SKATT: Spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk er neppe over.Foto: Ole Morten Melgård
SKATT: Spørsmålet om grunnrenteskatt på havbruk er neppe over.Foto: Ole Morten Melgård

Frykten for grunnrenteskatt

Leder
20. februar 2020 15:45

Stortinget med Arbeiderpartiet i spissen har vendt tommelen ned for en grunnrentebeskatning av oppdrettsnæringen og går heller inn for en arealavgift. Det er oppdrettsnæringen fornøyd med. De har alliert seg med Nettverket for fjord- og kystkommuner og går også inn for en arealavgift. En avgift næringen har sagt nei til i alle de årene nettverket har jobbet for en arealavgift siden det ble opprettet i 2009. 

Overskuddsbasert grunnrenteskatt

Bakgrunnen for næringens snuoperasjon var forslaget om en grunnrenteskatt på havbruk. Et statlige utvalg fikk i oppgave å vurdere hvordan skattesystemet for havbruk kunne utformes slik at næringen bidrar til at fellesskapet får mer igjen for å tilrettelegge for oppdrettsnæringen. Utvalget la frem sin innstilling før jul og anbefalte å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Det vil si at dersom næringen i noen år ikke tjener penger, ville den heller ikke bli skattlagt. 

Skatteinntektene skulle fordeles mellom stat og kommune, der de kommunene som hadde oppdrett skulle få overført en fast produksjonsavgift. 

Eliten som tar fra distriktene

Oppdrettsnæringen innså etter hvert at en form for beskatning ville komme. Sannsynligvis har man regnet med at en arealavgift blir lavere enn en skatt på overskuddet, og valgt å overse at i perioder med lav eller ingen inntjening, ville det heller ikke blitt noen grunnrenteskatt.

Et av argumentene imot en grunnrenteskatt var at den ville gi penger til en grådig statskasse ved et enda grådigere Finansdepartement, og ikke til kommunene som tilrettelegger areal til oppdrettsnæringen. Finansdepartementets oppgave er å ta inn penger og fordele dem ut igjen, men for mange er Finansdepartementet blitt selve symbolet på en elite som tar fra distriktene og fordeler pengene til de som allerede har mye fra før. 

Det er en underlig tankegang. Overskuddet blir ikke pløyd tilbake i lokalsamfunnene selv om næringen slipper å betale grunnrenteskatt. Overskuddet går til eierne og de er blitt styrtrike. Mange av aksjonærene i de største oppdrettsselskapene er ute utenlandske og store utbytter går ut av landet. 

Avhengig av goodwill

Nå går oppdrettsnæringen inn for en modell der vi også kan få rike oppdrettskommuner, på lik linje med rike kraftkommuner. Det er ingen fordel for resten av landet. Det er heller ikke sikkert det er til fordel for oppdrettsnæringen. Næringen er nemlig avhengig av goodwill i samfunnet og stadig flere blir oppmerksomme på denne næringen. Skal flere enn de som driver i næringen være enige i at oppdrettsnæringen er viktig for Norge, må den også gi mer tilbake til samfunnet. Det gjenstår å se om diskusjonen er over med dette.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...