EKSKLUSIV RETT: I dag er det fiskefartøy som har kvoter og en eksklusiv rett til et fiskeri. Det innebærer en stor økonomisk verdi, skriver Eva-Kristin Varheim, cand.jur.Foto: John Berg
EKSKLUSIV RETT: I dag er det fiskefartøy som har kvoter og en eksklusiv rett til et fiskeri. Det innebærer en stor økonomisk verdi, skriver Eva-Kristin Varheim, cand.jur.Foto: John Berg

Fremtidens fiskeri - Det er ingen selvfølge at det er fartøyene som skal ha kvotene

Til tross for alle gode intensjoner har hverken kvotesystemet eller ressurskontrollen evnet å nå sine mål. Dette var konklusjonen etter to offentlige utredninger.

Leserinnlegg
Skrevet av15. februar 2020 19:06

To tema med avgjørende betydning for Norge som fiskerinasjon har gjennom de siste årene vært utredet i offentlige utvalg og skal fremover behandles på Stortinget. I Kvotemeldingen (Meld. St. 32. 2018-2019) foreslås mulige alternativer til Norges fremtidige fiskekvotesystem.

Det andre utvalget har utredet hvordan det står til med kontrollen av de samme ressursene.

Dagens kvotesystem

Funnene er nedfelt i en rapport (NOU 2019:21) som nå er sendt på høring.

Til tross for alle gode intensjoner har hverken kvotesystemet eller ressurskontrollen evnet å nå sine mål. Dette var konklusjonen i begge utvalgene. Manglene og konsekvensene av disse erfares av aktørene og har sin synlige effekt i fiskerisamfunn langs kysten.

Kvotesystemet er opprettet av hensyn til bestandene. Fiskeri må naturligvis begrenses til den effektive flåten. I dag er det fiskefartøy som har kvoter og en eksklusiv rett til et fiskeri.

Eksklusiviteten innebærer dermed en stor økonomisk verdi.

Dette har muliggjort at kvoter blir stilt som sikkerhet, pant, overfor banker ved finansieringsbehov og er også i praksis omsettelige. Kvotene har steget jevnt og mye i verdi. Dette har lagt grunnen for at fartøyeier kan profittere mer på salget av disse enn inntjeningen under sin ordinære fiskeriaktivitet. Dette var aldri lovgivers intensjon.

Hjørnesteinsbedrifter

En annen konsekvens av dagens kvotesystem ser vi i distrikter hvor kvoter selges ut av en region og med det vanskeliggjør råstofftilgangen til fiskemottakene som skal kjøpe, bearbeide og eksportere fisk. Mottakene er ofte hjørnesteinsbedrifter hvor drift er nøkkelen for levedyktige kystsamfunn.

Mottakene utgjør det andre leddet i villfisknæringens verdikjede. Knapphet om råstoff sikrer omsetningen for fartøyene selv om fangstkvaliteten ikke er optimal. Mottakene er prisgitt denne faktoren. Om fangsten ikke er optimalt behandlet om bord og under fangstoperasjon, kan forringelsen ikke utbedres i senere ledd. Dette er alvorlig i et verdiskapningsperspektiv og utløser behov for flere insentiver til å utnytte ressursene optimalt.

Innovasjonsbehov

I NOU-rapporten om fremtidens ressurskontroll slås det fast at det må tenkes nytt. Det pekes på at samtlige aktører i verdikjeden må ta i bruk, innovere og utvikle løsninger egnet til å

dokumentere overfor markedet at fangst er bærekraftig høstet. Utvalget forutsetter samarbeid med forvaltningen, men mener næringen må ta initiativ.

Disse to utredningene kan kryssleses. Når det gjelder et mulig fremtidig kvotesystem er et av forslagene å opprette en statlig kvotebeholdning. Det beskrives en overføring over tid av kvoter fra private aktører tilbake til offentlig eierskap. Forslaget har møtt massiv motstand. Samtidig er det avdekket store mangler ved ressurskontrollen hvor ulovligheter og ressurskriminalitet er vanskelig å avdekke slik den er innrettet i dag. Dette er alvorlig for norsk fiskerinæring.

Ny tilnærming

Det er myndighetene som har det overordnede ansvaret for at fiskebestandene og det marine økosystemet forvaltes bærekraftig. Det er derfor myndighetene som bør komme med offensive virkemidler som fremmer FNs bærekraftsmål og de demokratisk bestemte mål for optimal verdiskaping i distriktene.

Et mulig virkemiddel er statlige innovasjonskvoter øremerket innovasjon og utvikling innen fiskeri.

Dette virkemiddelet kan danne det finansielle grunnlaget i samarbeidsprosjekter mellom aktørene i verdikjeden og deres teknologipartnere. Det er ingen selvfølgelighet at det er fartøy som skal ha kvoter. Verdikjeden består av mange ledd, og fiskeri berører hele samfunn. Verdikjeden er basert på samme råstoff, men bare fangstleddet har det privilegiet å bruke kvoter som finansieringsgrunnlag.

Finansiere innovasjon

De foreslåtte tiltakene vil kreve omfattende investeringer og satsinger med høy risiko, også hos mottakene. Dette utløser behov for smidige finansieringsløsninger. Det bør derfor ikke sees på som urimelig en del av Norges kvoter blir satt av som såkorn for å få finansiert innovasjonsprosjekter og slik avlaste risiko for initiativtagerne. Tilgang til slike kvoter kan kontraktsreguleres, hvor eierskapet beholdes av staten. Dette vil gi en råstoffgaranti aktørene kan forholde seg til.

Innovasjon og utvikling koster. Alvoret nå og behovet er tydelig. Norge er privilegert med mye og gratis råstoff. Det bør derfor legges til rette for at staten har en buffer, en egen kvotebeholdning som gir handlingsrom til å aktivt fremme den ønskede utviklingen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42

Fremtidsrettet fiskerinæring

Leserinnlegg
27. juli 2020 09:43

Hjartesukk frå ein olding til sjøs

Leserinnlegg
26. juli 2020 09:05

Global status for fiskeri og akvakultur

Kommentar
25. juli 2020 13:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.