ENERGIBEHOV: Hvis man virkelig ville oppnå å bli sett på som et fremoverlent land i klimapolitikken, så burde vi heller sette et tidspunkt for når Norge skal fase ut olje- og gassproduksjonen.Illustrasjonsfoto: Tommy Ellingsen
ENERGIBEHOV: Hvis man virkelig ville oppnå å bli sett på som et fremoverlent land i klimapolitikken, så burde vi heller sette et tidspunkt for når Norge skal fase ut olje- og gassproduksjonen.Illustrasjonsfoto: Tommy Ellingsen

Norges rolle som energiprodusent og mye tull som følger rundt temaet

Jeg har tidligere her i Fiskeribladet skrevet om klimautfordringer, klimaskam, fangst og lagring av karbon og vindmøller. Denne gang skriver jeg om utfordringer som gjelder verdens energibehov og nasjonale dilemmaer rundt dette.

Kronikk
Skrevet av9. februar 2020 10:34

Personlig mener jeg som klimaforsker at vi står ovenfor kjempestore utfordringer knyttet til klimaendringer som i all hovedsak skyldes utslipp av klimagasser både i atmosfære, biosfære og i havet. Men det er ikke helt dette jeg skal adressere her. Men etter hvert komme inn på noen dilemmaer rundt norsk politikkutforming fordi vi er et energiproduserende land.

Verden står ovenfor store utfordringer knyttet til å levere nok energi. Energimiksen i dag er slik at cirka 78 prosent av all energi som forbrukes genereres av fossile energikilder: Olje, gass og kull. Verdens behov for energi øker fra år til år. 

Enormt energibehov

Vi forbruker cirka 10 ganger mer energi i dag i forhold til for 100 år siden. Det er kanskje ikke så forunderlig. Økt befolkning, vekst og stadig nye energikrevende løsninger får energibehovet til å eksplodere. Likevel er det slik at nær en milliard mennesker (850.000.000) ikke har tilgang til elektrisitet i 2020. Andre utfordringer er at digitalisering krever mer og mer energi. Dette fordi datalagring, nett-trafikk og tungregning er veldig energikrevende, og man antar at de neste 5-10 årene vil nettopp dette legge beslag på 10-20 prosent av all tilgjengelig energi i verden. Vi kan knapt forestille oss de endringer og utfordringer vi står ovenfor i rimelig nær fremtid. Men vi vil trenge tilgang til energi.

Fornybar energi

Det Internasjonale Energi Byrået (IEA - International Energy Agency) gjør årlige analyser rundt disse problemstillingene. I slutten av 2019 så kom de ut med en rapport (Energy Outlook) der de legger prognoser for både kraftbehov, og hvordan de ser for seg energimiksen mellom de ulike kraftkilder frem mot 2040. Altså 20 år frem i tid.

 I sine scenarioer legger de til grunn en årlig vekst på 1 prosent hva gjelder det globale kraftbehovet. Så har de analysert hva som ligger til grunn, hva de kaller «Stated Policies Scenario», som i hovedsak er alle lands ambisjoner om å nå klimamål og reduksjon av klimagassutslipp. 

De kommer i hovedsak frem til at i volum, så vil vi forbrenne omtrent like mye olje og kull (selv om dette går ned i prosent), og de legger til grunn en økning i bruk av gass. Dersom alle land ikke kommer opp med mer ambisiøse planer for reduksjon i bruk av fossile brennstoffer, så vil vi ikke redusere klimagassutslippene vesentlig frem mot 2040. Fordi vi vil ha et betydelig større behov for energi i 2040, så vil energi som kommer fra hydrokarboner i prosent være redusert men i volum ganske likt dagens nivå, men at økningen i kraftbehov i all hovedsak dekkes inn i fornybar energi (vann, vind og sol) og etter hvert andre energikilder som Hydrogen med mer.

De som utdannes verden over i dag, vil være den generasjon som tar oss i nullutslipps-verden. Norge bør stoppe å produsere olje lenge før dette

Hvor er Norge i dette bildet?

Vi leverer energi nær sagt på hele energimiksen. Norge eksporterer olje og gass som utgjør henholdsvis 2 prosent (råolje) og 3 prosent (gass) av hele verdensmarkedet. Det høres kanskje ikke så mye ut, men vi er også bare en forsvinnende liten del av verdens befolkning. Vi produserer også kraft gjennom vind og vann, og til og med en liten andel kullkraft på Svalbard.

Jeg mener ikke at Norge øyeblikkelig skal slutte å være et olje- og gassproduserende land, nettopp fordi energimiksen fortsatt krever tilgjengelighet innen alle former for energiproduserende kilder. Selv om det kanskje ikke ser så lovende ut i IEA sine analyser frem mot 2040 så er det likevel en holdningsendring knyttet til hvordan verden skal sikre tilgang til energi. 

Politikken henger etter

Fornybardelen av energimiksen er allerede i endring. Teknologien er på plass. Det begynner å bli konkurransekraftig i forhold til pris mot fossile energikilder. Analyser rundt dette viser at næringslivet og private investorer driver fornybardelen av energimiksen så raskt fremover, at de helt overgår nasjonal politikkutforming knyttet til disse spørsmål. 

Politikken henger etter, og dette setter opp noen av de store dilemmaer. For eksempel så velger nå Equinor å investere store summer på å erstatte gassturbiner på plattformer for å bringe fornybar kraft fra fastlandet ut til sine installasjoner. Dette fordi det vil ta bort deler av det nasjonale karbonfotavtrykket slik at karbonregnskapet for oljeproduksjon går ned, og det samme med det nasjonale regnskapet for CO2 går ned. For dette er karbon vi må legge inn i nasjonale regnestykker. Derfor vil Equinor kunne bidra til å nå klimamålene i Norge.

Blendes av Equinors planer

Det som skjer i istedenfor er at den gassen som gikk til kraftproduksjon på plattformene nå er gass som kan selges på verdensmarkedet, men det forsvinner fra våre regnestykker. Og som sagt over, utsiktene for gassbehov i verden er økende, og derfor er dette for Norge og Equinor en vinn-vinn situasjon, men overhodet ikke i et globalt perspektiv.

 Istedenfor tar vi ut ren kraft til å drive offshore-installasjoner, en kraft som ellers kunne blitt tilbudt på et nordisk/europeisk marked. Jeg har sett mange argumenter knyttet til dette dilemma, som forsvarer dette. Til og med deler av klimaorganisasjonene lar seg blende av Equinor sine planer, men dette er bare ikke lurt i et lengre perspektiv. Jeg mener at man kan forsvare Norge sin posisjon som olje- og gassproduserende land, uten å måtte gjøre dette. 

Nullutslipps-verden

Hvis man virkelig ville oppnå å bli sett på som et fremoverlent land i klimapolitikken, så burde vi heller sette et tidspunkt for når Norge skal fase ut denne aktiviteten. Jeg er så sikker på at den olje (og kanskje gass) verden trenger i et 50 års perspektiv er nær ingenting. De som utdannes verden over i dag, vil være den generasjon som tar oss i nullutslipps-verden. Norge bør stoppe å produsere olje lenge før dette, fordi det vil sinke oss i utvikling av å være energiprodusent til Europa innen fornybar kraft. Jeg vedder på at dette blir faktum. Noen som vedder imot?

I denne sammenheng har vi andre diskusjoner som helt er satt ut av langtidsperspektiv tenkning. I dag er det politiske partier som varsler kamp mot kraftledninger over til Storbritannia. Dette ut fra et perspektiv av at dette kommer til å være ugunstig prismessig for Norge. Ja, kanskje det - men det er dette som er fremtidens løsninger. 

Dersom Norge fortsatt skal være en kraftprodusent, og da innen fornybar energi, så trenger vi disse kraftledningene. Dette kan bli Norges nye industrieventyr. Det er dette vi kan tjene penger på i fremtiden som erstatning for eksport av olje og gass.

 Men sitter vi mette og fornøyde, og lar pengene renne inn fra olje og gass så lenge det varer, så kommer denne muligheten til å være tapt. Her er andre nasjoner veldig proaktive, men ingen har de forutsetninger som oss til å bli ledende innen fornybar kraft. Jeg gråter over at vi ikke tar denne muligheten, og at vi holder på med tull og tøys om å bruke fornybar kraft til å drive oljeproduksjon.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.