LODDE: Havforskere på loddetokt utenfor Vest-Finnmark.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet
LODDE: Havforskere på loddetokt utenfor Vest-Finnmark.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet

Forskernes loddeagenda

Leder
17. februar 2020 17:05

At fiskere klager på forskere, er ikke noe nytt. Det er forståelig at de blir frustrert og oppgitt over loddeforskningen når de vet at forskningstoktet tradisjonelt har vært gjennomført et halvt år før fisket skal foregå.

Tidsserier er viktig

I Barentshavet finnes verdens største loddebestand. Lodda er kortlivet og blir sjelden mer enn fem år. I år med sviktende rekruttering, blir loddefisket stengt. Det skjedde i fjor og det skjer i år. 

Havforskningsinstituttet har i perioder gjort undersøkelser om vinteren, under gyteinnsiget, på gytefeltene og på larvene om sommeren, men det viktigste loddetoktet går i september-oktober. Det har det gjort helt siden 1971. Og her er noe av kjerne i problemene. Fiskerne har kanskje rett i at det er på tide å gjøre endringer i hvordan loddebestanden beregnes. For selv om tidsserier er viktig, bør de ikke være til hinder for nyere og mer målrettet forskningsmetoder.  

Næringen ønsker en modell lik den som brukes i forvaltningen av tobisbestanden. Her blir det satt en begrenset kvote i begynnelsen av året, som justeres senere på året basert på resultatene fra et leitetokt.

Gjennomslag

Debatten omkring loddeforskningen som nå pågår, kan minner om diskusjonene rundt makrellforskningen for kort tid siden. Fiskerne klagde på at et eggtokt hvert tredje år ble bestemmende for kvotene. Debatten gikk til tider hardt for seg. Forskerne så etter hvert at det var et misforhold mellom deres observasjoner og det fiskerne meldte om på havet. 

Det endte med at norske forskere stilte spørsmål ved metoden og fikk det internasjonale forskningsrådet ICES med på å ta en gjennomgang av den. Norge utviklet en ny teknologi for å måle makrellbestanden med akustiske målemetoder. Da de hadde lang nok tidsserier til å ta i bruk den nye metoden, fikk forskerne gjennomslag for en endring i ICES.

Politisk betent

Forskerne bør gjøre det samme i loddeforskningen. Usikre høsttokt bør erstattes med mer presise tokt om vinteren. En kartlegging av lodda når den siger inn mot kysten for å gyte, er nå under utprøving. Kartleggingen kan resultere i mer presise kvoteråd, men forskerne har foreløpig ikke vist særlig iver etter å utvikle metodikken videre. Det tror enkelte fiskere har sammenheng med at beskatningen av lodda er mer politisk betent enn beskatning av «rovfisken» makrell. Lodda er mat for torsken og en sterk torskebestand er selvfølgelig viktig for fiskerinorge.

Men å hevde at forskerne skjuler funn fra tokt, slik enkelte hevder, og at de har en politisk agenda, tror vi er å trekke saken for langt. En slik agenda kan derimot politikerne beskyldes for å ha. Når de deler ut forskningsmidler til instituttet, følger det også en prioriteringsliste over hva de ønsker det skal forskes på. Her bør politikerne heller enn forskerne utfordres på hvorfor de prioriterer som de gjør. 

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...