KLIMAVENNLIG: Villfanget fisk er mer klimavennlig og notfiske etter makrell trolig den mest klimavennlige av dem alle.Arkivfoto
KLIMAVENNLIG: Villfanget fisk er mer klimavennlig og notfiske etter makrell trolig den mest klimavennlige av dem alle.Arkivfoto

Villfanget fisk har lavere klimaavtrykk enn laks

Utfasing av kjølemiddel med stor klimapåvirkning, økning i flere fiskebestander og mer effektiv fangst fører til lavere klimautslipp fra fiskeriene. Men ikke for laks.

Klima
Nils Torsvik
Telefon 55 21 33 21
Mobil 932 56 325
7. februar 2020 15:55Oppdatert:
8. februar 2020 10:48

I et nytt oppdatert klimaregnskap fra Sintef for norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og krabbeviser forskningsstiftelsen at avtrykkene har gått ned for de fleste fiskeslagene fra 2009 til 2017.

Kan bli lavere

Klimasporet for torskefisk var på størrelse med det til laks i 2009, mens klimasporet til pelagisk fisk var lavere. De nye beregningene viser at det er blitt lavere for alle typer villfisk. Dette skyldes utfasing av kjølemiddel med stor klimapåvirkning, men også økning i flere bestander som har ført til mer effektiv fangst.

Men selv om fiskeri har et lavt avtrykk har de allikevel store muligheter for å redusere klimautslippet, viser rapporten til. Som eksempel peker forskerne på at hvis all torsk i dag ble fanget av fartøyene som fisker med høyest drivstoffeffektivitet, kan det samlede klimaavtrykket fra fisket til og med levering i Europa bli nær halvert.

Metoden de har brukt viser tydelig nedgangen i klimasporet for villfanget fisk og økningen for laks. 

Lavere enn kjøtt 

I studien har forskerne også sammenlignet klimasporet fra norsk sjømat med husdyr fra europeisk jordbruk. 

- Utvalget er gjort slik fordi norsk sjømat i hovedsak blir eksportert til det europeiske markedet, forklarer prosjektleder Ulf Winther fra Sintef Ocean i en pressemelding fra forskningsstiftelsen.

zoomSpesialrådgiver Ulf Winter i Sintef Ocean
Spesialrådgiver Ulf Winter i Sintef Ocean

Forskerne har målt klimasporet fra sjømat mot det produktet som har høyest klimaspor; kjøtt fra storfe. Norsk oppdrettslaks har et utslipp ved levering til slakteanlegg som er 20 prosent av storfe, og både reker og laks ligger mellom kylling og svin. 

- Villfanget fisk har lavest klimaavtrykk i denne sammenligningen, men det er verdt å merke seg at det er en betydelig variasjon i klimaavtrykket for sjømatproduktene ut fra om man ser på beste eller dårligste prestasjon, vises det til i rapporten.

Viktig for næringen

- Vi har nå kartlagt hvor klimafotavtrykket er størst for sjømat, på veien til matbordet. Sjømatnæringen er en av Norges viktigste næringer, og denne kunnskapen er avgjørende for å få til en bærekraftig og lønnsom utvikling - og for oppfølging av Klimakur 2030, sier Erik Skontorp Hognes i Asplan Viak.

For å kunne sammenligne klimaavtrykket over tid, uten å bruke store ressurser til å beregne klimasporet hver gang, har forskerne utviklet en forenklet metode for å følge utviklingen. 

- Vi har valgt ut de viktigste faktorene som påvirker klimaavtrykket innen fiskeri og oppdrett av laks, sier Winther som understreker at uansett metode som benyttes, er de helt avhengige av at alle aktører i fiskeri- og havbruksnæringen samler inn gode data og bearbeider dem slik at de kan benyttes i beregningene. 

Stor oppmerksomhet

Det har vært stor oppmerksomhet rundt tallene fra den forrige rapporten i 2009, og mange har etterlyst en oppdatering forteller Winther. Analysene er gjort ved hjelp av en livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment, LCA). 

- Dette er et verktøy som brukes for å visualisere hvilke påvirkninger forskjellige produkter kan ha på natur og miljø og hvor og hvordan man kan redusere miljøpåvirkningen fra produktene, sier han.

Det har spesielt vært knyttet spenning til om klimasporet til laksen har endret seg. Siden 2009 har det vært stor vekst i oppdrett av laks og anleggene er blitt større med mer avansert utstyr og spesialiserte fartøy. 

Økende problemer

Med veksten i havbruksnæringen, har næringen også fått et økende problem med økt dødelighet og redusert vekst på grunn av lakselus og sykdommer. Disse utfordringene har resultert i økt fôrforbruk, økt behov for behandling med bruk av service- og brønnbåter og produksjon av legemidler og rensefisk som benyttes til behandling av lakselus. 

Økt dødelighet fører til dårlig utnyttelse av fôret fordi man produserer og bruker fôr til mere fisk enn man får høstet.

-I løpet av de siste ti årene har det skjedd en forskyvning i fiskedietten mot et fôr som er om lag 70 prosent plantebasert, en utvikling som ikke nødvendigvis er positiv sett fra et klimaperspektiv, hvis det som erstatter marine råvarer er brasiliansk soya. 

- Endring i sammensetning, av fôret utgjør det største potensialet for å redusere laksens karbonavtrykk, sier Ulf Winther. 

I den nye analysen har forskerne tatt med effekten på klimautslippet fra endring i arealbruk (land use change, LUC) i produksjon av soya og effekten av mikroingredienser, noe som også har bidratt til at klimasporet til laksen har økt. 

Kan redusere utslippet 

I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å redusere klimagassutslipp for oppdrett av laks. 

- Det handler om å få mer av laksen som produseres frem til forbruker, endre sammensetning av fôr og bedre fôrutnyttelsen. Sikre full bruk av biprodukter i hele distribusjonskjeden. Minimere transportbehov og finne alternativer til flytransport. Økt energieffektivitet og overgang til fornybare energikilder er også identifisert som forbedringsområder. 

- Potensialet for forbedring er stort, hvis utvalgte tiltak gjennomføres så kan utslippene nærmere halveres, heter det i rapporten.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...