HARD KRITIKK: Heidrun Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i Fiskebåts søsterorganisasjon på Island, Fisheries Iceland, langer ut mot Norges forvaltning av de pelagiske fiskeriene.Foto: Nils Torsvik
HARD KRITIKK: Heidrun Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i Fiskebåts søsterorganisasjon på Island, Fisheries Iceland, langer ut mot Norges forvaltning av de pelagiske fiskeriene.Foto: Nils Torsvik

- Den norske fiskeflåtens hunger

Norge har stått i veien for et vellykket samarbeid mellom land om fordelingen av retten til fiske etter de store vandrende bestandene av pelagisk fisk i det nordøstlige Atlanterhavet: Sild, kolmule og makrell.

Leserinnlegg
Skrevet av14. februar 2020 10:57Oppdatert:
14. februar 2020 11:04

Etter min mening ligger forklaringen i den altfor store fiskeflåten som Norge har, den umettelige fiskeflåten. Til tross for omfattende vandringer i dette havområdet og gode muligheter til fiske her, har Norge nektet å anerkjenne de krav som landene i vest har til en rettferdig kvote av disse fiskebestandene.   

Kortsiktige hensyn

I tillegg har Norge presset frem en høyere beskatningsgrad enn det som tidligere var gjeldende for den ene fiskebestanden etter den andre og dermed lagt økt vekt på kortsiktige hensyn som økt fangst, og mindre vekt på langsiktige hensyn som forsiktighet, stabilitet og bærekraft.

Nå har Norge bestemt seg for å trappe opp og ensidig bestemt seg for å øke sin del av neste års sildekvote til 76 prosent av den anbefalte totalkvoten. I det siste har Norge hatt en kvote på 73 prosent, mens de hadde 61 prosent ifølge den avtalen som sist var gjeldende mellom kyststatene. Det er derfor ingen overdrivelse å påstå at den norske fiskeflåten er umettelig.

Lederne overtar

Forskernes anbefalinger spiller en viktig rolle når det gjelder regulering av fiske. Men der forskningen ender, er det lederne som overtar. For det er nemlig politikerne og embetsmenn på deres vegne som styrer og har ansvaret for fisket, ikke forskerne. 

Forskerne kan identifisere årsaker og følger og foreta en vurdering av ulike strategier for utnyttelse av fiskebestandene, beskatningsgrad m.m. I tillegg kan de opplyse om hvilken maksimal beskatningsgrad det er som oppfyller internasjonale minimumskrav med hensyn til den risiko som fiskebestandene er utsatt for. Innenfor de rammer som forskerne fastsetter, er det så en oppgave for lederne å velge den gunstigste måten under hensyn til de fordeler og ulemper som er kjent ved de måter som finnes. Valget er deres.

Sildebestanden peker ned

Det er så naturlig å spørre hvordan norske ledere har båret seg i så henseende når det gjelder pelagiske vandrende bestander i det nord-østlige Atlanterhavet. Det er det et raskt svar på: I senere tid har Norge med vekt å kortsiktige synspunkt presset fram en høyere beskatningsgrad og dermed økt fangst. 

Eksemplet med silda er det klareste når det gjelder dette. I de senere år har sildebestanden blitt betydelig redusert på grunn av dårlig rekruttering, og man har fått den ene dårlige årgangen etter den andre. Under slike forhold hadde man forventet at det ble lagt vekt på føre-var-synspunkt . Dessverre har Norge vært av en annen mening. Det er et tradisjonelt føre-var-synspunkt å redusere beskatningsgraden og dermed minke fangsten i betydelig grad når fiskebestanden reduseres slik at bestandsstørrelsen går under en gitt grense. Denne grensen kalles tiltaksgrensen for maksimalt langtidsutbytte (MSYB-trigger), og fastsettes for å gjøre det mulig for bestanden å vokse igjen.

Norge presset frem revisjon

Ifølge den forrige høstningsstrategien for silda ble tiltaksgrensen for maksimalt langtidsutbytte fastsatt til en bestandsstørrelse på 5 millioner tonn. Da bestandsstørrelsen gikk under denne grensen, presset Norge imidlertid frem en revisjon av høstingsstrategien, og i denne revisjonen gikk man etter krav fra Norge lenger i retning av den ytterste grense for de internasjonale minimumskriteriene. 

Umettelig norsk fiskeflåte

Tiltaksgrensen for maksimalt langtidsutbytte ble redusert til en bestandsstørrelse på 3,2 millioner tonn, og den generelle beskatningsgraden samtidig økt. Islands og andre forhandlingspartneres motstand førte dog til at man ikke gikk enda lenger når det gjaldt dette. Men på denne måten ble solide tiltak for en gjenreising av bestanden tatt av dagsorden, og fangsten kortsiktig økt i betydelig grad på bekostning av en bestandsøkning og med en tilsvarende økt risiko. Under slike forhold er en sånn endring av strategi som lenge har vært gjeldende, svært uheldig. Grunnen til at dette ble gjort er imidlertid og dessverre kun én: Den umettelige norske fiskeflåtens hunger.

Nordmenn må gå i seg selv

Norges ansvar er enda større siden de må være fullstendig klar over at på grunn av uenighet om fordelingen av retten til fiske, ville de sammenlagte kvotene for alle land, og dermed også fangsten - og ikke minst Norges egen - bli betydelig over det som høstingsstrategien tilsier. Med sin ensidige beslutning om å ta en enda større del til seg, slik jeg nevnte ovenfor, har Norges oppførsel ført til at dette har blitt et enda større problem.

Denne utviklingen viser hvilke problemer vi sliter med. Og alt dette har skjedd på samme tid som reduksjonen i bestanden har skapt stor bekymring. I denne brytningstiden har Norge imidlertid ikke vært villig til, som de dog plikter, å behandle på en rettferdig måte andre lands rett til fiske i de vestlige havområder dit fisken vandrer for fødeopptak om sommeren. Dette er det grunnleggende problemet for forhandlingene.

Jeg vil oppfordre nordmenn til å gå i seg selv, erkjenne problemet og engasjere seg i forhandlingene om de pelagiske vandrende bestandene med en ny og forbedret innstilling. Og i mellomtiden vil det være nyttig for Norge å tenke på en reduksjon av fiskeflåten.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42

Fremtidsrettet fiskerinæring

Leserinnlegg
27. juli 2020 09:43

Hjartesukk frå ein olding til sjøs

Leserinnlegg
26. juli 2020 09:05

Global status for fiskeri og akvakultur

Kommentar
25. juli 2020 13:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.