VOSSO: Laksefisker Ole Kristian Skorve på forsøksfiske i Vosso.Foto: Anne Rivenes
VOSSO: Laksefisker Ole Kristian Skorve på forsøksfiske i Vosso.Foto: Anne Rivenes

- Ofrer vi villaksen på kraftens alter?

Størsteparten av utbyggingen til vannkraftanlegg har foregått med begrenset kunnskap om mulige skadevirkninger, langt mer begrenset enn den kunnskapen vi har i dag.

 Vi har nå anledning til å be om revisjon av konsesjonsvilkårene til kraftselskapene for å imøtekomme ny kunnskap. En opplagt negativ effekt av kraftutbygging er påvirkningen på fiskebestander i vassdragene. Dette er allerede tatt inn i de fleste konsesjonsvilkår. 

For eksempel kan forvaltningen stille krav om at en kraftprodusent som foretar naturinngrep i et vassdrag (regulanten) iverksetter kompenserende tiltak som utsett av yngel og smolt. I dag vet vi at vannkraftutbyggingen har hatt mye større negativ påvirkning på villaksen enn det vi opprinnelig antok.  

zoomNils-Inge Hatland, tidligere styreleder i Vossolauget
Nils-Inge Hatland, tidligere styreleder i Vossolauget

Tungt å fordøye

 Det naturlige habitatet til fisken har blitt totalt endret. Disse endringene går på tvers av tilpasningene villaksen har gjort igjennom tusener av år. For at villaksen skal kunne bringe slekten videre i et bærekraftig antall med høstbart overskudd, er den avhengig av et vassdrag som har nok vann, riktig temperatur til riktig årstid og god vannkjemi. Erkjennelsen av at vår grønne kraftproduksjon har svært negative effekter for villaksen er tung å fordøye - både for kraftbransjen og for staten (Statkraft). 

Dette er i særdeleshet en vrien nøtt for Klima- og miljødirektoratet, som svarer for begge parters behov. Villaksen er truet i flere vassdag. Vossolaksen var nær utryddet tidlig på 1990 tallet, og ble fredet fra 1992. Etter dette er betydelige offentlige midler brukt, og det er lagt ned stor innsats i intensiv forskning, for å finne årsakene til bestandskollapsen.

Høy dødelighet

 Det eneste som har gitt resultat i form av tilbakevandrende laks til Vosso er sleping av smolt ut til kysten. Slepingen ga rikelig med gytefisk over flere år, som resulterte i økning av yngel og smoltproduksjon i vassdraget. Normalt sett ville dette gitt en kraftig økning i mengden tilbakevandret laks i de påfølgende år. Dette er dessverre ikke tilfellet i Vosso. Studier gjennomført av Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås viser høy dødelighet på utvandrende smolt når den passerer Evanger kraftverk. Det kan være forklaringen på problemene med å reetablere bestanden. 

Smolten kommer seg ikke ut i sjøen. Etter disse funnene foreslo NMBU oppfølgende studier med stenging av kraftverket i smoltutvandringsperioden (typisk to til fire dager). Dette er funn som bør følges opp. Forskningsinstituttet NORCE (LFI - Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske) har helt siden bestandskollapsen, på oppdrag fra forvaltningen, ledet forskningsarbeidet knyttet til gjenreisning av Vossolaksen. 

Ofrer villaksen

Parallelt med dette inngikk NORCE i 2007 en samarbeidsavtale med BKK, regulanten som eier Evanger kraftverk, om forskning i dette vassdraget. Det kan virke som denne tosidighet har vært til hinder for en effektiv og proaktiv aktivitet i prosjektet. De nasjonale forskningsetiske komiteene har i sine forskningsetiske retningslinjer beskrevet slike tilfeller under punkt 6. Habilitet: «Habilitet dreier seg om å unngå sammenblandinger av roller og relasjoner som kan gi rimelig mistanke om interessekonflikter.» 

Med tanke på at det er påpekt mulige negative faktorer som ikke er nærmere undersøkt, og vi kan heller ikke se at man har tatt konsekvensen av ny kunnskap, kan dette i realiteten bety at vi ofrer villaksen på kraftens alter. Dette er et etisk valg som myndigheter og kraftselskaper må kunne stå inne for. I tillegg til at vi skal oppnå klimakrav, har Norge også et stort forvaltningsansvar for den atlantiske laksen. I en slik sammenheng fremstår nedstengning av kraftverket i to til fire dager, slik NMBU har foreslått, som et lite offer.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Barentshavet: Vårt arvesølv eller oljesøl?

Kommentar
23. februar 2020 19:05

Bærekraftig transport bør skje sjøveien

Leserinnlegg
23. februar 2020 10:05

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Kommentar
22. februar 2020 16:55
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...