RINGNOT: La oss tenke at Stortinget vedtar at de med rett til å høste av fellesskapets fisk skal betale for sitt uttak. Markedet for omsetning av kvoter vil bli så usikkert at ingen kjøpere med sunt vett vil legge inn bud, og det stopper av seg selv.Illustrasjonsfoto: Rune Kvamme
RINGNOT: La oss tenke at Stortinget vedtar at de med rett til å høste av fellesskapets fisk skal betale for sitt uttak. Markedet for omsetning av kvoter vil bli så usikkert at ingen kjøpere med sunt vett vil legge inn bud, og det stopper av seg selv.Illustrasjonsfoto: Rune Kvamme

Ressursrente - våre gordiske knute

Ut fra en helhetsvurdering i 2006 turde ikke, kunne ikke, eller ville ikke regjeringen innføre en ressursavgift for fiskeriene. Det var den gang.

Leserinnlegg
Skrevet av7. mars 2020 13:30

Debatten om ressursrente har gått i tre-fire år, og vært gjennom mange runder i storting og regjering. Forrige gang (2006) kom en 180 sider lang melding preget av utmattelse.

En melding med alt

Saken lå på loftet i ti år. Nye kommisjoner og en ny innviklet melding kom, som etter sedvane ble møtt med kjeftbruk fra alle kanter. 

Kvotemeldinga 2019, ble «ei melding med alt». Forvaltning (og politikk) unnlot å gjøre en analyse for å se sakene i en logisk rekkefølge. «Ressursrente» er sentral og valg av løsning for den er avgjørende om kvotespekulasjon vil få fortsette. Den er også viktig i utforming av fremtidige regler om mangt, herunder om leveringsplikter, andre avtaler og ordninger. Det gir dessverre næringa muligheter til å vikle seg inn i flere vaser.

For å se fiskerinæringen uten og med ressursrente, må presiseringer til. Fisket er lukket, med totalkvoter for enhver fiskebestand, fordelt på begrenset antall fartøykvoter tildelt på bestemte vilkår.

zoomNils Petter Mikkelsen
Nils Petter Mikkelsen

Strukturering ble oppfunnet

Hvordan har det gått siden 1970, uten ressursrente. Silda «var borte» i noen år; men lodda var kommet i stedet. Fisket med ringnot ble regulert, og i praksis ble det stopp for nye konsesjoner. Det ble knapphet på tillatelser og prisene steg. 

En medvirkende årsak var at loddefisket i den perioden var historisk godt. Alt som behøvdes var å lukke fisket og sette kvoter. Strukturering var oppfunnet og privilegier etablert.

Årene kom med overkapasiteter i nær sagt alle fiskerier. Endringer i totalkvoter ble ordnet ved å lukke fisket, gi færre og mindre kvoter. Strukturering ble metoden. 

Sist kom leppefiskfisket som ble regulert etter noen få hektiske somre. Mønstre fra ringnot og erfaring er tydelig. Fritt gratisfiske blomstrer, regulering iverksettes, kvoter settes, og kvote+fartøy priser går rakt til himmels. Sånn er det - ikke finregnet og ferdigrublet, men nok til å gå videre.

Velfungerende eller et ran?

Noen vil hevde at dette fungerer godt - så hvorfor klage når det går så det suser, og rekorder settes. Men det er også noen som roper at det er ran, «fesken er vorres, distriktan armes - folk flytter». 

Alt er ikke helt på stell altså. Det er uønskede effekter ved blomstrende, lukkede fiskerier på begrensede kvoter, uten ressursrente. Rekrutteringen svikter og fiskevær blir avhengig av et mer mobilt fangstledd. Og - nyetablering er stengt, for kjøp av lange fiskeretter innebærer for de fleste en stor finansiell risiko. De med begrensede fiskeretter har det greit. Etterspørselen er høyere enn tilbudet, og prisen øker.

Prisdannelsen på kvoter følger loven om tilbud og etterspørsel. Kvoteverdien er i den fiskerett som konsesjonspapiret gir rederen rett til å fiske opp gratis fisk i et ukjent antall år framover. Nå er vi der; de med en eksklusiv fiskerett på en begrenset ressurs har et verdipapir, som omsettes uten innsigelser. Dette er neppe slik det engang var tenkt.

De privilegerte

Hvordan det ville vært langs kysten om fiskerne hadde betalt for råstoffet til oss eiere, vet vi ikke. Om vi derimot ser framover med dagens vilkår, så ser vi at utviklinga vil fortsette med forsterket eierkonsentrasjon innen fangstleddet. Spørsmålet er om ressurseier kan la det fortsette slik og samtidig kreve å bli tatt alvorlig. Om svaret er nei så må det gjøres noe som virker.

Muligheten er at alle som fisker må betale for fisken de nå får gratis. En «kvotebrev» er ikke vedlagt garanti for at fisken er gratis. Det er i grunnen logisk, rett til å fiske er ikke eiendomsrett til fisken. 

Fritidsfiskere må kjøpe fiskekort, yrkesfiskere har deltagerbevis og har kanskje båt med kvote. De er privilegerte. Når papirene er i orden må bør de betale for fisken de har kjøpt/fått rett til. De har selvsagt rett til å protestere, men fornuft tilsier at det ikke vil føre fram. Fra det øyeblikk fisket ble lukket og kvoter satt, ble en fiskerett et økonomisk privilegium.

Ikke lenger omsettelig verdipapir

La oss tenke at Stortinget vedtar at de med rett til å høste av fellesskapets fisk skal betale en årlig sum for sitt uttak. Markedet for omsetning av kvoter vil bliså usikkert at ingen kjøpere med sunt vett vil legge inn bud, og det stopper av seg selv. 

Ingen konsesjoner eller kvoter inndras, tildeling vil gå som før, men denne gang med krav om betaling. Det årlige «kvotebrevet» gir en fortsatt rett til fiske, som det opprinnelig var ment. Men det er ikke lenger et omsettelig verdipapir.

 Den som ikke vil kjøpe «kvota si» kan si fra og den selges til en annen. Det åpner for et marked hvor slike årskvoter omsettes. To vesentlige ting er oppnådd, spekulativ kvotehandel er borte uten at forbud ble nødvendig, og det er oppstått mulighet i markedet for nye deltagere i fisket. Konkurransen er tilbake, og den er en nødvendig forutsetning for at en markedsøkonomi skal fungere optimalt.

Loddefiskerne taper over en milliard kroner uten kvoter

Billigere og mindre risiko

Overkapasiteten i flåtene vil komme til synes, og priser på fartøyer til salgs, uten kvoter, vil falle. En dyktig ung fisker vil kunne kjøpe restkvoter og leie eller kjøpe båt for kommende år. 

Det vil være langt billigere og mindre risikofullt, enn å satse for mange år til en langt høyere risiko. Han vil måtte konkurrere om kvote neste år, og etter hvert som et slikt marked utvikles, vil det bli håndterbart.

De som rammes, vil være de med nylig kjøpte fartøy med langvarige kvoter til en spekulativ pris. Han har betalt på forskudd for mange år, uten noen garantier om kvotestørrelse eller fiskepriser. Ja, det vil være «bad luck», men hvem andre enn han skal dekke tapet? Sånt kan skje ved spekulativ handel med vår felles ressurs i potten, og viser en uheldig virkning ved å ikke ha en ressursrente. Kvotepriser for flere år er usikre for det foreligger rente/valutarisko, risiko for kvotekutt, usikkerhet for prisfall med mer. Disse øker med tiden, desto lengre tid, desto høyere risiko. Det er slik i dag, uten ressursrente.

Innføring av reell førstehåndspris på fisken vil føre oss fra spekulative til håndterlige størrelser. Spekulativ kvotehandel forbyr seg selv. Det åpner for fleksibilitet og fornyelse fra bunnen av innen fiskeriene. Gevinstmuligheter flyttes fra spekulasjon med andres verdier og tilbake til dyktighet og klokskap.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Geir Adelsten Iversen bløffer igjen

Leserinnlegg
23. mars 2020 10:30

Hvorfor er Svalbard så interessant?

Kommentar
22. mars 2020 18:10

Opprørt hav i fiskeripolitikken

Kommentar
22. mars 2020 15:05
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...