BRUDD: Kvotemeldingen ble lagt fram i Oslo, 21. juni 2019. Deler av den bryter med tidligere inngåtte avtaler. Foto: Anders Furuset
BRUDD: Kvotemeldingen ble lagt fram i Oslo, 21. juni 2019. Deler av den bryter med tidligere inngåtte avtaler. Foto: Anders Furuset

- Kvotemeldingen bryter med tidligere inngåtte avtaler mellom fiskerne og myndighetene

Møre og Romsdal Høyre mener at inngåtte avtaler mellom næring og stat må respekteres, dette gir stabile, forutsigbare og gode rammevilkår for alle parter.

Leserinnlegg

Møre og Romsdal Høyre er positive til regjeringens intensjoner i kvotemeldingen og deler oppfatningen om at kvotesystemet er modent for revisjon, men ser med bekymring på enkelte element i Stortingsmelding 32: Et kvotesystem for økt verdiskaping - En fremtidsrettet fiskerinæring, kalt kvotemeldingen.

zoomDag Olav Tennfjord (H) Fylkesleder Møre og Romsdal
Dag Olav Tennfjord (H) Fylkesleder Møre og Romsdal

Forutsigbarhet

I mange år har de fleste fartøygruppene hatt insentiver til å slå sammen kvoter og flytte disse over til færre fartøy. I sum har dette bidratt til å tilpasse fangstkapasiteten bedre til ressursgrunnlaget, og det har bidratt til at fiskebåtene har bedret sin inntjening. Det har vært et viktig premiss at strukturkvotene skulle refordeles til de respektive fartøygruppene etter utløpet av deres tidsbegrensning.

På denne måten har næringen selv bekostet strukturendringene i flåten, og kvotetildelingene har fått en forutsigbarhet. Dette medfører at også finansieringsinstitusjonene opplever en forutsigbarhet med hensyn til kvoter som gjør at nye båter lar seg finansiere.

Rekrutteringskvoter

I kvotemeldingen legges det opp til en statlig kvotebeholdning (kvotebank). Dette er en uheldig ordning, som bryter med tidligere inngåtte avtaler mellom fiskerne og myndighetene. 

Møre og Romsdal Høyre er positiv til forslaget om tidsbegrenset rekrutteringskvoter. Dette vil ha stor positiv betydning for rekruttering til Fiskerinæringen. Regjeringen bør vurdere om ikke antall og lengde på rekrutteringskvoter bør økes.

Ved en overgang fra hjemmelslengde til faktisk lengde er vi bekymret for det store kvantumet som kan bli flyttet mellom fartøygruppene. Spesielt må gruppen under 11 meter skjermes, og kvotene til denne gruppen må forbli tilnærmet uendret, noe som er nedfelt i Granavolden-erklæringen.

Møre og Romsdal Høyre mener 

  •  Vi vil si nei til statlig kvotebeholdning.
  •  Vi vil at strukturkvoter skal tilfalle sine respektive fartøygrupper uavkortet ved endt strukturperiode.
  •  Vi vil at staten må stå ved tidligere inngåtte avtaler med næringen og ikke forandre rammevilkårene kraftig når det kommer til tidsbegrensninger på strukturkvoter.
  •  Dersom inngåtte avtaler endres vesentlig, vil dette ha en meget negativ påvirkning av rederienes evne til å investere i nye fartøy, nytt utstyr og fangstmetoder. Dette er spesielt uheldig, da den norske fiskeflåten er verdensledende innenfor innovasjon og nytenking.
  •  Vi er positive til rekrutteringskvoter med tidsbegrensninger, men vil gjerne at det vurderes et høyere antall samt en lengre tidsperiode.
  •  Vi vil gjerne at man ser på bedre løsninger på tilpasningen mellom faktisk lengde og hjemmelslengde, spesielt for fartøygruppen under 11 meter. Samfiskeordningen må opprettholdes.
  •  Vi er mot sammenslåing av kvotesystemene til pelagisk trål og ringnotgruppene.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Eit spesielt «ran»

Leserinnlegg
6. april 2020 18:06

Livets vann i et RAS-anlegg

Kommentar
5. april 2020 15:18

Sjømatnæringen er uvurderlig i dugnaden

Kommentar
4. april 2020 18:42

Livet før, under og etter en pandemi

Kommentar
4. april 2020 17:09
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...