STORE ENDRINGER: Kvotemeldingen legger opp til dels store endringer som vil medføre endringer i strukturen i fiskeflåten. Det vil påvirke hele fiskerinæringen og vil føre til endringer knyttet til leverandørindustrien.Foto: Tommy Ellingsen
STORE ENDRINGER: Kvotemeldingen legger opp til dels store endringer som vil medføre endringer i strukturen i fiskeflåten. Det vil påvirke hele fiskerinæringen og vil føre til endringer knyttet til leverandørindustrien.Foto: Tommy Ellingsen

Fisk er viktig for Eigersund kommune

Landing av villfisk i Rogaland er betydelig. Verdiskapingen med pelagiske landinger som utgangspunkt er av stor betydning for Egersund havn og Eigersund kommune.

Leserinnlegg
Skrevet av6. mars 2020 14:45

Norsk fiskeripolitikk er tilpasset Norges lange kyststripe og har stor betydning for bosetting og verdiskapning langs store deler av kysten. Fiskerinæringen er viktig for Eigersund og for Rogaland. 

I 2019 ble det omsatt pelagisk fisk for 8,1 mrd. NOK gjennom Norges Sildesalgslag. Av dette ble det i Rogaland landet pelagisk fisk for 2,2 mrd. NOK, herav 1,2 mrd. i Eigersund. I tillegg kommer villfisk omsatt i hvitfisksektoren. 

Vil påvirke sysselsettingen

Landing av villfisk i Rogaland er altså betydelig. Hele 35 prosent av volumet og 27 prosent av verdien av pelagiske landinger skjer til Rogaland. Verdiskapingen med dette råstoffet som utgangspunkt er av stor betydning for Egersund havn og Eigersund kommune. Av den grunn er utformingen av fiskeripolitikken av betydning for kommunen, fiskeflåten og ikke minst den landbaserte fiskeindustrien.

Kvotemeldingen legger opp til dels store endringer som vil medføre endringer i strukturen i fiskeflåten. Dette vil påvirke hele fiskerinæringen og vil føre til endringer knyttet til leverandørindustrien. Et vesentlig endret kvotesystem vil påvirke sysselsettingen i kommunen og regionen.

Mange interesser

Forenkling er vi i utgangspunktet positive til. Forenklinger må gjøre fiskerinæringen mer forutsigbar, og legge til rette for at flåtestrukturen er differensiert og geografisk. Vi er også innforstått med at kvotesystemet skal ivareta en lang rekke interesser som til dels er motstridende, og at dette derfor blir komplekst. Eigersund kommune er opptatt av at fiskerinæringen skal ha stabile, forutsigbare og gode rammevilkår som bidrar til økt sysselsetting og styrket bosetting langs kysten.

Eigersund kommune ønsker å fremheve viktigheten av at grunnprinsippene i deltakerloven, fiskesalgsloven og havressursloven ligger fast.

Vi må ikke legge opp til en fiskeripolitikk som indirekte legger opp til at industri og verdiskapning i Norge gradvis flyttes ut av landet. «Norsk» fisk er etter vårt syn en nasjonal ressurs som tilhører næringen, folket og kommunene.

Omsetning av råstoff

Eigersund kommune vurderer det som viktig at 1. håndsomsetning av råstoff skjer på en åpen markedsplass med like konkurransevilkår for kjøperne. For å skape forutsigbarhet og helårige arbeidsplasser knyttet til den landbaserte industrien, vil det være av stor betydning at norske fiskefangster tilbys for salg for norsk landbasert fiskeindustri. 

Dette kan selvsagt skje i konkurranse med utenlandske kjøpere, men på en slik måte at norsk landbasert fiskeindustri alltid skal ha mulighet til å kunne kjøpe fangstene. Det er spesielt viktig at ressursbestemmelser og ressurskontroll skjer på en enhetlig måte både ved norske fartøyers leveranser til norske og utenlandske foredlingsanlegg.

Bryter med avtaler

Forslaget om kvotebeholdning bryter med vilkårene i tidligere inngåtte avtaler mellom staten og næringen i forhold til forutsetningen om at tilbakefall av strukturkvoter skulle skje til gjenværende fartøyer i flåtegruppen. 

De mest kjøpesterke rederiene vil ha mest konkurransekraft ved kjøp av slike kvoter, og ordningen må derfor antas å medvirke til å sentralisere og konsentrere kvoterettene. Dette igjen vil kunne medføre større strukturelle endringer i hele næringen, også hvordan næringen indirekte bidrar til sysselsetting gjennom landingsmønster, også hva gjelder landinger i Rogaland. 

Eigersund kommune er bekymret for at flere av forslagene i kvotemeldingen kan føre til uønsket sentralisering og en ytterligere konsentrering av den landbaserte fiskeindustrien.

Særskatten vil også ramme de ansatte om bord i fiskebåtene, som følge av lottbasert (andel av fangstinntekt) avlønningssystem. I tillegg vil ordningen også gi staten en uheldig dobbeltrolle, som forvalter og eier av kvoter.

Inngåtte avtaler mellom næring og stat bør respekteres, dette gir stabile, forutsigbare og gode rammevilkår for alle parter.

Kvoteutvekslingsordning

Kvotemeldingen foreslår en ordning med utveksling av kvoter mellom fartøy, der det skal være mulig å leie inn opptil 50 % utover egen total kvotestørrelse. I utgangspunktet kan dette være et positivt bidrag for en mer effektiv og fleksibel avvikling av fiskeriene. 

Likevel må man innrømme at ordningen vil forsterke forskjellene mellom større og mindre fartøyer, og man må være oppmerksom på at en slik ordning kan ha en utilsiktet strukturell virkning ved å i praksis fungere som en strukturordning som muliggjør strukturering utover gjeldende kvotetak og maksimale grenser for hvor store kvoter enkeltfartøy kan ha.

Sammenslåing flåtegruppene 

Kvotemeldingen foreslår sammenslåing av fartøygruppene pelagisk trål og ringnot. Pelagisk trål er en viktig leverandør av råstoff til mottaksanlegg i Rogaland gjennom hele året. Selv om disse flåtegruppene fisker på mange av de samme bestandene, er det likevel store forskjeller mellom gruppene. 

Pelagisk trål har hatt veldig stor grad av strukturering og utgjør i dag langt færre fartøyer sammenlignet med ringnot.

Videre kan nevnes at en større andel av flåtegruppen pelagisk trål er hjemmehørende i Rogaland enn flåtegruppen ringnot, i tillegg antas pelagisk trål av mange å ha svakere finansielle muskler. En sammenslåing av disse gruppene vil derfor for det første reise spørsmål ved hvordan tilbakefallet av strukturkvoten skal skje ved strukturperiodens utløp.

Forslaget vil også kunne påvirke hvor de pelagiske trålerne har hjemmehavn i framtiden. Slik vil forslaget kunne virke negativt inn på en fartøygruppe som både direkte gjennom eierskap, og indirekte gjennom landinger, er viktig for Rogaland.

Øyepålfisket

Kvotemeldingen sier lite om pelagiske fiskerier. Dette er et viktig fiske totalt sett, og spesielt viktig for Eigersund kommune og Rogaland fylke. 

Øyepålfisket er spesielt viktig for Eigersund og Karmøy. Vi er kjent med at det knyttet til forenklingsutvalgets arbeide, ligger endringsforslag som omhandler mengde bifangst. Vi gjør oppmerksom på at Øyepålkvoten svært sjelden blir oppfisket. Dette fisket foregår stort sett i sommersesongen og avløser tobisfisket. Det meste av bifangsten leveres på landbaserte mottak som hvitfisk. Vi vil derfor være tydelige på at dagens regelverk med inntil 20 prosent bifangst bør beholdes.

Avslutningsvis ønsker vi å oppsummere hovedtrekkene i vårt innspill:

zoomKVOTEMELDINGEN: Ordfører Odd Stangeland (t.v) er bekymret for hvordan kvotemeldingen vil slå ut. Her omkranset av Otto Hoddevik og Leif Erik Egaas, styreformann i Eigersund Næring og havn.
KVOTEMELDINGEN: Ordfører Odd Stangeland (t.v) er bekymret for hvordan kvotemeldingen vil slå ut. Her omkranset av Otto Hoddevik og Leif Erik Egaas, styreformann i Eigersund Næring og havn.

Fiskeriet er svært viktig for verdiskaping i Eigersund kommune

Fiskeriressursene tilhører fellesskapet og må derfor ha en bærekraftig forvaltning som stimulerer til lokal verdiskapning, rekruttering og lokalt eierskap.

Råstoff på norsk fiskekvote må tilbys på en åpen markedsplass med like konkurransevilkår for kjøperne.

  • Ingen endring i reglene om bifangst knyttet til øyenpål fiske
  • Norske fiskekvoter må ikke struktureres på færre hender
  • Eigersund kommune går mot forslaget om konvertering/forlenging av strukturkvoter.
  • Forslaget om sammenslåing av pelagisk trål og ringnot støttes ikke
  • Kvoteutveksling bør begrenses og reguleres
  • Eigersund kommune går mot forslaget om statlig kvotebeholdning.
( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Geir Adelsten Iversen bløffer igjen

Leserinnlegg
23. mars 2020 10:30

Hvorfor er Svalbard så interessant?

Kommentar
22. mars 2020 18:10

Opprørt hav i fiskeripolitikken

Kommentar
22. mars 2020 15:05
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...