Hvor stort utslipp av klimagasser kommer fra oppdrettsnæringen? Tallene varierer fremdeles, men klimaregnskapet blir mer og mer helhetlig. Nova Sea ønsker å bidra til det grønne skiftet i sitt arbeid.Arkivfoto: Thomas Haugersveen

Nova Sea jobber for å bli grønnere

AvOle Jacob Strønen Riise

Med et mer nøyaktig klimaregnskap, er det enklere å finne driftsområder hvor det er rom for utslippskutt.

NYHETER15. februar 2020

- Vi har blant annet koblet oss opp mot Global Salmon Initiative, hvor Nova Sea er medlem. Gjennom medlemskapet er vi forpliktet til å jobbe mot FNs bærekraftsmål, sier fagansvarlig for kvalitet og biologi i Nova Sea, Stian Amble til IntraFish. 

GSI

  • Global Salmon Initiative (GSI) ble opprettet i 2013 av produsenter av oppdrettslaks, med forbedring av bærekraft som mål
  • I dag består GSI av 14 selskaper som representerer rundt halvparten av verdens lakseproduksjon
  • Medlemmene er Salmones Austral, Australis Sefoods, Blumar, Camanchaca, AquaChile, Multiexport Foods, Ventisqueros, New Zealand King Salmon, Tassal, Mowi, Cermaq, Grieg Seafood, Nova Sea og Bakkafrost
  • GSI-selskapene driver i Australia, Canada, Chile, Færøyene, Irland, New Zealand, Storbritannia og Norge
  • GSI har en rekke assosierte medlemmer innen blant annet farmasøytisk industri og fôrbransjen, deriblant Benchmark Holdings, BioMar, Cargill, Skretting, Elanco, Merck. WWF er også samarbeidspartner
  • GSI utgir en årlig bærekraftsrapport («Sustainability Report») som er åpent tilgjengelig på nett
  • Nettsted: https://globalsalmoninitiative.org

Han var en av foredragsholderne ved Ewos sin Solstrandkonferanse på Os nylig. Der fokuserte han på hva oppdrettsselskapet gjør for å energi- og klimaeffektivisere driften sin.

Selskapet jobber med eksempelvis fôrprodusenter og lokale ledere is selskapet for å identifisere områder hvor det er rom for klimamessige forbedringer. 

- Og vi setter oss mål ut ifra det, sier Amble til IntraFish.

- Det bør settes fornuftige krav til utslippskutt

Et viktig punkt under presentasjonen var teorien som ligger bak klimaregnskapene som blir foretatt. Amble mener det er viktig å sette utslippene i perspektiv. 

- Er det å kutte ned regnskogen for å dyrke soya er et eksempel på denne typen perspektiv? 

- Fôr er en stor bidragsyter til klimautslipp i oppdrettsnæringen. Det er viktig at det finnes forskjellige måter å regne ut klimautslippet på. Da må man sette seg inn i det, og jeg forsøkte å få forsamlingen til å engasjere seg i det samme, sier Amble og viser til at det finnes ulike måter å føre klimaregnskaper på.

Han legger til at dersom det skal stilles krav til utslippskutt, bør det settes i form av fornuftige krav.

Forenelig med økonomisk vekst

Amble mener at energieffektivisering, også vil bety en økonomisk effektivisering:

- Om du bruker mindre energi på å produsere en vare, bruker du også mindre penger på å produsere den varen. Det krever ofte økte investeringer på et tidligere tidspunkt i driften. Da gjelder det å finne modeller som støtter oppunder dette. Vi har gode modeller for å måle den økonomiske effekten. 

zoomStian Amble, fagansvarlig for kvalitet og biologi i Nova Sea.
Stian Amble, fagansvarlig for kvalitet og biologi i Nova Sea.

Han mener at det kommer i utgangspunktet til å være en dyrere investering, men som vil gi en lavere driftskostnad. Med tiden vil det gå over til å bli lønnsomt med jevnt lavere produksjonskostnader. 

- Samtidig må vi tenke, hvordan skal du egentlig regne på klimaeffekten på en sånn produksjonsstørrelse som fôrindustrien har? Og deretter, stille oss spørsmålet: «Hvor viktig er dette egentlig?». 

Transporten påvirker klimaregnskapet i stor grad

Amble gjentar at fôrproduksjonen står for mye av det totale klimautslippet fra oppdrettsnæringen. Men samtidig nevner han at andre faktorer spiller en rolle. Han gir IntraFish et eksempel på hvordan klimaregnskapet forandrer seg: 

Nova Sea

  • Nova Sea-konsernet holder til på Helgelandskysten, og har hovedkvarter på Lovund pluss kontorer i bygården Salmon Center i Bodø sentrum.
  • Selskapet er en av pionerene innenfor oppdrettslaks i Nord-Norge, med historie tilbake til 1972, da den første laksen kom pakket i plastposer, om bord i et sjøfly som landet på Lovund.

- Tenk deg at fôrproduksjonen står for om lag 70 prosent av utslippene fra oppdrettsnæringen. 15 prosent slippes ut som en følge av driften av anleggene, og de resterende 15 prosentene vil komme av transportkostnader til markedene. Men om oppdretterne skulle velge å sende fisken med flyfrakt til fjerne markeder, vil det spise opp utslippsprosenten fra de andre postene, som fôr. Da vil utslippene fordele seg mer som en 50/50 splitt, ifølge Amble. 

Han legger til at eksempelet er veldig forenklet, ettersom det varierer hvor stor andel utslipp som kommer fra de ulike verdikjedene. 

Referer til Sintef-rapporten om utslipp fra blå næringer

Amble viste til en fersk Sintef-rapport i foredraget sitt. Den viser utviklingen i klimagassutslipp og miljøpåvirkningen til fiskeri- og havbruksnæringen siden 2009. 

Tross usikkerhet rundt tallene i rapporten, fordi datagrunnlaget har endret seg siden 2009, mener Amble at den gir et tydeligere bilde av klimautslipp enn tidligere, selv om et slikt regnestykke ikke nødvendigvis er fullstendig. 

- Vi skal ikke si det reflekterer en økning i utslippene fra næringen heller, men i større grad at vi har et mer komplett regnestykke i forhold til klimautslippene. Det er greit å få med. 

Likte du denne artikkelen? Les flere saker fra IntraFish.no:

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.