STOR FLÅTE: En flåteparade i Ålesund for noen år siden, viste litt av styrken og størrelsen i den norske pelagiske flåten. Nå ber Island om at den norske pelagiske flåten bygges ned for å få på plass internasjonale fiskeriavtaler mellom kyststatene i pelagisk sektor.Foto: Einar Lindbæk
STOR FLÅTE: En flåteparade i Ålesund for noen år siden, viste litt av styrken og størrelsen i den norske pelagiske flåten. Nå ber Island om at den norske pelagiske flåten bygges ned for å få på plass internasjonale fiskeriavtaler mellom kyststatene i pelagisk sektor.Foto: Einar Lindbæk

Islandsk fiskeriorganisasjon: En umettelig norsk fiskeflåte ødelegger for kvotefordelingen

Islandsk fiskeriorganisasjon mener norsk griskhet er årsaken til at kyststatene ikke blir enige om kvotefordeling på pelagiske fiskeslag.

Fiskeri
Einar Lindbæk
Telefon 70 15 57 69
Mobil 932 56 323
14. februar 2020 11:01Oppdatert:
17. februar 2020 13:44

Lederen for Fiskebåts søsterorganisasjon på Island, Heidrun Lind Marteinsdóttir i Fisheries Iceland, legger skylden på manglende enighet om fordeling av pelagiske ressurser på «den store og umettelige norske flåten». Det kommer frem i et leserinnlegg fra Marteinsdottir, som nylig var gjest på Fiskebåts årsmøte, og nå langer ut mot norsk pelagisk fiskeri og forvaltning.

- Island viser en frekkhet som er grenseløs og driver en historieforfalskning som nesten ikke fortjener å bli kommentert, svarer Audun Maråk i Fiskebåt.

Norge står i veien

«Norge har stått i veien for et vellykket samarbeid mellom land om fordelingen av retten til fiske etter de store vandrebestandene av pelagisk fisk i det nordøstlige Atlanterhavet: Sild, kolmule og makrell. Etter min mening ligger forklaringen i den altfor store fiskeflåten som Norge har, den umettelige fiskeflåten», skriver Marteinsdóttir.

Hun har samme rolle i den islandske organisasjonen som Audun Maråk har i norske Fiskebåt, som organiserer havfiskeflåten.

zoomFYRER LØS: Heidrun Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i den islandske fiskebåtorganisasjonen Fisheries Iceland.
FYRER LØS: Heidrun Lind Marteinsdóttir, administrerende direktør i den islandske fiskebåtorganisasjonen Fisheries Iceland.

Maråk slår tilbake:

- Island har en lang historie med å ta seg til kvoterettigheter uten at det er grunnlag for det i sonetilhørighet og andre relevante parameter for rettigheter til kvoter av fellesbestander. Det begynte for alvor med torsken i Barentshavet på 70 og 80-tallet hvor Island fikk rettigheter etter å ha drevet et uansvarlig og uakseptabelt fiske. Senere har de gjort det samme med kolmule, NVG-sild og makrell hvor de delvis har fått rettigheter og delvis har tatt rettigheter gjennom et fritt og ubegrenset fiske, sier Maråk.

Norge har stått i veien for et vellykket samarbeid mellom land om fordelingen av retten til fiske etter de store vandrebestandene av pelagisk fisk i det nordøstlige Atlanterhavet: Sild, kolmule og makrell

Heidrun Lind Marteinsdóttir, Fisheries Iceland

Han sier Island gjennomgående har fisket fritt og krevd andeler langt ut over rimelighetens grenser.

- Selv om Island er blitt tilbudt det doble av det de kunne ha forventet ut fra sonetilhørigheten i forhandlinger, har de takket nei til det og heller fisket fire ganger mer enn de hadde rett til å få, sier Maråk.

Flåtestørrelsen ikke problemet

Marteinsdóttir skriver i sitt innlegg at det vil være nyttig for Norge å redusere antall fartøy i den pelagiske havfiskeflåten.

Maråk avviser at størrelsen på den norske fiskeflåten er en forklaring på det uløste fordelingsproblemet.

- I motsetning til Island, ligger våre båter i ro i store deler av året fordi vi tilpasser aktiviteten til de kvoteandeler vi har. Vi bruker ikke flåtekapasiteten til å fiske på bekostning av våre yrkesbrødre i vest, sier Maråk som har klar beskjed til Island: 

 - Vi kommer ikke til å strukturere i Norge for at Island skal få større kvoter.

Norge nekter å anerkjenne

«Til tross for omfattende vandringer i dette havområdet og gode muligheter til fiske her, har Norge nektet å anerkjenne de krav som landene i vest har til en rettferdig kvote av disse fiskebestandene», fastslår den islandske fiskebåtlederen.

Det som har fått islendingene på krigsstien er at Norge ensidig har bestemt seg for å øke sin sildekvote til 76 prosent av den anbefalte totalkvoten. Norge har det siste hatt en andel på 73 prosent, mens de hadde 61 prosent siste det var enighet mellom kyststatene om fordelingen.

Norge utenom føre-var

Marteinsdóttir påpeker at forskernes anbefalinger er viktig i reguleringen av fisket, men at det politikerne og embetsverket som har ansvaret, ikke forskerne. Hun viser til at Norge har presset frem en høyere beskatningsgrad på NVG-silda og dermed økt fangst, på en bestand med stadig dårligere rekruttering. Føre-var-prinsippet er lagt til side.

Det eneste Audun Maråk er enig med sin islandske kollega om er at Norge har økt sin andel fra 61 til 76 prosent på totalkvoten av NVG-sild siden sist landene var enige om en fordeling for mange år siden.

Rettet opp på NVG-sild

- Dermed har vi rette opp i vårt reelle eierskap til NVG-sildebestanden ut fra sonetilhørighet. Vi er i dag nesten på det nivået vi skal være. Vi har markert oss på den mest typiske norske pelagiske bestanden, mens Island har tatt urimelige andeler på alle de tre store bestandene av kolmule, makrell og NVG-sild, sier Maråk som avviser at Norge har gått ut over rammene for forvaltningsregelen. 

Vi kommer ikke til å strukturere i Norge for at Island skal få større kvoter

Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt

 - Tvert imot, vi har sørget for en lavere beskatningsgrad enn det ICES anbefaler for å få til et optimalt langtidsutbytte, sier Maråk og minner om Norges rolle i oppbygging av NVG-sildebestanden.

zoomFISKEBÅT: Flåtestørrelsen i Norge er ikke et problem eller hinder for å få til internasjonale avtaler, sier Audun Maråk i Fiskebåt.
FISKEBÅT: Flåtestørrelsen i Norge er ikke et problem eller hinder for å få til internasjonale avtaler, sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Ber Norge erkjenne problemet

Det islandske fiskebåtlederen har en klar oppfordring til norsk pelagisk fiskerinæring:

«Jeg vil oppfordre nordmenn til å gå i seg selv, erkjenne problemet og engasjere seg i forhandlingene om de pelagiske vandrebestandene med en ny og forbedret innstilling. Og i mellomtiden vil det være nyttig for Norge å tenke på en reduksjon av fiskeflåten.», er oppfordringen slik det framgår av leserinnlegget.

Gjør ikke som Island

Maråk sier innspillet om flåtestørrelsen er nytt i Islands argumentasjon for sin fremferd i pelagisk sektor. Han er verken overrasket eller blir provosert av utspillet:

- Det handler ikke om flåtestørrelsen, men hvordan flåten benyttes, eller utnyttes for å fiske mest mulig av bestanden for å få største mulige andeler. Hadde vi vært like uansvarlig som Island og utnyttet flåtestørrelsen på samme måte, hadde det ikke sett bra ut for noen av de pelagiske bestander.

Møttes i høst - resultatløst igjen

Selv om det ikke har vært enighet om internasjonal fordeling av de pelagiske bestander mellom alle kyststater i mer enn ti år, møtes partene årlig til drøftelser. Sist Island og Norge satt med samme bord for å drøfte fordelingen var sent i høst sammen med de andre kyststatene, uten at det kom til en felles enighet.

I fjor beregnet Island seg en andel på 17,36 prosent av NVG-silda. Island har de siste årene økt kvoteandelen de siste årene med en begrunnelse i at de har fulgt den norske økningen av sin andel. I år har Island valgt å gå tilbake til sin gamle prosentandel på 14,51 prosent. Begrunnelsen for dette var at dette skulle åpne for en lettere forhandling om fordeling, slik det påpekes fra islandsk hold.

Positivt, sier Maråk

Audun Maråk sier dette om Islands reduserte andel i NVG-sildekvoten i år:

- Dersom den islandske regjering går på tvers av Fisheries Iceland og reduserer sine ensidge økninger på nvg-sild er det positivt, og forhåpentligvis et uttrykk for forhandlingsvilje. At Norge har satt opp sin andel er forankret vitenskapelig, og bør ikke påvirkes av at Island reduserer sin andel tilbake til utgangspunktet.

Maråk vil at Island også skal redusere sin andel av makrellen:

- Hvis Island også kan gå tilbake til sin tradisjonelle andel på makrell så ville det vært et positivt bidrag. Den var som kjent tilnærmet null. Makrellens sonetilhørigheten i tid og volum i islandske farvann tilsier en islandsk andel på rundt fem prosent, sier Maråk.

I kyststatsavtalen er det avsatt 15.6 prosent for å dekke inn andelene av makrell til øvrige nasjoner etter at EU, Norge og Færøyene har fått sine andeler.

- Island hadde muligheter til å få en svært god avtale og vesentlig høyere andel enn fem prosent, men så seg best tjent med fritt fiske. Denne muligheten er nå historie, spesielt etter at Russland har fulgt Islands eksempel og fisker nå mer enn 13 prosent av kvoten etter å ha hatt fem prosent. Ris til egen bak med andre ord, sier Maråk.

Fiskeribladet har bedt Marteinsdóttir om kommentar til saken. Hun henviser til leserinnlegget.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.