyn i denne næringa og hverdagen til fiskerne.

Kvaliteten viktigst

Det har gitt meg klare meninger om næringen og de som utøver den. Jeg synes forholdene i næringa var godt kommentert i den omtalte kronikken.

På tross av min erfaring med næringa, kan jeg ikke uttale meg om hvordan den skal reguleres eller behovet for kontroll. Det eneste som jeg er sikker på, er at utøverne må sørge for at kvaliteten på råstoffet er på topp.

Litt forstemmende blir det derfor når en leser kommentarer fra «kreti og pleti» om hva som må gjøres. Det gjelder særlig politikere som ikke har trådt i saltvann men som uttaler seg helt bombastisk om hva som må til. Her har også journalister og alle de som innhenter informasjon og uttalelser et ansvar. De bør forvisse seg om at de som uttaler seg her har greie på det de snakker om.

Ofte blir det bedt om uttalelser fra personer med en viss kjendisstatus og det er ikke alltid at de kjenner sin begrensning.

Mye skal klareres

Fiskeryrket er meget krevende. Tenk deg et yrke som bare har ukjente variabler. Det mest sikre er fartøyet og den redskapen de benytter. Ellers er alt ukjent og basert på antagelser, vurderinger, gjetninger og håp. 

Det starter på nyåret og de som skal delta fra vårt værharde område, lurer på hvordan været blir på vinteren, hvordan torskeinnsiget blir, hvor det kommer inn til kysten, hvordan fiskeprisen blir, hvordan det blir i mottaket, når tid lodda kommer inn til kysten og om den kommer?

Den som ofte tar avgjørelser her er skipperen, som på de større båtene ofte har en solid utdannelse i bunn. Hvor dyktige de blir er avhengig av den erfaringen som erverves over tid og den vises på bunnlinja i regnskapet. I tillegg har vi selvsagt styrmenn og befalet ellers som er viktige for et godt driftsresultat. Mannskapet for øvrig kan tillate seg å være mer anonyme.

Kunnskapstungt

De store båtene er ikke avhengig av været og de har et mye større område å drifte i enn de mindre båtene. Jeg skal derfor snakke om de minste båtene, sjarkene, som ofte går under radaren når en kommenterer fiskeriene.

På disse båtene er det i dag bare en mann og vedkommende er fisker, fiskeskipper, forsker og i det hele tatt, sin «egen lykkes smed». Tenk hvor mye kunnskap de må tilegne seg. De må kunne behandle bruk og båt. 

Vurdere været, vurdere strøm og avdrift, hvor fisken står, hvor det er torsk, sei, hyse, brosme, steinbit, kveite. Hvor det skal fiskes slik at ikke innblandingen blir for stor dersom torskekvoten er oppfisket. Det er nemlig ikke slik som mange uten erfaring fra fiske tror. At det bare er å få redskapene i sjøen så går alt av seg selv. Slike personer blir sterke personligheter/individualister med sterke meninger om næringa og de har aldri lært å trampe i flokk.

Også her er det bunnlinja over tid som viser hvor dyktig den enkelte er.

Manglende rekruttering

Til slutt skal jeg kommenter det som mange har en mening om, manglende rekruttering til fiskeryrket. Jeg kan bruke meg selv som eksempel.

Jeg begynte som sagt som 16-åring på vinterfiske utafor Arnøya. Vi rodde fra Skjervøy, jeg var kokk, båten var 43 fot, vi var sju mann om bord og alle bodde i en liten lugar. Alle røkte, utenom meg og luften kunne skjæres med kniv. Jeg hadde sjøverk hele vinteren for vi var ikke lenge nok på land mellom sjøværene til at sjøverken helt forsvant.

Inntektene var også variable og sjeldent svært gode. Når det var mye fisk ble prisene ofte kraftig redusert.

Da jeg etter hvert ble voksen, var ikke fiskeryrket noe jeg ville anbefale ungdommen å satse på. Bekvemmeligheten på båtene den gang var dårlig og rådene fra de voksne var entydig. Få deg en utdannelse!

Dette var i sum hovedårsaken til dårlig rekruttering til fiskeryrket.

I dag er situasjonen noe helt annet. Yrket har fått status og båtene er nærmest blitt lystbåter. Utformingen har vi gamlingene sterke meninger om, men de bygges for å tilpasses kvotestørrelsen og det blir stabile og drektige båter selv om de ser ut som strykejern.

Fisken blir behandlet som det kvalitetsproduktet det er og prisen blir deretter. Fiskerne tjener penger og i dag vil jeg på det sterkesteanbefale ungdommen å satse på fiskeryrket.

En morsom historie

Før jeg avslutter må jeg fortelle om en morsom opplevelse jeg hadde som bedriftsrådgiver. Det var på 1990-tallet hvor det var bankkrise og fiskebåter ble vurdert som et risikoobjekt. En båteier søkte om lån til kjøp av noe utstyr og jeg fikk beskjed om å innhente et driftsbudsjett, som skulle legges til grunn i vurderingen. 

Jeg tenkte at dette skulle bli interessant for jeg viste at straks en nevnte slike teoretiske uttrykk, så gikk rullegardinen ned hos mange i næringen. Det her var en båtstørrelse med to-tre manns besetning.

Jeg avtalte et møte med fiskeskipperen, vi kjente litt til hverandre, og jeg presenterte ærendet mitt. 

- «Budsjett! Klossen skal eg få det til? Det e jo umulig å vite ka eg vil tjene i år»! 

Jeg hadde strategien klar: 

- Det e klart. Det e vanskelig å vite ka inntekten blir for du har sikkert ikke så stor kvote å fiske på. 

«Kvoten på torsk e . . tonn så den e grei».

 «Ja vel, men det e jo en elendig pris på torsken». 

«Prisen e . . kroner kiloen og den vil sannsynligvis stige i løpet av sesongen». 

«Ja vel. Men når du e ferdig med torsken så e det vel bare å legge båten i kaia». 

«I kaia?! Eg kan jo begynne på seien! 

Han begynte etter hvert å se litt medlidende på meg og han registrerte ikke at jeg noterte etter hvert som vi pratet. Slik holdt vi på og etter at inntekten var spikret så gikk vi over på kostnadene. Da det hele var overstått viste jeg han det jeg hadde notert ned. 

«Her har du budsjettet ditt.» 

Han lo en lang stund av det hele. Jeg viste før vi startet opp at resultatet ville bli slik for de fleste fiskebåtskipperne har det hele i hodet. De har god kontroll med både forventet inntekt og med kostnadene, men straks en kommer med krav om driftsbudsjett og årsbudsjett så melder de pass.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Geir Adelsten Iversen bløffer igjen

Leserinnlegg
23. mars 2020 10:30

Hvorfor er Svalbard så interessant?

Kommentar
22. mars 2020 18:10

Opprørt hav i fiskeripolitikken

Kommentar
22. mars 2020 15:05
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...